Iskremsalg og rettspsykiatriske vurderinger

Etter flere år i utvalg for rettspsykiatri, takket Niclas Halvorsen ja til å stille til valg som styremedlem. Han er opptatt av at psykiatere er leger i bunnen, og selv om han selger is, kaffe og kunst i eget galleri om sommeren, håper han å sette Sørlandet på kartet som noe mer enn et hyggelig feriemål.
Bilde av Niclas Halvorsen.
Niclas er en allsidig psykiater, og styret i Norsk psykiatrisk foreningen er glade for å ha fått han med. Foto: privat

Kliniker eller leder

For to år siden ble Niclas Halvorsen oppfordret til å søke lederstillingen i Enhet for ambulante tjenester ved Agders største DPS. Han søkte, og fikk stillingen. Han hadde da arbeidet klinisk som overlege i ambulante tjenester og FACT både på DPS Solvang og DPS Østre Agder siden han ble spesialist.

- Jeg syntes det var spennende å ta en jobb hvor jeg kunne ha innflytelse og få kjennskap til hvordan drive en enhet. Ledelse er et fag jeg ville lære mer om, forteller han.

Tiden som enhetsleder ble dog ikke så lang. I dag er Niclas tilbake i klinisk arbeid.

Det viste seg at det skulle være vanskelig å få søkere til overlegestillingen som ble stående ledig etter Niclas´ jobbskifte. Vikarer kom og gikk, og den ferske lederen kjente mangelen på tilstrekkelig psykiaterkompetanse i enheten som stressende.

- Selv om lederen på DPSet ville ha meg som enhetsleder, ble hun nødt til å sette meg inn som kliniker. Det synes jeg er helt ok. Jeg trives godt som enhetsleder med personal- og lederansvar. Men jeg tror nok jeg trives bedre med å snakke med mennesker med alvorlige psykoselidelser enn å legge inn fraværesregistrering i GAT, sier Niclas spøkefullt.

Psykiateren er usikker på hvilken vei karrieren hans skal ta.

- Om vi får dekket stillingene ved vårt DPS, har jeg fortsatt lederstillingen min stående. Da vil jeg helt sikkert fortsette som enhetsleder. Men foreløpig må jeg hjelpe til klinisk, og lederoppgaver kan ikke gå på bekostning av viktig klinisk arbeid.

Selv om det er mangel på spesialister, håper Niclas at vi i fremtiden kan bruke spesialistkompetanse både klinisk og i administrative stillinger. Niclas er ikke i tvil om at det er viktig at psykiatere melder seg på og tar ansvar i drift, fagutvikling og ledelsesarbeid.

Rettspsykiatri, arv og miljø

I tillegg til interessen for ambulant virksomhet, er Niclas engasjert i rettspsykiatri, og tar oppdrag som rettsoppnevnt sakkyndig ved siden av sin faste stilling på sykehuset.

- Det er et nokså lite rettspsykiatrisk fagmiljø på Sørlandet. Jeg er en av de som er mest aktive nå for tiden. Jeg har holdt på i ti års tid, og synes fortsatt det er lærerikt og spennende. Jeg har alltid et par-tre saker liggende som jeg holder på med, forteller han.

Før Niclas ble psykiater, arbeidet han som fastlege.

- Da kjørte jeg mye legevakt og jobbet mange år på helsestasjon for ungdom. Det passet godt som ekstraarbeid innen allmennmedisin. Nå er det fint å kunne ha rettspsykiatrien som ekstraarbeid. Jeg tror jeg blir en bedre kliniker av å utføre rettspsykiatriske undersøkelser og skrive erklæringer.

Rettspsykiatriinteressen strekker seg også lengre for Niclas enn det å skrive erklæringer. Han var med i utvalg for rettspsykiatri i Npf i 6 år. Han bidro blant annet i arbeid med ulike høringer og ikke minst med arrangering av temamøter og undervisning for LIS i regi av utvalget. Fra 1. april i år fikk Niclas også en plass i psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon. Kommisjonsarbeidet er noe han ser fram mot.

- Jeg har på en måte vokst opp med sakkyndighet og kommisjonsarbeid. Min mor, Agneta Nilsson, er nylig pensjonert psykiater og har vært en stor inspirasjon for de valgene jeg har tatt, sier han. - Hun har arbeidet med rettspsykiatri og sittet i kommisjonen i mange år. Gjennom henne har jeg blitt introdusert for fagfeltet og fått god hjelp og støtte.

Gallerist og iskremselger

Det er ikke bare psykiatrifaglige eller medisinske gjøremål Niclas trives med på fritiden. Da han flyttet hjem til Risør for seks år siden kjøpte han en bygård midt i byen. Og da butikklokalene på gateplan ble ledige, tok en plan om å lage sitt eget galleri form.

Psykiateren er en ivrig fotograf, og ønsket et sted hvor han kunne stille ut bildene sine.

- Navnet «Galleri Risør» var faktisk ledig, så det tok jeg, forteller han.

Han forstod at det var vanskelig å få inn leieinntekter og å tjene penger kun på eget galleri. Det var i januar 2020 at han kom på idéen om å selge kunst, kaffe og iskrem. Risør hadde allerede flere isbarer, men han ville forsøke seg med fine lokaler, kaffe og rikelig med is.

Galleriet tok form mens pandemien begynte å herje. Da Galleri Risør åpnet i mai 2020, var Niclas veldig usikker på hvordan det ville gå. Han hadde sine egne bilder på veggene og 10 ansatte som skulle jobbe hele sommeren. Det viste seg at galleridriften skulle gå over all forventning.

- Plutselig skulle alle ha Norgesferie, smiler han.

Nå har han holdt på noen sesonger, hatt mange kunstnere som utstillere og solgt mye is og kaffe. Om sommeren har han mange ungdommer i fullt arbeid i galleriet. Arbeidet som daglig leder og gallerieier trives han godt med.

Styrearbeid

Den allsidige psykiateren er ikke sikker på om han vet hva han går til når han nå begynner i styret i Npf.

- Foreningen sentralt har nok vært litt fjern for meg. Jeg har riktignok vært på Veka mange ganger, og årene i Utvalg for rettspsykiatri har jo gjort at jeg har visst om styrets arbeid, forklarer han.

Niclas har ikke med seg noen spesielle ambisjoner inn i styret, men mener det skal bli interessant å lære mer om organisasjonen. Noen tanker har han likevel.

- Jeg håper jeg kan sette Agder på kartet. I psykiatrisammenhenger er det lite snakk om Sørlandet. Men det mest moderne psykiatribygget i Norge ligger faktisk i Kristiansand.

Han håper på muligheter til å arrangere møter og kongresser i sitt hjemfylke i årene som kommer.

- Å la psykiatere se nærmere på Sørlandet også faglig, kan kanskje ha betydning for rekruttering, tenker han.

Når det gjelder personlige ambisjoner for styrearbeidet, er han mere beskjeden.

- Jeg har ikke spesielt radikale holdninger, men er opptatt av faget. Jeg liker å si at jeg har begge beina solid plantet i faglige retningslinjer og at jeg er biologisk anlagt.

I styret ønsker han å lytte til kolleger for å lære og høre hvordan andre tenker, men tror han vil ønske å stimulere til at psykiatere engasjerer seg enda mer i den offentlige debatten.

- Vi psykiatere må melde oss på. Vi må gjøre det vi kan for å drive frem faget. Vi kan ikke sitte og se på at vi blir akterutseilt, og så klage etterpå, mener han.