«Fred er ei det beste, men at man noget vil»

Sitatet er hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons diktning, og er en god beskrivelse av engasjementet til styret i Norsk psykiatrisk forening. Med Lars Lien i ledelsen, er styret aktivt deltakende i den offentlige debatten. «Jeg tror ikke på noen måte at vi er de eneste som skal høres i debatten omkring medikamentell behandling, men jeg mener vi har en viktig stemme», sier han.
Bilde av Lars Lien.
Det har vært travle dager for leder av Norsk psykiatrisk forening etter at en kronikk om pilleskam kom på trykk i august. Foto: Anne Kristine Bergem.

Storm i et pilleglass?

Styret i Norsk psykiatrisk forening hadde den 11.august i år en kronikk i Aftenposten med overskriften «Pilleskam i psykiatrien er et alvorlig samfunnsproblem». Reaksjonene lot ikke vente på seg. I tillegg til kommentarer i sosiale medier, har det i tiden etter innlegget kommet en rekke tilsvar, både fra psykiaterkolleger, fagpersoner fra andre profesjoner og andre. Leder Lars Lien og resten av styret har blitt beskyldt for blant annet arroganse og aktivisme.

- Vi er opptatt av svært mange områder innenfor psykisk helse og psykiatri, men erfaringen viser gang på gang at det er når vi uttaler oss om medikamentell behandling at folk engasjerer seg. I tillegg til motinnleggene som kritiserer oss, har også kolleger, mennesker med egenerfaring og pårørende stått fram og uttrykt støtte for både at medikamentell behandling av og til er nødvendig og for at pilleskam eksisterer. Mange har også henvendt seg direkte til oss framfor å stå fram i media, da påkjenningen ved det er for stor.

Lars Lien har stor forståelse for at det finnes mennesker som har vonde erfaringer knyttet til medikamentell behandling og tvang i psykisk helsevern, og ønsker ikke på noen måte å bagatellisere deres erfaringer.

- Det er ingen tvil om at det finnes mennesker som ikke har hatt nytte av medisiner eller som har fått svært plagsomme bivirkninger. Det er beklagelig. Vi har heller aldri sagt eller ment at medikamentell behandling er den eneste veien til bedring, eller at alle bør ta medisiner. Vårt poeng er at mennesker med for eksempel psykoselidelser, maniske episoder eller alvorlige depresjoner ofte trenger medikamentell behandling med nevroleptika for å kunne ta imot andre behandlingstilbud.

Om bakgrunnen for å skrive kronikken, sier han:

- Noen har etterlyst tall, altså hvor mange som opplever pilleskam. For oss var ikke det et viktig poeng. Vi ønsket å løfte selve fenomenet. Men fra flere metaanalyser vet vi pasientenes holdninger til medikamenter er et av de viktigste årsakene til at de slutter eller ikke starter opp i det hele tatt. Og vårt spørsmål var derfor hvor pasientene møter disse holdningene eller stigma knyttet til bruk av medikamenter?

Lars Lien har også erfart at mange slutter med medisiner fordi de blir minnet om egen sykdom. Noen har møtt holdninger til medikamentbruk som er uttrykk for svakhet.

- For oss er hovedbudskapet at alle skal kunne ta gode informerte valg om bruk av medisiner. Det var det vi forsøkte å klare opp i vår kronikk nummer to og tre.

Men det er viktig for lederen av foreningen å understreke at han ikke er enig i at medisiner alltid er skadelig og at det er et mål i seg selv at færrest mulig skal bruke medikamenter.

- Ikke alle psykiatriske lidelser kan håndteres like bra uten medikamentell behandling. I første rekke snakker vi da om de mest alvorlige lidelsene. Når det er sagt, er både jeg og vi svært opptatt av bolig, økonomi, meningsfulle aktiviteter og andre viktige elementer i alle menneskers liv. Vi mener bare at de ikke er motsetninger mellom de ulike tiltakene. Du supplerer hverandre.

Nasjonale retningslinjer

I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, er legemiddelbehandling nevnt som et element:

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.

Det er et utgangspunkt at behandlingen til enhver tid skal bygge på faglig anerkjente og evidensbaserte metoder og tilnærminger. Graden av evidens vil variere blant behandlings formene som omtales, avhengig av tilgang på studier og erfaringsbasert kunnskap.

Lars Lien undrer seg over at enkelte kolleger ikke forholder seg til de nasjonale anbefalingene.

