Behov for psykiatere i retten
Helsedirektoratet (Hdir) henvendte seg nylig til Norsk psykiatrisk forening på grunn av behov for flere fagkyndige meddommere. Dag Erlend Reite og Tord Fagerheim fra Hdir stilte i et styremøte for å fortelle mer.
- Det finnes en liste over psykiatere som er villige til å ta slike oppdrag, men den er gammel og utdatert. Listen er antagelig ikke representativ for dagens psykiatriske fagmiljøer når det gjelder for eksempel alder og kjønn, sier Dag Erlend Reite, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Tord Fagerheim, jurist og seniorrådgiver i samme avdeling i Helsedirektoratet, supplerer:
- Vi har vært i kontakt med flere tingretter, og tilbakemeldingene er de gjerne vil ha en ny liste både for å sikre større bredde og fordi den utdaterte listen gjør det vanskelig finne psykiatere.
Behovet for psykiatere som fagkyndige meddommere er til stede i saker der pasienter har klaget på tvungent psykisk helsevern (TPH) til kontrollkommisjonen (KK) og ikke fått medhold. Etter avslag i KK har pasientene så gått til søksmål mot staten med et ønske om rettslig overprøving. Disse søksmålene behandles av tingrettene. Hvis pasientene ikke får medhold i sine klager, kan avgjørelsene ankes til lagmannsretten.
Psykiateres kompetanse er ønsket
Dag Reite forteller at det er et spesielt ønske om at nettopp psykiatere er fagkyndige meddommere i saker hvor det klages på TPH, noe som bekreftes av
tingrettsdommer i Oslo tingrett, Ola Berg Lande. Lande understreker at det ikke står i loven hvilken faglig bakgrunn den fagkyndige skal ha, annet enn at vedkommende må ha fagkyndighet tilpasset saken, men at domstolen av flere grunner vanligvis vil ønske å oppnevne en psykiater.
- De fleste klagesaker forutsetter at retten mener noe om farmakologi i tillegg til diagnoser og helsetilstand for øvrig, og da er det en fordel å ha med en lege. Før tvangsvedtaket skal pasienten dessuten alltid undersøkes av to leger. Også deres vurderinger vil være gjenstand for prøving av retten, og det er i den sammenheng ofte behov for en lege i dommerpanelet, forteller han.
I noen saker vil også medikamentell behandling uten pasientens samtykke være en del av saken.
- I saker som involverer tvangsmedisinering oppnevnes stort sett alltid en psykiater. Psykiaterne har best forutsetninger for å vurdere hvordan aktuell medisinering påvirker saksøker, det vi si pasienten, og ikke minst hvilken utvikling saksøker vil få ved seponering av aktuell medisinering eller oppstart av ny medisinering, sier tingrettsdommeren.
Lande forteller at også i saker uten tvangsmedisinering ønsker domstolen å få oppnevnt en psykiater, selv om det da også kan være aktuelt å oppnevne en psykologspesialist med klinisk erfaring innen psykiatri.
- Vi ønsker psykiater fordi det i mange saker kan være et betydelig samspill mellom somatiske og psykiske lidelser, som psykiatere kanskje vil ha et bedre blikk for enn psykologer. Erfaring med og evne til å differensiere somatiske og psykiske lidelser vil gjennomgående være svært nyttig for retten.
Lars Lien, leder i Npf er glad for at både Hdir og domstolen er tydelige i ønsket om psykiaterkompetanse.
- Som psykiatere har vi kompetanse til å gjøre en helthetlig vurdering.
Ut over å være godkjent spesialist i psykiatri, er det noen andre ferdigheter psykiatere bør ha for å egne seg som fagkyndige dommere.
- Å ha relevant klinisk erfaring fra det feltet som skal vurderes er viktig. Å ha jobbet på et DPS eller en institusjon, og vært faglig ansvarlig etter psykisk helsevernlovens §1-4 i løpet av karrieren er en fordel, sier Tord Fagerheim.
