Psykiatri og jus
Jacob Jorem har alltid hatt mange interesser. Underveis i medisinstudiet bestemte han seg for også å begynne på jus. Et stykke ut i LIS-løpet ble jusstudiet fullført. Det er kanskje ikke så overraskende hva som er Jacobs faglige hovedinteresse.
- Jeg er spesielt interessert i problemstillinger i skjæringspunktet mellom psykiatri, jus og etikk. Samtykkekompetanse treffer derfor godt. Det er også temaet for doktorgraden min.
Jacob er godt i gang med doktorgradsarbeidet ved Senter for medisinsk etikk. Temaet han forsker på er betydningen av å innføre manglende samtykkekompetanse som vilkår i psykisk helsevernloven og hvordan kompetansevurderinger gjøres.
- Vi har gjennomført intervjuer med pasienter, pårørende, psykologer, psykiatere, fastleger, jurister i kontrollkommisjoner og hos Statsforvalteren om deres erfaringer med endringene i psykisk helsevernloven i 2017. Alle de tre planlagte artiklene er kvalitative. For tiden analyserer vi de transkriberte intervjuene og skriver artiklene. Det er et veldig interessant arbeid.
Erfaring fra byråkratiet
Før han flyttet til New York, var Jacob sekretariatsleder i Samtykkeutvalget. Utvalget var ledet av psykiater Øystein Mæland, og leverte sin rapport i juni i år.
- Der var en veldig lærerik prosess. Utvalget hadde et omfattende mandat, og fikk mange innspill underveis i prosessen. Utvalget gjorde et betydelig arbeid for å svare ut mandatet.
Arbeidet med Samtykkeutvalget er noe av det mest spennende Jacob har vært med på. Han opplever at han har fått være med å bidra til noe som kan få betydning for psykisk helsevern i årene som kommer.
- Sekretariatets oppgave var å legge til rette for utvalgets arbeid. Vi var tre i sekretariatet med ulik kompetanse og klarte å spille hverandre gode. Sammen med utvalget sammenfattet vi blant annet forskning om samtykkekompetanse og oppdaterte tvangstall.
Jacob opplevde at hans kliniske erfaring kom godt med i arbeidet med utvalget.
- Som lege og psykiater får man mye erfaring med å jobbe prosessrettet. Klinisk erfaring bidrar også til forståelse for den komplekse virkeligheten samtykkevilkåret virker i.
Psykodynamisk orientert byråkrat
I løpet av de siste årene har Jacob også fått praktisk erfaring med jus i Helsedirektoratet.
- Jeg jobbet blant annet med klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern og fortolkninger av psykisk helsevernloven. I klinikken kan jo byråkratiet oppleves langt unna. Men min erfaring er at det er et stort engasjement for psykisk helsevern blant helsebyråkrater, og en betydelig interesse for hvordan den kliniske hverdagen oppleves.
Jacob synes at vekslingen mellom å jobbe som psykiater, byråkrat og forsker, er givende. Fremover ønsker han også mer klinisk erfaring.
- Det å utvikle seg som psykiater er jo en livslang prosess. Så jeg har tro på at ulike erfaringer kan bidra til bedre forståelse for den sammensatte psykiaterrollen. Jeg er særlig opptatt av psykodynamisk psykoterapi, og håper å kunne jobbe mer med det fremover.
New York, Woody Allen og Freud
Interessen for psykoterapi er stor blant newyorkere. I løpet av tiden i New York har han erfart at mange er opptatt av Freud, og gjerne snakker om psykiatri og psykoterapi.
- Det virker som mange newyorkere går i terapi. Ikke ulikt inntrykket man kan få fra Woody Allens filmer.
Noen tankevekkende opplevelser om terapi har han også hatt.
- En mann viste meg et bilde av terapeuten sin. «Ser du noe spesielt ved henne», spurte han. Jeg så et bilde av en dame som holdt hunden sin. «Botox», sa mannen og pekte på ansiktet til terapeuten. Han spurte meg om han burde si noe om det til terapeuten. «Jeg kommer ikke videre i terapien på grunn av det».
Terapeutens handlinger som privatperson kan komme inn i terapirommet når kroppen endres. Samtidig berører spørsmålet det asymmetriske forholdet mellom terapeut og pasient.
