Leger i spesialisering må få utvikle seg faglig, ikke bare drifte

På LIPS ́ eget årsmøte i april i år, ble Marianne Smetop valgt til ny leder for legene i psykiatrispesialisering. Det gir henne også plass i styret i Norsk psykiatrisk forening.
Bilde av Marianne Smetop.
Marianne Smetop er nyvalgt leder av LIPS – Leger i psykiatrispesialisering. Foto: Anne Kristine Bergem

Nyvalgt leder av LIPS

På årsmøtet for LIPS i slutten av april i år, ble Marianne Smetop valgt til å være LIPS´ leder i de neste årene. Det er i overkant av 500 leger i spesialisering i psykiatri i Norge i dag.

Aktiviteten i LIPS har ikke vært så stor de siste årene.

- Jeg tror pandemien bidro til det. Det ble vanskelig å holde aktiviteten oppe uten å kunne møtes, sier den nye lederen.

Hun ønsker å bidra til å øke engasjementet. Med nytt styre på plass, tror hun mulighetene er til stede.

- Vi har klart å finne LIS-representanter til alle utvalgene i Norsk psykiatrisk forening nå, forteller hun.

Alle utvalgene i Norsk psykiatrisk forening (Npf) skal ha minst étt medlem som er lege i spesialisering. Lederen av LIPS er medlem i styret i foreningen.

Marianne er ikke ukjent med styret i Npf. Hun har vært vara for tidligere leder av LIPS, Jessica Gabin, og har deltatt i styremøter.

Interesse for psykiatri under studiet

I Polen, hvor Marianne studerte, var psykiatri et av de siste fagene på studiet. Hun hadde underveis i utdanningen vært på leting etter «sitt» fagfelt i medisinen.

- Da vi kom til psykiatri, kjente jeg at jeg hadde funnet min hylle, forteller hun.

Hun synes pensum var spennende å lese, og fant tilleggslitteratur å fordype seg i. Da hun kom tilbake til Norge etter eksamen ved universitetet i Bialystok, søkte hun aktivt etter vikariater innen psykisk helsevern.

Etter et kortere sommervikariat ved psykiatrisk avdeling på Reinsvoll begynte hun å jobbe ved Hjelset i Møre og Romsdal. Der tilbrakte Marianne seks måneder på en psykose/rehabiliteringspost. Hun ble godt tatt imot og trivdes med både kolleger og arbeidsoppgaver. Allerede før tredelt turnus i Molde, var hun blitt ganske sikker på at hun ønsket å velge psykiatri som spesialitet.

Marianne jobbet som LIS i Molde fra 2017, og etter fødselspermisjon nummer to fortsatte hun spesialiseringen på Reinsvoll fra våren 2022. I dag arbeider hun med akuttpsykiatri og mennesker med psykoseproblematikk på en lukket døgnpost.

- I februar er jeg etter planen ferdig med utdanningsløpet og kan søke om godkjenning som spesialist, forteller hun.

Marianne, som er fra Toten, ser for seg at hun kommer til å bli i området etter endt spesialisering.

Mening og variasjon

Å arbeide med alvorlig syke mennesker i lukket sengepost er noe Marianne trives svært godt med. Hun ønsker å bli på sin nåværende arbeidsplass framover, og uttrykker sterkt engasjement for de mest alvorlig syke.

- Det er sterkt å møte mennesker som har lite nettverk og som på mange måter faller utenfor samfunnet. Mange av pasientene kommer inn gang på gang.  Det gjør inntrykk når de kjenner meg igjen og husker navnet mitt blant alle hjelperne de må forholde seg til. Jeg tror det betyr mye hvordan alvorlig syke mennesker blir møtt og tatt imot. Jeg synes det er meningsfullt å forsøke å være en kjent og trygg person i en kaotisk situasjon. Å være der når det trengs kjennes viktig, sier hun ettertenksomt.

Marianne tror likevel det kan være godt å ha noe variasjon i arbeidet.

- På sikt ønsker jeg nok å ha noen polikliniske pasienter i psykoterapi ved siden av arbeidet på sengepost. Det tror jeg kan være en fin kombinasjon, sier hun.

Hun har et år med utdanning i gruppepsykoterapi bak seg, og ønsker å ta innføringsseminaret i psykodynamisk psykoterapi.

- For meg er det viktig å bli kjent med meg selv og vite hva jeg tar med inn i terapirommet. Jeg opplever at kunnskap om og erfaring med psykodynamisk terapi gjør meg til en tryggere terapeut, sier hun.

Foreningsengasjement

At Marianne lot seg engasjere i foreningsarbeid, var litt tilfeldig. Hun hadde vært lokal tillitsvalgt for LIS i Molde, men engasjementet i den fagmedisinske aksen kom til gjennom en kollega.

- Det manglet LIS-representant i Psykoterapiutvalget. En kollega som selv ikke hadde anledning, anbefalte meg. PTU ønsket noen med gruppeerfaring, så det passet bra, smiler hun.

Da hun først var innenfor, begynte ballen å rulle. Plutselig satt hun i styret for LIPS.

- Det er jo gøy å engasjere seg nasjonalt. Jeg ser jo for eksempel hvor nyttig det har vært å ha erfaring både fra Molde og fra Reinsvoll. Vi må se på hvordan kolleger jobber andre steder i landet, mener hun.

Den ferske lederen har mange tanker om hva hun og det nye styret skal jobbe med framover.

- Det nytter ikke å bare snakke om rekrutteringskrise i psykiatrien. Vi må heller løfte fram hvordan LISene har det i arbeidshverdagen. Å være vaktleger og bare stå for mottak og innkomst gir ikke utvikling som leger. Det er legespesialister i psykiatri vi LIS ønsker å bli. Da trenger vi å arbeide under supervisjon, ikke bare drifte mottaket. Jeg har vært heldig og hatt gode veiledere i utdanningen som har latt meg jobbe selvstendig og prøve meg fram, og det har hjulpet meg mye nå som jeg er konstituert og må stå for vurderinger og behandling selv.

Marianne har forståelse for at det kan være tid- og ressurskrevende for overleger å la LIS få bruke tid til å utvikle seg gjennom å finne ut av ting selv.

- Det er klart det går fortere for overlegen å gi fasiten eller gjøre jobben selv, men LISene trenger å få jobbe i avdelingene, de må få vokse, tenke selv og finne ut av ting med en trygg overlege bak seg som kan gripe inn hvis det er nødvendig. LISene må rett og slett få slippe til.

Det tar tid å utvikle selvtillit og kompetanse.

- Vi trenger også rom for refleksjon skal vi bli gode psykiatere, mener hun.

Eget liv og helse

Marianne er opptatt av at det er nødvendig med gode skiller mellom arbeidsliv og hjemmeliv. Hun tror det er lurt å gjøre seg ferdig med skrivearbeid på kontoret slik at hun kan ha fri når hun er hjemme.

- Skal jeg ta vare på min egen helse, må jeg sørge for fri og avkobling.

Med to små barn, går fritiden stort sett med til aktiviteter knyttet til familielivet, men Marianne er glad i å lese når hun har tid, og trives også ute.

Familiens siste prosjekt er drivhus i hagen hvor de kan dyrke grønnsaker selv.