Lande legger til:
- Ut over en spesialisering i psykiatri tenker jeg det kommer litt an på saken. Men det vil være nyttig at den fagkyndige dommeren har erfaring med alvorlige sinnslidelser, psykofarmaka og oppdatert kunnskap om behandlingsmåter og -tilbud for alvorlige sinnslidelser.
Psykiaterens rolle som dommer
Tingrettsdommer Lande forteller at psykiaterens vurderinger har stor betydning ved utforming av dom i klagesakene, men at det ikke er selvsagt at domsavgjørelsen ender med samme vurdering som psykiaterens.
- De tre dommerne er likestilte og avgir hver sin stemme under rådslagningen. Det er derfor ingen automatikk i at den fagkyndige dommeren «vinner frem» med sine synspunkter, heller ikke de helsefaglige vurderingene. Men beslutningen tas etter felles diskusjoner og i praksis vil fagdommeren og lekdommeren lytte med betydelig interesse til det den fagkyndige sier. Hele poenget med å ha en fagkyndig er jo nettopp at vedkommende kan noe de andre dommerne ikke kan. I de alle fleste sakene vil derfor den fagkyndiges vurderinger tillegges betydelig – ofte helt avgjørende – vekt, sier han
Økt behov for fagkyndige meddommere
Både Ola Berg Lande og Åsa Bech, som også er tingrettsdommer i Oslo tingret, ønsker seg flere psykiatere på lista.
- I klagesakene følger det direkte av loven at retten skal settes med en fagdommer (jurist), en lekdommer og en fagkyndig. Bakgrunnen for at det skal være en fagkyndig dommer er at tvangsvedtakene prøves fullt ut, noe som innebærer at retten bl.a. skal overprøve de helsefaglige vurderingene som er gjort. Retten må altså gjøre selvstendige vurderinger av saksøkers, altså pasientens, psykiske helse og behandlingsløp – og svært ofte også om både potensiell og aktuell virkning av medisinering. For å treffe gode avgjørelser i disse viktige sakene er vi helt avhengige av å ha både helsefaglig spisskompetanse og ikke minst praktisk erfaring i dommerpanelet. Uten fagkyndighet er det også en fare for at domstolen i praksis ikke vil føre noen reell kontroll med kontrollkommisjonens vedtak, men snarere akseptere de medisinfaglige vurderinger som er gjort tidligere, forteller Lande.
Lande får støtte av Bech.
- Det er helt avgjørende for rettsikkerheten til både pasientene det gjelder, og for samfunnsvernet, at kompetente psykiatere tar på seg slike oppdrag. Jeg har flere ganger sett eksempler på at sviktende fagkyndighet kan bidra til feilaktige vurderinger i retten. Det er beklagelig, sier hun.
Bech understreker at retten har behov for at det er mange psykiatere som tar på seg slike oppdrag for å sikre tilstrekkelig uavhengighet til både domstolen og til behandlingsapparatet.
- Jeg vil oppfordre så mange som mulig til å ta på seg slike oppdrag. Sett opp mot den svært viktige funksjonen den fagkyndige har, håper jeg at slike oppdrag kan være overkommelig for flere enn de som står på listene i dag.
Praktiske forhold knyttet til å være dommer
Psykiater og nestleder i Norsk psykiatrisk forening, Solveig Klæbo Reitan, har erfaring med å være fagkyndig meddommer i retten. Hva har gjort at hun har sagt ja til slike oppdrag?
- En pasientens rettssikkerhet når han eller hun er underlagt tvungent vern, er helt essensiell. For at den skal ivaretas, må det være en psykiater blant dommerne. Jeg anser det derfor som en samfunnsplikt for meg som psykiater å stille opp når ikke noe annet hindrer meg i det. I tillegg til at det oppleves meningsfullt, er det også interessant og lærerikt.
I en travel hverdag som kliniker, vil omfanget av arbeidet når det kommer til tidsbruk ha betydning for mange psykiatere.