- Det kan være vanskelig å ta opp, og vil nok oppfattes ulikt av terapeuter. Samtidig var det tydelig at det i hvert fall påvirket terapien for denne mannen.
Manglende velferdsordninger
Ifølge Jacob, er New York en by full av kontraster.
- Det er mange hjemløse personer blant alle skyskraperne. Flere av dem virker preget av psykosesymptomer. Det er trist å se at de ikke får hjelp, og går rundt i gatene og på t-banen. Ikke langt unna ligger noen av verdens beste sykehus. Systemet her fanger i begrenset grad opp mennesker som faller utenfor. Det er skyggesiden av den individualiserte kulturen som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet.
Samtidig kan manglende velferdsordninger bidra til mer fellesskap. Blant annet er mange newyorkere rause med gatemusikanter og tiggere.
- Mitt inntrykk er at mye i New York handler om individet og selvrealisering. Blant annet er motebildet i byen vanskelig å beskrive fordi alle gjør sin egen greie. Og de fleste ønsker sin egen variant når de bestiller noe å spise. Samtidig søker mange fellesskap. Når folk hører at jeg er psykiater, forteller de meg gjerne livshistorien sin. New York er en by med mange ensomme. Kollektiv ensomhet er jo også en form for fellesskap.
USA og Norge
Jacob opplever at en del amerikanere er mer opptatt av politikk på delstatsnivå enn den polariserte nasjonale politikken. New York er tradisjonelt en demokratisk delstat, og preges av venstreorienterte velgere.
- Mange jeg møter er overrasket over hvor mye vi i Norge får med oss av det som skjer i amerikansk politikk. Det sier litt om den sterke påvirkningen USA fortsatt har på Norge.
I USA er tvangslovgivningen i psykisk helsevern forskjellig for hver delstat. New York endret nylig sin tvangslovgivning.
- Personer som ikke kan ta vare på seg selv på grunn av en psykisk lidelse, kan nå henvises til tvangsinnleggelse i New York. Lovendringen kom for bedre å kunne håndtere psykiske lidelser blant hjemløse personer. De fleste jeg snakker med her er skeptiske og synes ikke at staten skal kunne bestemme slik over enkeltmennesker.
Jacob har også vært i kontakt med en fengselslege på Rikers Island, New Yorks hovedfengsel.
- USA er det landet i verden med høyest antall innsatte. For en del av dem, er det å komme i fengsel den eneste måten å få tilgang til helsetjenester på. Samtidig bruker USA mer penger på helse per innbygger enn noe annet land. Manglende tilgang til helsetjenester er likevel realiteten for en del amerikanere.
Forskningsoppholdet
Beskyttelsen av individets rettigheter står sterkt i den amerikanske rettskulturen. I USA har samtykkekompetanse vært en del av helselovgivningen i en årrekke, og det har vært forsket mye på temaet.
- Professor Paul Appelbaum ved Columbia University er en nestor på feltet, og det er han jeg er så heldig å få jobbe med mens jeg er her. Han har blant annet gjort viktig forskning på hvordan samtykkekompetanse vurderes, som danner grunnlaget for FARV som vi kjenner i Norge.
Mye av arbeidsdagen går med til analysearbeid og artikkelskriving.
- Analyse- og skrivearbeidet kunne jeg også ha gjort hjemme. Her ved Columbia får jeg være en del av noen av verdens fremste forskningsmiljøer. De forsker på mye interessant, og jeg har stort utbytte av foredrag om blant annet psykiatri, helsepolitikk, folkehelse og helserett. I tillegg deltar jeg på ulike seminarer, og presenterer forskningen min for andre. Jeg føler meg veldig heldig som får muligheten til å være her.
Å bo i New York og bli bedre kjent med USA gir nyttige perspektiver på livet hjemme, ifølge Jacob.
- New York slutter aldri å fascinere og inspirere. Ved siden av forskningen, er kulturtilbudet her unikt med teater, musikk og kunst i verdensklasse og kulinariske opplevelser på hvert gatehjørne. Det å bo i USA gir mange perspektiver på livet hjemme. Jeg ser frem til å fortsatt bli fascinert og inspirert i løpet av det kommende året.
