Tid til andre ting
De siste 6 årene har psykiater Håvard Bentsen vært overlege innen psykosefeltet, først ved en subakuttavdeling ved Haukeland i Bergen, deretter ved poliklinikken ved Follo DPS.
- Å jobbe som kliniker innen dette feltet gir knapt fritid. Nå gleder jeg meg til å kunne bestemme selv over hva jeg bruker tiden til.
Selv om han har sluttet i klinikken, kommer han ikke til å legge sitt faglige engasjement på hylla. Alle møtene med mennesker med psykoselidelser er en viktig motivasjonsfaktor for videre forskning. Planen er å bruke tre dager i uken til forskning, men med friheten til å velge når han vil forske og når han har lyst til å ha fri. Helt fri vil han ikke ha. Den nylig pensjonerte overlegen har nemlig fremdeles mye ugjort.
- Det er et forskningsarbeid jeg må fullføre. Et kjempeviktig manuskript må publiseres, og et nytt prosjekt om samme tema bør forberedes. Jeg har en 20% stilling på Ahus som skal brukes til forskning. Tilknytningen til et universitetssykehus gir meg tilgang til forskningsressurser og gjør at jeg også kan søke midler.
Den engasjerte pensjonisten utdyper:
- Forskningen jeg arbeider med nå har sine røtter 25 år tilbake, da jeg møtte briten dr. David F. Horrobin. Han hadde lansert en teori om at forstyrret omsetning av membranfosfolipider bidro til schizofreni. Kunne behandling med omega-3 fettsyrer hjelpe? Professor Odd Lingjærde foreslo at vi også burde ha med vitamin E. I dag kan vi si at vi har funnet en markant dårligere redoksregulering hos omtrent en tredjedel av dem med diagnosen schizofreni. De utgjør trolig en egen arvelig betinget undergruppe. Det betyr at deres forsvar mot oksidativt stress er betydelig svekket. Det sterkeste beviset for dette er vårt randomiserte placebo-kontrollerte forsøk med 100 akuttinnlagte pasienter, som brukte antipsykotika. De ble i tillegg behandlet i fire måneder daglig med to gram av omega-3 fettsyren EPA og/eller kombinert vitamin E 364 mg og vitamin C 1000 mg. Som et par studier hadde antydet, fant vi at flerumettede fettsyrer – omega-3 og omega-6 – fordelte seg topuklet. I den minste undergruppen lå nivået på en sjettedel av det normale, der verdiene til den andre undergruppen befant seg.
Bentsen forklarer hva de, nokså overraskende, fant.
- Stikk i strid med hva vi hadde forventet ble pasientene i den minste gruppen betydelig mer psykotiske hvis de fikk EPA uten vitaminene. De var like psykotiske etter 4 måneder som ved innleggelse. De som fikk vitaminene uten EPA ble også noe mer psykotiske. EPA og vitaminene kombinert ga tvert om en antydet bedring av forløpet. I naturen forekommer alltid flerumettet fett sammen med antioksidante vitaminer. Pasientene i den største undergruppen hadde ingen effekt av noen av behandlingsalternativene. De viste jevn bedring på antipsykotika.
Funnene fra den akutte sykdomsfasen tydet på at den minste gruppen hadde problemer med redoksregulering. Derfor gjorde forskerne en oppfølgingsstudie etter fem år, da pasientene var i stabil fase.
- Vi samarbeidet med Kim Do og Michel Cuenod, som er verdensledende innen dette feltet. Kollega Dag Solberg samlet data til denne studien og disputerte for sin PhD i 2019, «Lipid profiles and antioxidants in schizophrenia - association with clinical characteristics and disease phase». Jeg synes det mest interessante funnet er at nivåene av de flerumettede fettsyrene da fordeler seg énpuklet. Mine medarbeidere og jeg vil snart publisere den viktigste artikkelen fra denne studien. Den vil handle om svikt i dannelsen av antioksidanten glutation i den minste undergruppen.
Hva er schizofreni
Bentsen mener at «schizofreni» er en sekkebetegnelse som skjuler stor heterogenitet, og bruker en fruktmetafor for å forklare hva han mener.
- Dette hemmer tekning, forskning og behandling – og muligheten for forebygging. Å beskrive schizofreni er som å skulle beskrive form, farge og smak av eple-pærer. Vi har bidratt til å skille epler fra pærer. Da blir det mer meningsfullt å beskrive fruktene.
