Samarbeid med psykisk helsevern
I en travel hverdag, har Janne Waagbø ved Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold prioritert å stille opp til intervju med Norsk psykiatrisk forening. Bakgrunnen er at hun og teamet ønsker at spesialisthelsetjenesten skal kjenne bedre til dem.
- Vi får mange henvendelser fra politiet, barnevernet og andre aktører, men synes at det er overraskende få fra helsevesenet, selv om mange av dem som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll sannsynligvis får helseplager av mange slag. Få henvendelser fra helse kan selvsagt bety at andre veileder, eller at kompetansen allerede finnes. Men det kan også bety at tematikken ikke er nok kjent, at saker ikke avdekkes, eller at helsetjenestene ikke er kjent med Kompetanseteamets tilbud.
Waagbø og kollegene har erfart at når de går inn i saker, kommer det noen ganger fram at den som er utsatt eller barna i familien er i kontakt med DPS, BUP eller andre tjenester innenfor psykisk helse.
- Mennesker i mange av de sakene vi involveres i sliter med konsekvensene av å ha vært utsatt for vold eller av pågående vold og negativ sosial kontroll. Noen er i en fase hvor de forsøker å komme seg ut av voldssituasjonen.
Kompetanseteamet er ikke i tvil om at behandlere i psykisk helsevern har den nødvendige kompetanse til å behandle mennesker med traumer etter vold, men Waagbø er usikker på om alle kan nok om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll til å vurdere situasjonen når volden er pågående, og om alle vet hva de da skal foreta seg.
- Noen behandlere kan kanskje oppleve at behandlingen ikke hjelper. Da er det viktig å undersøke om volden eller kontrollen fremdeles er til stede i personens hverdag. Å kunne tilby behandling er viktig, men dersom volden og kontrollen er pågående er kanskje det viktigste å gi støtte, veiledning og hjelp til å komme seg ut av voldssituasjonen.
For å veilede pasienter, trenger leger i psykisk helsevern selv å ha kompetanse om vold i nære relasjoner inkludert æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Ikke alle har det. Det er da Kompetanseteamet kan være til hjelp.
- Vi kan kontaktes for råd og veiledning i saker hvor en lege er bekymret for at en pasient er utsatt for eller står i fare for æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Vi kan også tilby veiledning i hvordan fenomenene kan forstås, og ikke minst hvordan vurdere risiko og behov for sikkerhet.
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
Målet for teamets arbeid er at de som henvender seg skal få god veiledning og støtte slik at de får hjulpet utsatte mennesker på en god måte. Teamet er tverrfaglig sammensatt av representanter fra seks direktorater. Teamet koordineres av Bufdir.
- Fra Helsedirektoratet har vi i dag en 20% ressurs, og vedkommende har ansvar for veiledning knyttet til kjønnslemlestelse. Vi er glade for at det ligger an til en styrking i teamet av representasjonen fra Helsedirektoratet for i enda større grad å kunne gi veiledning og bidra med kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, i tillegg til kjønnslemlestelse, til helsetjenestene.
Janne Waagbø er selv ansatt i Bufdir, og representerer Bufdir i teamet. Hun er sosialantropolog med videreutdanning i familieterapi, og har arbeidet i teamet siden 2008.
- De siste årene har jeg fungert som koordinator for teamet, men når den faste koordinatoren nå er tilbake, skal jeg først og fremst arbeide med råd og veiledning i enkeltsaker, kartlegging i saker der det kan være aktuelt med bo- og støttetilbud for den utsatte, og med saker der vi bistår personer med retur til Norge.
Kompetanseteamet koordinerer et nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for eller står i fare for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Det er Kompetanseteamet som tildeler plass i bo- og støttetilbudet, der boligene er på hemmelig adresse på grunn av sikkerhetsbehovet til beboerne. Den erfarne sosialantropologen er også involvert i saker hvor personer er utsatt for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll i utlandet og har behov for hjelp til å komme seg tilbake til Norge. Teamet administrerer en refusjonsordning som gjør at ambassadene kan søke refusjon når de bistår en person med hjemreise.
