Lovisenbergsystemet
Med unntak av et halvt år i Dr.Høstsvei, Bærum DPS, og ett forskningsår på SERAF, gjennomførte Live Sanderud spesialistutdanningen i psykiatri i Lovisenbergsystemet. I tiden på Lovisenberg jobbet hun mest med akuttpsykiatri og syntes arbeidet med mennesker med psykoselidelser og bipolare lidelser var svært givende. Hun så for seg videre arbeid i akuttpsykiatrien, men en ledig stilling i FACT Gamle Oslo, Lovisenberg DPS ble hennes første ordentlige overlegejobb i 2014.
– Teamet var i startfasen, og hadde bare vært i drift i ett år da jeg begynte. Likevel erfarte jeg at alle medarbeiderne allerede var høyspesialiserte på sine felt, husker Live.
Tverrfaglighet trives hun med, men hun er opptatt av at det betyr at alle gjør det de er gode på og ikke at alle gjør det samme. I FACT Gamle Oslo var det mye arbeid inn mot bydelen. I tillegg til jobben med pasientene og systemene, var teamet opptatt av å holde høy modelltrohet (fidelity) og god struktur i arbeidet.
– Vi arbeidet for at pasientene skulle få ut sitt potensial til tross for alvorlig sykdom og komorbiditet. Vi ønsket å bidra til at de skulle kunne ha god livskvalitet, forteller hun.
I FACT Gamle Oslo ble alliansebygging over tid og kontinuitet vektlagt.
– Mange av pasientene opplevde overgangen fra ordinær poliklinikk til oppfølging i FACT som veldig positiv. I FACT ble ingen skrevet ut hvis de ikke ønsket det selv eller flyttet til et annet sted, sier hun.
Arbeidet i FACT team
I tillegg til å arbeide for å gi pasientene kontroll over plagsomme symptomer, var styrking av funksjonsnivå en sentral del av jobben.
– Å ha bolig, jobb og nettverk er viktig for de aller fleste. Vi støttet mange pasienter i prosessen med å ta opp igjen kontakt med familien sin, forteller Live, som sammen med resten av teamet hadde tett samarbeid med PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo).
Å redusere bruken av tvang er også et viktig mål for arbeidet. Mange av pasientene som følges opp i FACT er i utgangspunktet under tvungent vern.
– Min erfaring fra FACT Gamle Oslo er at vi fikk til en betydelig reduksjon av tvungent vern uten døgn (TUD) i pasientgruppen. Mange pasienter fortsatte å ta imot oppfølgingstilbudet også etter at tvungent vern opphørte, forteller hun, og knytter suksessen opp mot verdien av stabile relasjoner over tid.
Teamet erfarte at mange hadde et sterkt ønske om hjelp til å bedre sine livsvilkår.
– Kontakten med NAV, bolig, økonomi og relasjoner var områder av livet mange hadde behov for hjelp til. Jeg tror også FACTteamets oppfølging under akuttinnleggelser og god samhandling med akuttavdelingene bidro til at folk opplevde oss som trygge personer over tid, føyer hun til.
Etter lovendringen i 2017, da manglende samtykkekompetanse ble et kriterium for tvungen innleggelse, erfarte Live og teamet en endring.
– Fram til 2017 opplevde vi redusert varighet av nye innleggelser hos pasientgruppen vår. Etter lovendringen ble det mye usikkerhet i systemet, og kombinert med reduksjon av sengeplasser erfarte vi en økt henvisningsmengde av nye pasienter. Men selv om det ble flere pasienter under tvungent vern, endret ikke vi på strukturen i oppfølgingen vår, forteller hun.
Jus og rettspsykiatri
FACT Gamle Oslo ble skåret til å ha høy fidelity, og det kom fagpersoner fra hele Norge på besøk for å se og lære av Live og kollegene.
– Det var spennende å være med på å bygge opp en ny modell på den måten, sier Live.
For hennes egen del bidro erfaringene fra arbeidet med å behandle mennesker på dom til behandling til et ønske om å øke kompetansen sin innen jus, retts- og sikkerhetspsykiatri.
Sommeren 2019 søkte hun derfor - og fikk - jobb ved Intensivpsykiatrisk døgnenhet ved Regional sikkerhetsseksjon, Helse Sør-Øst. Live begynte i jobben med et sterkt ønske om å bidra til at pasienter dømt til behandling skulle få moderne psykiatrisk behandling. Håpet var også å lære mest mulig av erfarne kolleger på feltet.
Etter et halvt år befant hun seg imidlertid i den situasjonen at alle de erfarne kollegene hadde sluttet, og hun selv var plutselig den mest erfarne behandleren på seksjonen. De gamle bygningene på Dikemark med høy grad av statisk sikkerhet stod i sterk kontrast til den moderne enheten hun hadde erfaring med fra Lovisenberg.
– Jeg er fornøyd med at jeg bidro til reduksjon i bruk av tvangsmidler i avdelingen og at forekomsten av vold mot personalet gikk ned, forteller hun, og tilføyer at innføringen av ERM (Early Recognition Method) og aktivt holdningsendrende arbeid i personalgruppen var viktige elementer i den forbindelse.