I sin forskning har han som nevnt samarbeidet med to fremstående sveitsiske forskere i tillegg til norske kolleger.
- I all ubeskjedenhet må jeg fortelle at våre sveitsiske kolleger i 2019 omtalte forskningsresultatene som et mulig «breakthrough in the understanding and treatment of schizophrenia». Jeg kan ikke gå i graven uten å ha bidratt til å få funnene publisert, replikert og forstått.
Lovverk og forskrifter
Selv om han har viet mye tid til forskning, strekker Håvard Bentsens engasjement seg langt ut over antioksidanter.
- Jeg er bekymret for all tiden klinikere må bruke på dokumentasjon. Når pasienter er underlagt tvungent vern, er det svært mye tid som går med på journalskriving og forlengelse av vedtak.
Han tror at dokumentasjonsbyrden må reduseres skal man rekruttere leger til faget og holde på psykiaterne.
- Det er så strenge krav til dokumentasjon at leger som er småbarnsforeldre må ta med seg jobben hjem skal de rekke å hente i barnehagen. Det er en stor belastning for unge mennesker å holde på slik. Noen blir syke av det. Selv erfarne psykiatere sliter og velger å slutte i klinisk stilling.
Han likte tittelen på utvalgsrapporten «Forenkle og forbedre» som ble overlevert helseministeren tidligere i høst.
- Det er interessant at psykiatere i Norge kan måtte fatte vedtak om bruk av legemidler uten eget samtykke og vedtak om tvungent psykisk helsevern åtte ganger i året for én pasient hvis medisinvedtak og tvangsvedtak ikke er synkronisert. Også relasjonen mellom psykiater og pasient lider når kontakten blir dominert av å lete etter det syke for å overbevise Kontrollkommisjonen isteden for å arbeide terapeutisk for bedring. Det er ikke rart vi kan oppleves som politifolk som skal forhøre pasientene. Jeg kan ikke forstå at verken pasienter, psykiatere eller helsevesenet er tjent med slik praksis.
Rekrutteringsutfordringene bekymrer han også, og han er glad for at styret i Npf er opptatt av problemet. Ønsket om å bidra til økt rekruttering er en viktig motivasjonsfaktor for at han nå også engasjerer seg i Norsk psykiatrisk forening.
Foreningsarbeid
I dag er Bentsen medlem i Utvalg for biologisk psykiatri. Da utvalget skulle komme innspill til en høringsuttalelse om legemiddelkapittelet i psykoseretningslinjene, ble han svært engasjert.
- Høringsnotatet var definitiv ikke skrevet av noen som står til daglig i en klinisk hverdag og må ta avgjørelser om pasienter og behandling. Noe av innholdet er selvsagt skrevet av fornuftige kolleger, men kapittelet i sin helhet er ikke anvendbart i den kliniske hverdagen.
Han ble særlig forbauset over føringene om ikke å navngi enkeltantipsykotika.
- Det er registrert 20 ulike antipsykotiske virkestoffer i Norge. De er svært forskjellige både kjemisk og effektmessig. De blir ofte omtalt som om de er en enhetlig gruppe, hvilket de absolutt ikke er!
Bentsen tenker at når myndighetene oppfører seg som om antipsykotika er én ting, er det ikke rart at befolkningen tror det samme.
- Da blir jo brukerorganisasjoner og enkeltpersoner forledet til å tenke at «nevroleptika» er slik og slik, selv om dette bare gjelder noen av stoffene. Bivirkninger og terapeutiske effekter varierer mye.
For Bentsen ble det viktig å understreke denne store svakheten i retningslinjen.
- Hvorfor ser ikke Helsedirektoratet til Sverige og Danmark? Legemiddelanbefalingene i våre naboland er forbilledlige. Den i Danmark er klar, godt begrunnet og ikke minst anvendbar for kolleger som arbeider klinisk.
Full av energi kastet han seg derfor over tastaturet da han fikk muligheten.
- Jeg måtte. På vegne av alle klinisk arbeidende kolleger, pårørende og ikke minst pasienter.
I høringssvaret fra Legeforeningen er Bentsens kritikk kommet med sammen med innspill fra Utvalg for biologisk psykiatri. Innspillene har fått full støtte av styret i Npf.
Bredt faglig engasjement
Håvard Bentsen er svært glad i faget sitt.
- Å være psykiater opplever jeg som verdens mest meningsfulle og utfordrende yrke. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre. Vi må formidle dette til studenter – tidlig - så de kan begynne å tenke på psykiatri. Psykiatri er en sentral legedisiplin, og ikke minst i møtet med mennesker med psykoselidelser og alvorlige affektive lidelser er legebakgrunnen god å ha med seg.