- I de sakene samarbeider vi med konsulærseksjonen i UD og ambassadene. I samarbeid med ambassaden hjelper vi usatte i utlandet hjem igjen og koordinerer mottakelsen her i Norge. Vi kontakter politiet som møter den utsatte på flyplassen i Norge og ordner med plass på krisesenter for dem som trenger sikkerhet når de kommer. Vi kan også involvere barnevernstjenesten og NAV dersom det er behov for det. Noen av de som returnerer kan vurderes for det nasjonale bo- og støttetilbudet. Flere kan også ha behov for oppfølging fra helsetjenester når de har vært utsatt for ufrivillig opphold i utlandet.
Fagansvar og fagområder
I teamet sitter ni representanter fra til sammen seks direktorater: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Helsedirektoratet (Hdir). Bufdir har ansvaret for koordineringen av Kompetanseteamet, har det barnefaglige ansvaret, koordinerer det nasjonale bo- og støttetilbudet og forvalter refusjonsordningen.
Medarbeiderne i Kompetanseteamet gir råd og veiledning til tjenesteapparatet og frivillige organisasjoner. De kan også gi råd til enkeltpersoner.
- Hvis utsatte over 18 år tar kontakt med oss, snakker vi med dem og veileder gir veiledning om hvordan de kan få hjelp.
Teamet har også ansvar for kompetanseheving i tjenestene knyttet til tematikken negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvert medlem i teamet har sitt spesielle ansvar.
- Vår representant for politiet har for eksempel ansvaret for kompetanseheving i politiet. Politiets representant gir også råd i saker knyttet til sikkerhet og trusselvurderinger samt bidrar med veiledning i saker som er under etterforskning dersom det er aktuelt.
Representanten fra UDI har ansvar for utlendingssaker som for eksempel gjelder personer som har søkt asyl eller der det er søkt familiegjenforening.
- I noen tilfeller kan det avdekkes tvangsekteskap i forbindelse med en søknad om familiegjenforening, dette kan føre til avslag på søknad. Når disse sakene skal vurderes kan UDI sin representant i Kompetanseteamet gi god veiledning.
Når det er bekymring for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll for personer som har fått innvilget asyl, og er bosatt eller skal bosettes av IMDi i en kommune, er det viktig både å kartlegge situasjonen godt og tenke på sikkerhet. I disse sakene kan det være aktuelt med veiledning fra IMDi sin representant i teamet.
- Noen som trenger beskyttelse og har behov for at vi tenker sikkerhet når det gjelder bosetting, kan for eksempel være personer som identifiserer seg som LHBTIQ+, og på grunn av det står i fare for å bli utsatt for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
NAV er også en tjeneste som møter mange sårbare, også de som er i en vanskelig situasjon fordi de er eller har vært utsatt for vold.
- Når ansatte i NAV møter utsatte for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, kan de trenge veiledning om hvordan de gjør en god kartlegging, hvordan de vurderer situasjonen og hvilke tiltak som kan bidra til å hjelpe.
Kompetanseteamet har også et ansvar for å utarbeide en årlig rapport med statistikk over sakene som teamet har jobbet med.
Konkret framgangsmåte
Hvis man som lege på jobb i psykisk helsevern får mistanke om at en pasient er utsatt for æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll, kan man kontakt teamet.
Hva skjer hvis man tar kontakt med Kompetanseteamet?
- Når man ringer til veiledningstelefonen, vil man få tildelt en veileder ut ifra den aktuelle problemstillingen. Kompetanseteamet veileder med utgangspunkt i den konkrete informasjonen vi får om saken og den utsattes situasjon. Dersom det er lite informasjon, vil Kompetanseteamet veilede på hva som bør kartlegges for bedre å kunne forstå situasjonen og se hvilken hjelp det er behov for. For den som ikke har mye erfaring med denne typen saker, kan det være vanskelig å vite hva man skal spørre om og hva man kan gjøre. Da kan det være godt med råd og veiledning fra noen med erfaring fra veldig mange saker.