- Det er grundig arbeid som ligger til grunn for de nasjonale anbefalingene, og de bygger, som det står i retningslinjen, på faglig anerkjente og evidensbaserte metoder og tilnærminger. Selv om hver enkelt fagperson har ansvar for egen yrkesutøvelse, kan neppe alle som arbeider i psykisk helsevern ha mere inngående kunnskap enn fagmiljøene som står bak retningslinjen.

Han ønsker faglige diskusjoner velkommen, og mener også at diskusjoner om grenseoppgangene mellom den enkeltes rett til å bestemme over seg selv og samfunnets ansvar for å ivareta mennesker som ikke vurderes til å være i stand til å ta vare på seg selv, er temaer som krever kontinuerlig diskusjon.

- Samtykkeutvalget rapport er ute på høring nå. Jeg anbefaler alle å lese høringsnotatet og komme med innspill til Helse- og omsorgsdepartementet.

Arrogante og aktivistiske psykiatere

Lederen av Npf har hatt travle dager de siste ukene. Henvendelsene fra medlemmer og andre har vært svært mange.

- Selv om jeg har mottatt enkelte truende meldinger og noen bekymringer om splittelse i foreningen, har de fleste henvendelsene vært fra kolleger som uttrykker takknemlighet for at styret er engasjert og synlig. Uenighet må vi tåle, men det er klart jeg kunne klart meg uten personangrep. Jeg tror ikke på noen måte at vi er de eneste som skal høres i debatten omkring medikamentell behandling, men jeg mener vi har en viktig stemme.

- Når det gjelder beskyldninger om arroganse, sier det seg selv at begrensingene som ligger i kronikkformatet, gjør at budskapet må spisses. Sånn er det.

Heller ikke alle innlegg kommer på trykk. Lars Lien har fått tilsendt flere innlegg som engasjerte kolleger har forsøkt å få på trykk, men som har blitt avvist av avisene.

- Polariserte debatter er kanskje mer spennende, så da blir noe av nyanseringen og noen av stemmene borte av den grunn også.

Beskyldningene om at alle psykiatere er «kjøpt» av industrien stiller han seg helt uforstående til.

- Norske psykiatere som arbeider med de aller sykeste menneskene i Norge, jobber i sykehusavdelinger, på DPS´er og i FACT og ACT-team. Noen avtalespesialister har også mennesker med psykoselidelser i behandling. Medikamentell behandling er et av verktøyene i kassa, men ingen psykiatere har selvsagt noen egeninteresse i å forskrive medisiner. Det er vanskelig å forstå hvor slike oppfatninger kommer fra.

Lars Lien er selv forsker, og har en bistilling som professor ved Høgskolen på Innlandet.

- Jeg ønsker mer statlig finansiert forskning på behandling av psykose velkommen. Det er riktig at en stor del av forskningen som er gjort, er finansiert av legemiddelfirmaer. Men det er jo i mangel av offentlige midler. Forskning som inkluderer brukermedvirkning og som følger deltakere i studier over lang tid, er nødvendig.

Veien videre

Npf har fått kritikk for ikke å dele såkalte motinnlegg i egne sosiale medier.

- Den kritikken tar jeg helt med ro. Det sier seg selv at vi som en relativt liten forening ikke kan ta ansvar for å følge med på alle diskusjoner i alle medier og presentere dem for våre følgere. Leser man beskrivelsen på Facebooksiden vår, kommer det tydelig fram at det ikke er der man kan forvente svar, og at siden først og fremst er en informasjonskanal fra styret til medlemmene. Hvis noen vil ha oss i tale, kan de gjerne sende epost. Debattene går der debattene går. Sånn må det være.

Styret kommer til å fortsette å engasjere seg i samfunnsdebatten, både når det gjelder medikamentell behandling, men også en rekke andre viktige temaer.

- Jeg er svært glad for det høye engasjementet i styret. Styremedlemmene har til sammen lang og bred klinisk erfaring, og jeg har stor respekt for hver enkelt. Det er ikke alltid enighet i styret heller, men det er ved gode diskusjoner vi kommer videre.

Avslutningsvis oppfordrer Lars Lien kolleger i hele landet om å engasjere seg, både på sin arbeidsplass, men også i samfunnsdebatten og foreningsarbeidet.

- På hvert årsmøte er det valg til styret og de mange utvalgene i foreningen. Er det kolleger der ute som har lyst til å engasjere seg, er det bare å ta kontakt med valgkomiteen og melde til sin interesse.

Lars Lien har også takket ja til en debatt om pilleskam i regi av Erfaringskompetanse som arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 24.oktober klokken 18.00. Der skal han møte Håkon Skard, president i Psykologforeningen, Ole-Marius Minde Johnsen fra Mental helse og Anne Cecilie Jentoft fra LPP.