Steinar Krokstad er ikke bare dobbelspesialist. Han ser også ut til å ha rukket dobbelt så mye som de fleste på sine år i arbeidslivet, selv om han i ungdomstiden faktisk droppet ut av videregående.
Steinar vokste opp med en far som var selvstendig næringsdrivende og Høyremann. Som ungdom ville Steinar heller begynne å jobbe enn å gå på skole. Etter hvert ombestemte han seg, og tok videregående skole likevel. Deretter ble det medisinstudiet. Gjennom studietiden ble hans syn på helse og samfunn totalt endret. Han kommer tilbake til det gjennom hele samtalen, hvordan sosioøkonomiske forhold påvirker folks liv og helse. Sammenhengene gikk for alvor opp for han i studietiden. Og selv om Steinar har mer til overs for sin far og de «gode gamle» høyremennene enn dagens blå, har han gått fra å være lyseblå i oppveksten til å bli politisk rød i voksen alder.
Etter endt turnus var Steinar kommunelege i Holtålen i flere år. Året med sykehustjeneste for spesialiteten allmennmedisin tok han ved akuttpsykiatrisk avdeling på sykehuset Levanger. Etter det har han blitt værende i psykiatrien. Helt siden 1998 har han hatt klinisk virke i psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag i både Levanger og Namsos, de siste årene ved psykiatrisk poliklinikk på Steinkjer. I dag er han der én dag i uken ved siden av mange andre gjøremål. Men han ser det som viktig å holde kontakten med menneskene som er motivasjonen for alt det andre arbeidet - mennesker som har utfordringer knyttet til sin psykiske helse. – Økonomi og sosial ulikhet henger tett sammen med folks helse, sier han, og er opptatt av at han som psykiater må arbeide tett sammen med andre instanser skal han være til hjelp for folk.
Den kjente sosialmedisineren Steinar Westin har mye av æren for at Steinar ble en lege med et sterkt sosialmedisinsk engasjement. Som veileder av Steinars veiledningsgruppe i allmennmedisin, var han til stor inspirasjon, og det var også Westin som raskt inviterte sin yngre kollega inn i forskningen.
Doktorgraden avla Steinar ved NTNU i 2004. Avhandlingen hadde tittelen “Socioeconomic inequalities in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT)”. HUNT er sannsynligvis kjent for de fleste, men forkortelsen står altså for «Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag», og er gjennomført flere ganger. Etter stipendiatperioden ble han prosjektleder ved HUNT før han i en årrekke var daglig leder. Han er nå professor i sosialmedisin ved senteret som tilhører Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. I sitt daglige virke der forsker han på HUNT-data og deltar i internasjonale prosjekter. I jobben hans inngår også studentundervisning ved flere av utdanningene på NTNU (medisin, mastere i folkehelse og psykisk helse) og Nord Universitet (kultur og helse).
Før vår avtalte samtale, har Steinar hatt en undervisningsøkt. Han har møtt en gruppe økonomiske rådgivere fra NAV. – Jeg har fortalt dem hvordan velferdsstaten kan fungere bedre, smiler han. Det må han utdype. – Jeg har avlivet tre shady myter, fortsetter han, - og fortalt de NAV-ansatte at de ikke må tro på all politiske retorikk.
Mytene han har brukt morgenen på å avlive er 1) at folk selv er skyld i sin fattigdom, 2) at det stilles for lite krav til ytelsesmottakere og 3) at det å understøtte mennesker økonomisk i slike situasjoner er utgifter. – Alt det er helt feil, sier han bestemt. -Det lønner seg alltid å satse på mennesker, både på et personlig plan og samfunnsøkonomisk. Hvis man gir folk penger, legger de dem ikke under madrassen! Å gi folk penger er å gi dem kjøpekraft og å støtte dem til å være deltakere i samfunnet.