Veilederen fra teamet kan foreslå spørsmål som kan være egnet til å avdekke om en person er utsatt, få oversikt over situasjonen, sårbarhet og risiko. Tiltak vil vurderes ut ifra informasjonen og behovene som blir kartlagt.
- Spørsmål som er nyttige å få svar på når videre hjelp skal planlegges er for eksempel om personen bor sammen med voldsutøver, hvilke typer vold er personen utsatt for, er det flere voldsutøvere i huset, har personen tidligere forøkt å flytte, og i så fall – hva skjedde da? Har personen noen støttepersoner? Hva er motivet bak volden?
Waagbø forteller at situasjonene kan være ulike.
- Av og til er personen kommet seg ut av negativ sosial kontroll og vold og trenger behandling og støtte for ettervirkninger, mens andre ganger kan personen være i akutt fare og trenger å komme i sikkerhet umiddelbart.
Et eksempel på en situasjon teamet veiledet i, var da en behandler fra et DPS tok kontakt.
- Psykiateren opplevde at terapien ikke hjalp, og det viste seg etter hvert at personen levde med voldsutøver og stadig opplevde nye voldshendelser. Veiledningen fra Kompetanseteamet handlet blant annet om å støtte terapeuten i å fortsette kontakten med den voldsutsatte for å se om det var mulig å starte prosessen med å komme seg ut av den voldelige relasjonen. I slike sammenhenger er det viktig at den utsatte får god informasjon om krisesentertilbudet, om hvordan politiet kan bistå, samt hvilken annen hjelp og støtte hen kan få i den vanskelige situasjonen. Vi informerte også om bo- og støttetilbudet for personer som er utsatt for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, noe terapeuten ikke var kjent med fra før. Ofte er det lettere for voldsutsatte å velge å dra fra voldsutøveren når man vet hvilken hjelp man kan få og at det finnes et botilbud der man både kan få sikkerhet og oppfølging.
Dersom et menneske blir utsatt for æresrelatert vold, er det mulig å flytte til andre deler av landet og få oppfølging over tid fra mennesker som jobber i bo- og støttetilbudet. Fem kommuner har slike tilbud.
- Mennesker kan bo i bo- og støttetilbud i opptil ni måneder. I denne tiden får de oppfølging av ansatte i botilbudene. Både psykososial støtte, og støtte til å kontakte andre tjenester som NAV, DPS og Familievernet kan være aktuelt. Mennesker i botilbudene får også egen politikontakt ved behov. Nettverksarbeid er også viktig, da mennesker som må flytte på denne måten mister familie og nettverk for kortere eller lengre tid, og er i risiko for å bli ensomme og isolerte. Våre medarbeidere bistår i å knytte kontakter, komme i jobb eller skole, eller engasjere seg i frivillig arbeid eller noe annet.
I saker der bo- og støttetilbudet kan være aktuelt, kan en fra Kompetanseteamet være med i et digitalt møte med behandler og den som er utsatt for å kartlegge den utsattes situasjon og videre vurdere om bo- og støttetilbudet kan være aktuelt.
- Vi støtter så godt vi kan. Det er viktig at den personen som har kontakt med den som er utsatt ikke slipper taket, men følger opp over tid mens andre kobles på.
Negativ sosial kontroll i menigheter og trossamfunn
Negativ sosial kontroll kan også foregå innenfor menigheter og trossamfunn. Kompetanseteamet og Bufdir er opptatt av at denne kompetansen blir kjent. Også i disse sakene gir Kompetanseteamet råd og veiledning til tjenesteapparatet som møter dem som opplever eller har opplevd negativ sosial kontroll og/eller vold.