Bentsen har også gått innføringsseminaret i psykodynamisk psykoterapi, og tok i 1998 sin dr.med. grad på expressed emotion hos pårørende til personer med schizofreni. Alt han har lært har han tatt med seg videre.
- Jeg kommer også fra en solid allmennmedisinsk bakgrunn. Min far var en pionér innen allmennmedisin.
Han er alvorlig bekymret over den devalueringen han mener de naturvitenskapelige aspektene av faget har blitt utsatt for, både utenfra og innenfra.
- Da jeg hadde skrevet et bokkapittel om kosthold og psykisk helse i 2011, ble jeg møtt med skepsis blant flere kolleger. De reagerte på at jeg trakk biokjemi for mye inn i helhetsbildet, og de tvilte på at kostfaktorer kunne virke på psykiske lidelser. Motstanden har avtatt med årene, etter hvert som ny kunnskap er kommet til. De fleste tenker vel nå at kosthold og aktivitet selvsagt er viktig for hjernen. Den påvirkes av resten av kroppen og av dens ytre miljø.
Helt siden 90-tallet har Bentsen vært opptatt av kosthold og psykisk lidelse.
- Selvsagt har psykososiale faktorer stor betydning, men også fysiske/biokjemiske forhold har betydning. Vi må huske på det når det gjelder behandling, og når vi tenker på årsaksforhold. Både hva folk ikke tåler og hva de mangler har betydning.
Ifølge Bentsen er det undergrupper av mennesker med schizofreni som ikke tåler melkeproteiner eller gluten.
- Én av tre mennesker med schizofreni tåler ikke gluten, og risikoen er omtrent fire ganger så stor som i resten av befolkningen. Å kutte ut gluten og melkeproteiner har vist gode effekter. I en artikkel i American Journal of Psychiatry i 1973 viste LC Dohan og JC Grasberger at gluten- og melkefritt kosthold halverte lengden på sykehusopphold for pasientene. I dag kan vi persontilpasse behandlingen ved å måle antistoffer mot matvarene, slik at kun de som trenger det, får prøve en diett. Et randomisert forsøk med glutenfri diett ved schizofreni viste betydelige effekter både på psykiatriske og mage-tarm-symptomer hos pasienter med forhøyet IgG mot gliadin (Kelly DL 2019). Sterke akademiske miljøer i USA er aktivt med i videre forskning.
Han forklarer videre:
- Når det gjelder melkeproteiner, ble det vist i USA at 1 av 2 mennesker med psykoser oppstått siste året, 1 av 3 av dem med kronisk schizofreni og 1 av 10 friske ikke tålte kasein (forhøyet IgG) (Severance EG, 2010). Jeg har sett kraftig og langvarig bedring på ulike symptomer hos pasienter med forhøyet IgG mot kasein. Det trenges randomiserte forsøk med melkeproteinfri kost, alene eller med glutenfrihet i tillegg. Det er underlig at de oppsiktsvekkende funnene fra 1973 ikke er forsøkt replikert.
Bentsen er overbevist om at forskning framover vil vise at kostholdsfaktorer er av stor betydning.
Å jobbe på flere nivåer
Omtrent 1% av alle psykiatere er også spesialister i klinisk farmakologi. Håvard Bentsen er en av dem. Som psykofarmakolog ved Diakonhjemmet i 14 år er det ikke få blodprøver Bentsen har forholdt seg til.
- Jeg kommer fortsatt til å være opptatt av at vi må ta blodprøver. Skal vi videreutvikle persontilpasset medisin, trenger vi å undersøke menneskers blod.
Han trivdes godt i psykofarmakologien, men ønsket om å drive mer klinikknær forskning gjorde at han forlot laboratoriet og begynte som overlege i psykosefeltet i 2017.
- I årene på Diakonhjemmet ga jeg mange råd til kolleger, men det er noe annet å komme seg ut av elfenbenstårnet og jobbe direkte med pasienter selv. Det er både utfordrende og veldig givende.
Men han er glad for å ha kunnet arbeide på flere nivåer.
- Som kliniker har jeg kunnet hjelpe enkeltmennesker og deres pårørende. Som forsker og underviser når jeg mange. Etter et langt og innholdsrikt yrkesliv, ønsker jeg nå å bruke mine erfaringer og vie meg til arbeid på metaplanet.