Etter to år var ønsket om modernisering av sikkerhetspsykiatrisk behandling fremdeles sterkt til stede, men Live opplevde rammene i den regionale enheten som begrensende for det hun ønsket å få til. Da muligheten for å arbeide i sengepost kombinert med seksjonsoverlegestilling i FACT sikkerhetsteam dukket opp, var det naturlig for Live å søke.
– Her på Blakstad kan jeg bruke både erfaringen fra FACT Gamle Oslo og fra regional sikkerhetsseksjon til å videreutvikle det sikkerhetspsykiatriske behandlingstilbudet, sier hun begeistret.
Den engasjerte psykiateren mener at det må satses mere på ambulerende sikkerhetsteam.
– Vi erfarer at det blir stadig flere med dom til behandling. I tradisjonelle sengeposter blir pasientene værende over lang tid fordi kommunene ikke er rustet til å ta dem imot. Et ambulant arbeidende team vil gi raskere utskrivelser fordi kommunene vil kjenne trygghet når de får spesialisthelsetjenesten og faglig ansvarlig på kjøpet. Pasientens livskvalitet vil øke samtidig som opplevd grad av tvang reduseres når de kan overføres til en bolig. Det vil være teamet sitt ansvar å følge opp både den psykiske sykdommen og samfunnsvernet, sier hun.
Live forklarer at kommunene er samarbeidsvillige når de vet at de raskt kan få kontakt med teamet, som på sin side har kort responstid. Teamet har fokus på god psykosebehandling og til enhver tid grundige risikovurderinger og risikohåndteringsplaner basert på HCR-20 (Verktøy for voldsrisikovurdering) og ERM. Hun mener det ville vært en god investering hvis det fulgte øremerkede midler med de som får dom til behandling slik det er for dem som får dom til tvungen omsorg.
– Det jeg ønsker aller mest er at vi kan forebygge alvorlige voldsepisoder før mennesker utøver vold og blir dømt. Alvorlig syke mennesker må få hjelp raskt, sier hun.
Ved å følge opp pasienter med ambulerende sikkerhetsteam etter utskrivelse, vil liggetiden gå ned og det vil frigjøre nødvendige plasser for de som trenger rask innleggelse.
– Vi må ha rotasjon, ikke stagnasjon, mener Live.
Samfunnsoppdrag og videre planer
Live Sanderud er opptatt av at hun som psykiater også har et ansvar for å opplyse samfunnet.
– Personer på dom til behandling har vært alvorlig syke. Når de får god helhetlig behandling så medfører det at samfunnsvernet ivaretas. Det må vi informere om, mener hun.
Hun har per i dag tatt B-kurs (Kurs i straffegjennomføringsloven), og har planer om å ta C-kurs og rettspsykiatriske oppdrag i løpet av året. I tillegg har hun ambisjoner om at sikkerhetsseksjonen på Blakstad skal kunne ta inn personer til judisielle observasjoner i framtida. Hun bidrar også til etableringen av en beredskapsseng eller brukerstyrt seng for FACT sikkerhetsteamet.
Utvalg for rettspsykiatri i Norsk psykiatrisk forening skal også få gleden av Lives engasjement de neste fire årene. Ved årsmøtet i Bergen 15.mars i år, ble hun valgt inn. Hun håper å kunne være med i påvirkningsarbeid mot myndighetene. Å sørge for større involvering av pårørende er også noe hun er opptatt av.
– Familiene rammes hardt, sier hun.
Ellers er hun fremdeles opptatt av at det må utvikles en mere moderne sikkerhetspsykiatri. Hennes oppfatning er at de fleste kan klare seg i samfunnet med oppfølging. For den lille gruppen mennesker et slikt tilbud ikke vil være tilstrekkelig for, mener hun det må etableres helt spesielle botilbud.
– I dag bor disse menneskene på sykehus. Jeg mener de vil ha bedre livskvalitet i tilrettelagte botilbud. Da vil også sykehussengene være åpne for dem som trenger et tilbud raskt, sier hun.
Hun anbefaler kolleger å jobbe i FACT. Å se pasienter hjemme, gir etter Lives mening en helt annen kunnskap om hva pasientene trenger hjelp til.
– Å jobbe i FACT burde være en obligatorisk del av spesialistutdanningen. Jobber du bare i sykehus, sender du pasientene videre hele tiden. Du vet egentlig ingenting om livene deres, hvordan mennesker bor og lever. Du mangler en helhetlig forståelse dersom du ikke får denne kunnskapen, mener hun.
Live er opptatt av helhet i pasientbehandlingen og av den tverrfagligheten som er nødvendig for å få til en helhetlig tilnærming. Hun liker å jobbe sammen med andre profesjoner, men mener at nøkkelen til godt samarbeid er at alle vet hva de har ansvaret for og bruker sin spesielle kompetanse. Det leder henne også inn på noe av motivasjonen for det nye vervet:
– Vi som psykiatere er avgjørende for at pasientene skal ha nytte av annen behandling. Jeg ønsker å bidra til å styrke relevansen til psykiateren i dagens psykiske helsevern. Til det beste for pasientene, avslutter hun.