- Kompetanseteamet samarbeider tett med Hjelpekilden. I 2023 arrangerte vi to fagdager for tjenesteapparatet om tematikken i samarbeid med Hjelpekilden, RVTS sør og IMDis mangfoldsrådgiver.
Hjelpekilden er en organisasjon som tilbyr bistand til mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer.
- Det er bekymringsverdig når barn vokser opp i miljøer der de ikke får lov til å ha følelser og for eksempel blir anklaget for djevelbesettelse hvis de er sinte. Konverteringsterapi mot skeive er en annen skadelig praksis. Negativ sosial kontroll er et vidt begrep og favner mange ulike typer relasjoner og situasjoner.
Waagbø er også bekymret for at forkynnelsen i enkelte trossamfunn forhindrer mennesker i å søke helsehjelp når de trenger det.
- Noen trossamfunn distanserer seg veldig fra storsamfunnet, og oppfordrer til minst mulig kontakt med personer utenfor, inkludert hjelpeapparatet. Noen menigheter tror også at løsningen dersom man sliter med psykiske problemer er å be og forbedre seg som troende. Det kan være vanskelig å søke hjelp når det et slike ting som forkynnes i trossamfunnet.
Eksempler på sanksjoner dersom man motsetter seg menighetens lære eller regler kan være tap av fellesskap, utstøtelse, trusler om evig fortapelse i helvete og bortfall av Guds og andre menneskers kjærlighet.
- De som bryter ut av slike fellesskap blir ofte stående veldig alene. Når de i tillegg kanskje bærer med seg en skepsis til hjelpeapparatet og ikke kjenner samfunnet utenfor trossamfunnet så godt, kan bruddprosessen bli veldig vanskelig.
Kompetanseteamet begynte å jobbe med negativ sosial kontroll i trossamfunn rundt 2017. Dette året kom Regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, der det stod at negativ sosial kontroll også kan ramme personer som er en del av lukkede trossamfunn.
- Vi har ikke veldig mange saker per år som gjelder negativ sosial kontroll i trossamfunn, men det øker gradvis. Kompetanseteamet jobber fortsatt med å gjøre det kjent for hjelpeapparatet at vi kan gi veiledning i disse typene saker. Vi ser også at det mangler kompetanse i hjelpeapparatet, slik at hjelperne ikke helt forstår den som utsettes.
Rådet fra Waagbø til personer som har kontakt med mennesker i slike miljøer, er å gi støtte over tid og være der den dagen de åpner opp for å ta imot hjelp. Hun mener også at terapeuter og andre hjelpere må våge å snakke om tro i møte med religiøse personer, men på en ikke-fordømmende måte.
- Det kan være vanskelig å snakke om at du begynner å tvile på troen du har vokst opp med, og at du frykter konsekvensene av denne tvilen. Og så kan det være vanskelig å få tillit til en i hjelpeapparatet som du har lært at ikke er av de rettroende, og kanskje til og med er på Satans side. Mange frykter også å miste familie, venner, nettverk og en del av sin egen identitet når de bryter ut. Det tar tid å bryte ut og det tar tid å bygge tillit til andre. Da trenger mennesker støtte.
Waagbø tror hjelpeapparatet må få mer kompetanse på tematikken slik at personer som opplever negativ sosial kontroll og vold i trossamfunn kan få god hjelp og støtte. Noen vil også trenge tett oppfølging når de velger å bryte med trossamfunnet. Hun sier at behovene de ser, ligner behovene til utsatte for æresrelatert vold som får plass i bo- og støttetilbudet som Kompetanseteamet koordinerer.
- Vi ser at behovet hos noen av de som bryter med trossamfunnet de har vært en del av, og dermed også med familie og venner, er lignende behovene til de som må forlate sine familier på grunn av æresrelatert vold og frykt for tvangsekteskap. De blir så alene, og trenger noe som kan erstatte familien og nettverket de har mistet. Noen vil trenger støttepersoner både i det offentlige hjelpeapparatet, fra frivillige organisasjoner og ikke mist fra et nytt nettverk.