Kjendisliv og sykdom
Hun var en av Norges første stand up-komikere, hun har imitert Gro Harlem Brundtland, Erna Solberg, Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og stemmen hennes er kjent fra barneprogrammer som «Elias». Parallelt med kjendisstatus og skuespillerliv, har Rigmor Galtung erfaring med depresjoner som del av en bipolar lidelse.
Hun har vært åpen om sykdommen sin, både i sin bok «Fullt lys og stummende mørke» og gjennom forestillingen «Tur retur knestående», som handlet om hennes liv med bipolar lidelse. Ikke i noen sammenhenger har hun lagt skjul på de utfordringene hennes psykiske lidelse har for livet hennes.
- Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk sykdom. Det har gått opp for meg med årene at det er en sykdom jeg må ta hensyn til. Medisiner er avgjørende for meg.
Medikamentell behandling
Rigmor har blandede erfaringer fra psykisk helsevern, også med medisiner, og tar avstand fra ordbruk som «lykkepiller».
- Slett ikke alle medisiner har vært til hjelp, og mange medisiner har hatt plagsomme bivirkninger. Blant annet har vektøkning gjort at jeg tidligere flere ganger førsøkte å slutte med medisiner. Men det hjalp lite å være slank når depresjonene meldte seg.
De siste fire årene har hun hatt oppfølging fra en psykiater hun karakteriserer som kunnskapsrik og lyttende.
- Han er veldig opptatt av hvordan medisinen virker på meg, både når det gjelder effekt og bivirkninger. Sammen med han har jeg prøvd flere ulike typer, og har nå en medisin som jeg lever godt med.
Hun har også lært at det det er vanskelig å forutsi hvordan ulike medisiner som virker og hvordan virkninger og bivirkninger slår ut.
- Jeg håper det kan satses mer på forskning uavhengig av legemiddelselskapene på medikamentell behandling av psykiske lidelser. Det ville vært fint med større grad av skreddersøm og mindre prøving og feiling. Slik jeg forstår det, har ikke forskning på medisiner mot psykiske lidelser vært prioritert så høyt av offentlige myndigheter.
En pille for alt som er ille?
Selv om Rigmor har et avklart forhold til egen medikamentbruk, blir hun provosert når folk går i den ene eller den andre grøfta.
- Det går ikke an å medisinere bort livssmerte. Vanskelige perioder i livet går vi alle gjennom. Da trenger vi bra folk rundt oss, tid og mindre stress. Jeg synes ikke antidepressiva skal være førstevalget i slike situasjoner. Da er det psykososiale tiltak som må til.
Men at noen mennesker kategorisk avviser medisiner som god hjelp ved psykiske lidelser, liker hun dårlig.
- Jeg forstår at hvis man har opplevd traumer eller blitt feildiagnostisert, er ikke medisiner nødvendigvis god behandling. Men mennesker som har opplevd slik ting, trenger ikke generalisere egne erfaringer til at det er sånn for alle.
At alle debatter om medikamentell behandling handler om å være for eller mot medisiner, synes hun er irriterende.
- Generalisering er aldri bra. Vi trenger å ha en nyansert diskusjon. Og tid og kompetanse som gjør at mennesker med psykiske lidelser kan få grundige utredninger og tilpasset behandling og følges opp av spesialister i psykiatri. Psykofarmakologi er kjempekomplisert! Det er jo også helt nødvendig å få rett diagnose for at behandlingen skal bli riktig.
Rigmor er opptatt av at alvorlige psykiske lidelser er alvorlige sykdommer, og at dødeligheten er høy hvis mennesker ikke får god behandling.
Ferdig snakka
Som scenekunstner og offentlig person, er Rigmor vant til at folk har meninger om henne. Hun har også fått endel kommentarer om at hun bruker psykofarmaka.
- Jeg har opplevd at folk har sagt «Nå kan du da sikkert gå av medisiner?» som om det er et mål i seg selv. For meg er det ikke det. Selvsagt er det ikke gøy å måtte bruke medisiner, men jeg har en sykdom som kanskje er livsvarig. Bipolar lidelser har mye med biologi og arv å gjøre. Hvorfor skal jeg slutte med medisiner når de øker livskvaliteten min?
Hun har gått i terapi hos flere psykiatere i sitt liv, og har opplevd det som nyttig.
- Men nå har jeg ikke behov for å snakke mer. Jeg kjenner meg selv og sykdommen min ut og inn, og vet hva som hjelper. Medisinene forebygger episoder og får meg på beina igjen etter en depresjon. Det er egentlig bare det jeg trenger.
Selv om hun kjenner seg frisk det meste av tiden, har hun episoder hvor depresjonen dukker opp.
- Jeg kan bli kjempesyk. Da trenger jeg innleggelse. Jeg trenger å være et sted som kjennes trygt til jeg er frisk igjen.
Depresjonene er kortvarige, og når bedringen setter inn, tar det få dager før Rigmor er i god form igjen.
- Når depresjonen er på sitt verste, trenger jeg tid, tålmodighet og omsorg. Justering av medisiner er også nødvendig av og til.
Lei av «gode råd»
Rigmor kan bli lei av at andre skal mene mye om hennes sykdom og hvordan hun skal håndtere den.
- Hvis noen mener at bipolar lidelse bare handler om det mentale, og at jeg kan snakke meg ut av den, blir jeg litt oppgitt. Det går ikke an å verken prate seg ut av eller løpe fra min bipolare lidelse. Jeg trenger medikamentell behandling for det jeg bestemt mener er en kjemisk eller fysiologisk ubalanse i hjernen min. Jeg trener og spiser sunt, men kan likevel bli deprimert. Det er ikke alltid det er noe utløsende, heller.
Hun vil heller ikke at det snakkes om å være sterk eller svak.
- Når jeg tar medisiner, handler ikke det om at jeg ikke er «sterk nok» til å leve med sykdommen min uten. Det handler om at jeg tar imot behandling som har vist god effekt ved bipolar lidelse. Vi er ikke på «en kopp te og slappe av i lenestolen» når vi snakker om en alvorlig depresjon.
Differensiering og nyansering
Rigmor ønsker at enkeltpersoner så vel som fagpersoner og brukerorganisasjoner kan lytte til mennesker som går på medisiner også.
- For meg ser det ut som mennesker som er kategorisk imot medisiner tar størst plass i for eksempel sosiale medier. Jeg er redd det kan bidra til at mennesker ikke tør å prøve medisiner som kunne vært til god hjelp. Å ta imot virksom behandling er ingenting å skamme seg over.
Hun er fullt klar over at medisiner ikke er for alle.
- Mennesker med bipolar lidelse må selv velge om de vil bruke medisiner eller ikke. Noen trenger kanskje ikke medisiner eller velger det bort av andre grunner. Men ingen trenger å snakke nedsettende om oss som velger å ta imot medikamentell behandling. Lytt gjerne, vær åpen for andres erfaringer.
For Rigmor har riktig medisinering hatt stor betydning, og hun setter stor pris på samarbeidet med psykiateren som følger henne opp.
- Jeg trenger mine medisiner. Jeg har respekt for at andre ikke ønsker det. Men forventer også respekt for mitt valg, avslutter hun.