Forskning som hobby
Noen som ikke kjenner Hedda Soløy-Nilsen, kunne kanskje tro at hun er stipendiat på fulltid. Hun er nemlig godt i gang med en ph.d. om inflammasjonsmarkører hos pasienter med psykiske lidelser. Artikkel nummer to sendes inn i disse dager. Nylig var hun på obligatorisk forskningsutveksling i Geelong ved Deakin University and Barwon Health i Australia og fikk gode innspill hos professor Michael Berk.
Forskningen er imidlertid nærmest en hobby for Hedda. Kvelder og helger fylles med forskningsaktivitet og artikkelskriving etter at den vanlige arbeidsdagen er over.
Det hun bruker arbeidsdagene i uka til, er å lede Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset, en stor klinikk med om lag 700 ansatte. Lederjobben har hun hatt i fire år, og hun har mye hun ønsker å få til videre for å styrke drift, fag og kvalitet.
Hun har ellers gått gradene i psykiatrien. Allerede under turnustjenesten begynte hun å jobbe ekstra på psykiatrisk avdeling når hun ikke var på vakt på medisinsk eller kirurgisk avdeling i Vesterålen. Noen måneder i nevrologi og deretter spesialisering i patologi kom også til før hun gikk i gang med spesialisering i psykiatri og ble ferdig spesialist. Etter endt spesialisering var det psykoseproblematikk som fanget Heddas interesse. Hun rakk en kort periode som assisterende avdelingsleder av spesialpsykiatrisk avdeling i Bodø før kolleger oppmuntret henne til å søke klinikklederstillingen hun har i dag.
-Jeg tok mot til meg og søkte stillingen da den ble lyst ut, oppmuntret av gode kolleger. Direktøren var modig som tok sjansen på å gi meg den, smiler Hedda, og innrømmer at det var et element av overraskelse i å få jobben.
Sommerjobben som inspirerte
Det er ikke sikkert de er klar over det, men psykiaterkollegene Morten Selle og Bente Øvensen har en del av æren for at det var psykiater Hedda valgte å bli.
-Jeg ble så godt tatt imot da jeg fikk sommerjobb på Vinderen som femte og sjetteårs medisinstudent, husker Hedda. – Når både folka og faget var så bra, ble psykiatri et naturlig valg.
Hun jobbet seks måneder på Vinderen, og trekker igjen fram den inspirasjonen hun fikk gjennom å arbeide sammen med faglig dyktige og hyggelig kolleger.
Noe av det som appellerer til Hedda med spesialiteten psykiatri, er alt samarbeidet. Å kjenne mestring gjennom å jobbe i team med andre tenker hun kjennetegner psykiatrien.
-Jeg liker også skjønnsutøvelsen i faget, sier Hedda. – Psykiatri blir aldri regelmedisin, man må ha en helthetlig tilnærming. Og så er det en spesialitet som inneholder så mange muligheter, alt fra forskning til terapi, og med så mange ulike tjenester og tilbud kan man nærmest subspesialisere seg på områder man finner særlig interesse for.
Selv har hun faget både som jobb og hobby, og kjenner at hun henter både inspirasjon og motivasjon i arbeidet. Hun gleder seg til hver dag på jobb, og kjeder seg aldri.
-Så jeg både startet og endte med psykiatri, ler Hedda. Selv om hun har mange yrkesaktive år igjen, tror hun at hun kommer til å fortsette å være der hun er nå. For Hedda er det veldig mye som ennå er ugjort, og da er fire år som leder bare en begynnelse.
Tilfeldig spesialisering i patologi
Før vi hører mer om Heddas planer for Nordlandssykehuset, må vi høre om hva som gjør at hun er dobbelspesialist i patologi og psykiatri, en ikke helt vanlig kombinasjon.
-Jeg kom til Bodø etter turnus, og fikk først jobb på nevrologisk avdeling, deretter på patologisk avdeling. Patologi virket spennende fordi det er et fag som handler om alle typer sykdommer. Jeg begynte raskt å interesse meg for obduksjonspatologi og rettsmedisin, og har gjort mange obduksjoner, forteller Hedda.
I 2006 begynte hun å jobbe på overgrepsmottaket i tillegg. Der fikk hun muligheten til å anvende sine rettsmedisinske ferdigheter i møtet med de levende isteden for de døde.
-Jeg fikk godt nytte av mine erfaringer fra psykiatrien på overgrepsmottaket, sier Hedda. Der kom kombinasjonen psykiater og patolog virkelig til sin rett.