Han mener at økonomer som advarer mot velferdsordninger ikke har forstått at årsaken til at mye har gått bra i Norge er at man har satset på mennesker i tillegg til at vi har hatt inntekter på blant annet olje. Han er ikke i tvil: Å støtte mennesker økonomisk i vanskelige situasjoner er en god investering. I møtene med de pasientene han selv følger opp på poliklinikken er han opptatt av hvordan de har det i livene sine, og å få til gode samtaler omkring de viktige temaene.
Han er ikke i tvil om at arbeidet som psykiater er meningsfullt og givende, og vil uten å nøle anbefale faget til unge kolleger. - Å få høre alle livshistoriene, og samarbeide med folk som virkelig har fått kjenne på livets skyggeside, å skape allianse og samarbeid, oppleves som det beste i hverdagen på jobb, mener han.
- Det beste med å være psykiater, sier Steinar, – er de gode samtalene vi har med andre mennesker. I vårt fag skal vi ta oss tid til å sette oss inn i andre mennesker situasjon og forsøke å forstå hva som er til hjelp for dem i deres situasjon.
Han mener psykiatere ikke må fraskrive seg ansvaret for å engasjere seg i folks liv. Psykiatere må ha et sosialmedisinsk engasjement i sine pasienter.
- Skal vi virkelig være til hjelp, må vi samarbeide med andre omkring pasienten. Vi må spille NAV og andre aktører gode. Å hjelpe folk til bedre helse betyr å jobbe med forhold som bolig og økonomi.
-Det hjelper ikke med kognitiv terapi for depresjon hvis gjelda stiger fra uke til uke, sier han.
Han er bekymret for forverringen av psykisk helse hos unge mennesker. De har sett en negativ utvikling også i HUNT-undersøkelsene. Det er også bekymringsfullt at health literacy – helsekompetanse – er så lav når det gjelder psykisk helse. Han ønsker at gode råd om hva som er bra for den psykiske helsa skal bli like godt kjent som at røyking er farlig og at fem frukt/grønt om dager en bra.
Som leder av Folkehelsealliansen i Trøndelag er han nå med i en storsatsning på bedre psykisk folkehelse gjennom kampanjen hodebra.no og ABC´en til bedre psykisk helse. Folkehelsealliansen i Trøndelag ble startet i 2016. Alliansen er en sammenslutning av offentlige og frivillige aktører som arbeider for å øke oppmerksomhet omkring og kompetanse på betydningen av livsfaktorer for psykisk helse. I dag består alliansen av 43 partnere, og både helseforetak, forskningsmiljøer, KS, Statsforvalteren og frivillige organisasjoner er med.
Han mener at vi trenger et felles språk for å snakke om psykisk helse og hva som er bra for den psykiske helsa vår. -Det som er bra for alle er også bra for mennesker med psykiske lidelser, mener han, - derfor er ABC-modellen både helsefremmende, forebyggende og en naturlig del av behandlingen. ABC-modellen handler om å A) gjøre noe aktivt, B) gjøre noe sammen med andre og C) gjøre noe meningsfullt.
Steinar kan også fortelle at «Hodebra» vil fremmes i en ny stor folkehelsekampanje i Trøndelag, og at Helse- og omsorgsdepartementet har bidratt med tilskudd til kampanjen over statsbudsjettet. Kampanjen skal formidle kunnskap til befolkningen om hva alle kan gjøre for sin egen og andre psykiske helse.
Les Steinar Krokstads artikkel i Utposten om ABC-modellen.
- Kunst, natur og kultur har stor betydning for helsa vår, sier Steinar. -Vi hadde med spørsmål knyttet til kulturdeltakelse i HUNT 3, forteller han. Resultatene viste at folk som er aktive i kulturlivet har bedre helse, bedre livskvalitet og lavere forekomst av angst og depresjon. Nyere studier tyder også på lavere dødelighet hos mennesker som var engasjert i kulturelle aktiviteter en hos andre. Han føyer til at studien selvsagt ikke er en randomisert studie som sier noe om årsak-virkning, men at et er tydelige forskjeller mellom gruppene.
-Å spille piano er hodebra for meg, smiler han. I tillegg er det å være på fjellet med familien blant hans egne mentalhygieniske aktiviteter.