- Tidsbruken varierer selvsagt litt fra sak til sak, men vanligvis bruker jeg en kveld på lesing av sakspapirer på forhånd. Når saken behandles i retten, tar det ofte en arbeidsdag. Etterarbeidet tar noen timer med lesing og kommentering på utkastet til dom, og så er det domskonferanse som vanligvis tar en time. Den kan være på teams eller fysisk. Totalt bruker jeg vel mellom ti og femten timer på en sak.
De timene som brukes på arbeid for retten honoreres etter statens salærsatser for retten. Kostnader for reise og kost dekkes også.
- Jeg søker enten permisjon uten lønn fra jobben eller bruker en feriedag på å sitte i retten. Forberedelser og etterarbeid gjør jeg utenom vanlig arbeidstid. Min erfaring er at arbeidsgiver er positiv til slik arbeid og oppfatter det som en viktig del av samfunnsoppdraget.
Dag Erlend Reite utdyper:
- Fagkyndige meddommer får godtgjørelse tilsvarende offentlig salærsats, og dessuten kost og reisegodtgjørelse i samsvar med statens satser. Det er tapt arbeidsfortjeneste som skal godtgjøres. Om man er fast ansatt og arbeidsgiver ikke trekker i lønn får man ikke godtgjørelse for disse timene.
Andreas Ringen er psykiater og direktør for klinikk psykisk helse ved Oslo universitetssykehus. Han mener arbeidsgivere bør stille seg positiv til at overleger tar oppdrag for retten.
- Ledere i spesialisthelsetjenesten bør i utgangspunktet være positive til at viktige samfunnsoppgaver i domstolene kan løses. Noen ledere på steder med tynn bemanning kan nok oppleve praktiske utfordringer, men denne type erfaringer kan være faglig og personlig berikende for spesialistene og muligheter til å ta på seg denne type oppdrag vil også antakelig kunne virke rekrutterende.
Å møte kolleger i retten
Som fagkyndig meddommer hender det at man må stille spørsmål, tildels kritiske, til kolleger om deres arbeid, selv om formålet med rettssaken er å finne ut om kriteriene for tunget vern er til stede der og da.
- Det er selvsagt ikke behagelig å være kritisk til kolleger, men skal pasienters rettssikkerhet i varetas, må det til, mener hun.
Solveig Klæbo Reitan mener at psykiatere flest er faglig oppdatert og kjenner til psykisk helsevernloven og hvordan helse- og hjelpetjenestene fungerer.
- Kan man fatte vedtak etter psykisk helsevernloven, kan man også være fagkyndig meddommer. Av hensyn til pasientene må vi ta ansvaret for å stille slike spørsmål når det er nødvendig selv om det av og til oppleves ubehagelig. Vi er der for pasientenes skyld.
Hun har lært noe viktig av de juristene hun har jobbet sammen med.
- De kan stille kritiske spørsmål i en sak og være uenige inne i rettssalen. Det er ingen som er i tvil om at det er deres plikt å belyse alle sider av en sak. De respekterer imidlertid hverandre og snakker sivilisert som kolleger – også om helt andre ting - så snart de er ute av rettssalen. Her har vi både som akademikere og klinikere litt å lære.
Npfs anbefalinger
Solveig Klæbo Reitan mener at alle som kan, bør ta slike oppdrag.
- Jo mer erfaring man har, desto bedre er det. Når man har jobbet noen år etter ferdig spesialisering blir man erfaren og tryggere som fagperson. Da kan man bidra i retten.
Slik hun ser det, har de aller fleste psykiatere som arbeider med pasienter oppdatert kunnskap om de lidelsene den aktuelle pasienten kan ha, som gjerne er psykose eller bipolar lidelse.
Hun får full støtte av Lars Lien.
- Som leder av Norsk psykiatrisk forening vil jeg oppfordre alle klinisk arbeidende kolleger med litt erfaring å melde seg som fagkyndige meddommere. At pasienter kan klage til alle rettsinstanser på tvunget vern, både med og uten døgn, er viktig for deres rettssikkerhet og for oss som samfunn, sier Lars Lien.