Å arbeide på overgrepsmottaket er noe Hedda fremdeles gjør. Hun har en bistilling ved overgrepsmottaket i Bodø. I tillegg til å undersøke og sikre spor innen klinisk rettsmedisin, er det å støtte dem som kommer til mottaket er viktig del av jobben.
-Mange av dem som kommer til mottaket, kan være høyt aktivert. Å hjelpe dem til å kjenne seg trygge og å redusere aktivering er viktig for å forebygge fremtidig PTSD, forteller hun.
Hedda synes arbeidet på overgrepsmottaket er meningsfullt, og anbefaler gjerne kombinasjonen patologi og psykiatri. Hun trives dessuten godt i det tverrfaglige miljøet. I tillegg til henne, er det blant legene både spesialister i allmennmedisin og gynekologi, og sykepleierne er svært erfarne. I tillegg til forskningen, er arbeidet på overgrepsmottaket noe Hedda gjør i fritiden.
Overgrepsmottaket er en viktig samhandlingsarena mellom Bodø kommune og Nordlandssykehuset, og er til for alle i Nordlandssykehusets nedslagsfelt, det vil si Salten, Vesterålen og Lofoten.
Rekruttering og virksomhetsstyring
Klikklederen har ingen vanskeligheter med å nevne prosjekter og satsninger hun er stolt over å ha vært med på, men starter med å gi æren til sine medarbeidere.
-Uten alle de faglig dyktige, og ikke minst fleksible medarbeiderne i klinikken, hadde det vært vanskelig å få til noe. De gjør alle en stor forskjell hver eneste dag, sier hun.
Først på Heddas liste, er arbeidet med å styrke fag og kvalitet. Hun er svært fornøyd med at klinikken ikke lenger har rekrutteringsproblemer når det gjelder LIS3.
-Å rekruttere og holde på dyktige medarbeidere er noe av det viktigste i klinikken. Tidligere har det vært vanskelig å få tak i leger. Nå har vi heldigvis besatt alle LIS3-stillinger med dyktige leger, så selv om vi fremdeles i noen grad er nødt til å spe på med tjenester fra vikarbyråer på enkelte lokasjoner, ser jeg lyst på framtida, forteller hun.
Hedda er personlig engasjert i rekrutteringen av leger, spesielt til den voksenpsykiatriske delen av klinikken. Hun tar gjerne selv en telefon direkte til aktuelle leger hun ønsker til klinikken. Det har hendt hun har gjort avtaler med dyktige leger i lang tid før det er aktuelt for dem å tiltre.
Ellers mener hun at alle leger burde ha tredelt turnustjeneste eller LIS1-tjeneste, som det heter i dag. For det første er det bra for rekruttering til spesialitetene i Psykisk helse- og rusklinikken, men erfaring fra psykisk helsevern er noe alle leger, uavhengig av videre spesialitet, kan ha stor nytte av senere i sine faglige liv.
-Min opplevelse er at fastleger som har erfaring fra psykisk helsevern kjenner større trygghet i møtet med mennesker med psykiske lidelser. Jeg synes de håndterer portvokterfunksjonen veldig godt, mener Hedda. - Erfaring og kunnskap er godt å ha med seg i krevende situasjoner. Leger med turnustjeneste fra psykisk helsevern eller erfaring fra psykisk helsevern tar et større ansvar, tror hun.
Suksesskriteriet for at Nordlandssykehuset har besatt alle LIS3 i klinikk psykisk helse og rus mener hun er nettopp tredelt turnus, og Universitetet i Tromsø (UiT) sin «Bodøpakke». Nordlandssykehuset har 5. og 6. års medisinstudenter fra UiT som også har praksis i Psykisk helse og rusklinikken (PHR).
-I dag er det fem LIS1 i PHR-klinikken, men jeg skulle gjerne hatt flere, også i spesialitetene rus- og avhengighetsmedisin og i barne- og ungdomspsykiatrien på alle lokasjoner i klinikken, forteller Hedda.
-Vi må i hovedsak utdanne våre egne overleger, det er helt sikkert. Det kommer ingen seilende utenfra. Målet er at vi skal klare oss uten innleie fra vikarbyråer. Vikarene er flinke, men både pasientsikkerhet, kvalitet i behandlingstilbudet og arbeidsmiljøet er tjent med stabilitet, sier hun.
Noe annet Hedda er opptatt av, er kunnskap om virksomhetsstyring. Hun mener at leger må kjenne til hvordan sykehusene styres, hvordan klinikkene får egne oppdrag og styringsmål, og hvilke krav som gjelder for tjenestene. Som klikkleder ønsker hun at alle skal være kjent med hvordan styring av virksomheten skjer.
-Det gir bedre forståelse for driften og er viktig å vite noe om ettersom vi har mye mer vi må forholde oss til enn for eksempel faglige kliniske retningslinjer, sier Hedda.
-Helse- og omsorgsdepartementet gir oppdrag til de regionale helseforetakene, som så fordeler oppgavene videre. De siste årene har oppdragene blitt flere, mer konkrete og detaljerte, føyer hun til.
Innovasjon
Hedda er også stolt over og glad for alle innovasjonsprosjektene klinikken holder på med. Også her får engasjerte medarbeidere mye ros for innsatsen.
Her nevnes noen:
B-IET
I samarbeid med Forsvarets sanitet (FSAN), har klinikken fått opplæring i metodikken og kunnskapen utviklet av Forsvaret og psykiater Erik Salvador. Klinikken har nå implementert en 4-dagers diagnoseoverskytende intensivbehandling for personer med alle typer angst- og tvangslidelser. Den er kalt «BIET- Bodø Intensiv Eksponeringsterapi». Medarbeiderne har gjennomgått kompetanseheving, og mange pasienter har allerede fått godt hjelp.
-Jeg har møtt noen av pasientene etter endt behandling som har fortalt at de etter mange år med ulike behandlingsforsøk endelig har det bedre. Noen har begynt i jobb igjen etter lang tid. Det er svært godt å høre, sier hun begeistret.
Prosjektet er det første militær-sivile samarbeidet mellom FSAN og et helseforetak. Det er opprettet et eget lokalt kvalitetsregister i klinikken, som gir muligheten til følge- og effektforskning på B-IET i samarbeid med Forsvaret.
Hedda kan også fortelle at de i år også har tatt i bruk VR-teknologi i prosjektet i samarbeid med Fornix. Teknologer fra NTNU utvikler apper til VR- brillene som brukes i prosjektet.
-Vi har også en plan om å spre denne metoden og kompetansen videre til andre avdelinger og klinikker, slik at flere kan få hjelp og nytte av det som viser seg å være en svært potent og effektfull behandling, sier Hedda engasjert.
Lokalavisa i Bodø har skrevet om prosjektet.
NEWS
Et annet prosjekt hun forteller om med stort engasjement, er innføring av en tilpasset form av NEWS i psykiatrien. NEWS (New early warning score) handler om tidlig oppdagelse av somatisk forverring.
-Innføring av NEWS har gitt oss et felles språk med somatikken, og vi har fått en mer helhetlig tilnærming til pasientene, forteller hun. -Har vi mistanke om somatisk sykdom eller alvorlige bivirkninger, for å nevne noe, så har vi nå fått et språk vi kan bruke i dialogen med leger og helsepersonell i andre avdelinger.
Innføringen av NEWS skjedde før koronapandemien, noe som gjorde at de også klarte å ivareta pasienter med Covid bedre.
-Tidligere kunne vi beskrive pasienter på vakt som «pjusk» eller «litt dårlig», smiler hun, - men etter innføringen av NEWS ga vi mere nøyaktige beskrivelser av pasientens tilstand.
Både miljøpersonalet, sykepleierne og legene kjente seg tryggere, og alle opplever å ha fått både økt kompetanse og høyere bevissthet om somatisk helse i psykisk helsevern.
Samstrømming
Å ta i bruk eksisterende teknologi for å få bedre samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, er også et vellykket innovasjonsprosjekt Hedda er fornøyd over å ha fått til. Ved hjelp av samhandlingsmidler, har nå 20 omkringliggende kommuner i likhet med klinikken installert kommunikasjonsplattformen Whereby, noe som gjør at de på en enkel og trygg måte kan ha samarbeidsmøter omkring pasienter for eksempel ved raske utskrivelser etter medhold i Kontrollkommisjonen eller gjenvunnet samtykkekompetanse. Med samtykke fra pasienten, kan klinikken og den aktuelle kommunen sørge for gode overganger. Noen ganger er pasienten med i videomøtene. For fastlegene er det blitt mye lettere å delta i samarbeidsmøter. Nå kan de delta i 30 minutter fra eget kontor. Tidligere måtte de bruke lang tid på å kjøre til og fra. Noen ganger var det ikke mulig for fastlegene å delta i det hele tatt på grunn av store avstander.
-Alle innovasjonsprosjektene ligger i Induct, og vi deler mer enn gjerne både idéer og erfaringer med andre sykehus, sier Hedda, og oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt.