Norsk psykiatrisk forening

Aktuelle saker

Norsk psykiatrisk forening har jobbet fram forslag til syv anbefalinger til «Gjør kloke valg»-kampanjen

«Gjør kloke valg» er en kampanje som tar sikte på å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade. Norsk psykiatrisk forening ønsker å delta i denne viktige kampanjen. Her presenteres styrets og utvalgenes forslag til anbefalinger, som i februar skal på intern høring blant foreningens medlemmer.
28. januar 2022
Bilde av Lars Lien som er leder i Norsk psykiatrisk forening
Lars Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening. Foto: Anne Kristine Bergem/Norsk psykiatrisk forening

Les mer om kampanjen på Kloke valgs nettsted.

1. Anbefaling:

Npf støtter anbefalingen fra Norsk forening for allmennmedisin (NFA) om å unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessige helsekontroller uten symptomer eller kjent risikotilstand. Unntaket er pasienter med alvorlige psykiske lidelser/ruslidelser som anbefales årlig somatisk kontroll.

Begrunnelse:

Npf støtter NFAs begrunnelse om at helseundersøkelse av friske i betydningen screening for mer enn én sykdom eller risikofaktor, skaper diagnoser og kostnader uten å bedre helsen. Det er med andre ord ikke behov for regelmessige helsekontroller. Unntaket er pasienter med alvorlige psykiske lidelser/ruslidelser. Forskning viser at disse pasientene dør flere år tidligere enn resten av befolkningen, og en stor del av overdødeligheten skyldes at vanlige kroppslige sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og lungesykdommer i mindre grad enn hos andre blir oppdaget og behandlet. Derfor kan en årlig helsekontroll hos fastlegen være riktig for denne pasientgruppen.

Referanser:

  • Hjorthøj et al. Years of potential life lost and life expectancy in schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. Lancet Psychiatry 2017;4:295-301.
  • Heiberg et al. Total and cause-specific standardized mortality ratios in patients with schizophrenia and/or substance use disorder. PLoS One 2018;12(8):e0202028. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0202028
  • Kilbourne et al. Excess heart-disease-related mortality in a national study of patients with mental disorders: identifying modifiable risk factors. Gen Hosp Psychiatry 2009;31:555-63.
  • Ringen et al. Increased mortality in schizophrenia due to cardiovascular disease – a nonsystematic review of epidemiology, possible causes, and interventions. Front Psychiatry 2014:5;137. https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2014.00137/full
  • Heiberg et al. Undiagnosed cardiovascular disease prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness. Acta Psychiatr Scand 2019;1-14.
  • Tillegg når publisert: Lien og Anne Høye (ny bok).

2. Anbefaling:

Unngå å bruke antipsykotika ved urotilstander, vandring, roping og annen ikke-aggressiv atferd ved demens.

Begrunnelse:

Antipsykotiske legemidler kan ha alvorlige bivirkninger hos eldre multimorbide pasienter, og det er svak dokumentasjon for effekt. Miljømessige og psykososiale tiltak bør være førstevalg og primær behandlingsstrategi. Atypiske antipsykotika kan ha noe effekt mot psykotiske symptomer og agitasjon/aggresjon og kan forsøkes der man ikke kommer i mål med miljøterapeutiske tiltak.

Referanser:

  • Helsedirektoratets demensveileder med tilhørende referanser
  • Banerjee S.:  The use of antipsychotic medication for people with dementia: Time for action. A report for the Minister of State for Care Services, NHS, England, 2009
  • Declercq T, Petrovic M, Azermai M, Vander Stichele R, De Sutter AIM, van Driel ML, Christiaens T:  Withdrawal versus continuation of chronic antipsychotic drugs for behavioural and psychological symptoms in older people with dementia. The Cochrane database of systematic reviews 2013;(3): CD007726
  • Hulshof TA, Zuidema SU, Ostelo RWJG, Luijendijk HJ:  The Mortality Risk of Conventional Antipsychotics in Elderly Patients: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Placebo-Controlled Trials. Journal of the American Medical Directors Association 2015;16(10):817-24
  • Lee HB, Hanner JA, Yokley JL, Appleby B, Hurowitz L, Lyketsos CG:  Clozapine for treatment-resistant agitation in dementia. Journal of geriatric psychiatry and neurology 2007;20(3):178-82

3. Anbefaling:

Unngå å gjennomføre utredning og sette i gang behandling uten å ta hensyn til kulturell påvirkning og forklaringsmodeller hos pasienter med minoritetsbakgrunn. 

Begrunnelse:

Forståelsen av psykisk sykdom kan være forskjellig hos mennesker med annen kulturell bakgrunn enn etnisk norske. Til denne gruppen er det også viktig å kartlegge migrasjonsfaktorer og traumeerfaringer. Pasienter med minoritetsbakgrunn kan også reagere annerledes på medikamenter slik at riktig dosering av psykofarmaka er viktig for denne gruppen. Kulturformuleringsintervjuet (KFI) er et godt verktøy for å få bedre innsikt i pasientens egen forståelse av sykdom.

Referanser:

  • https://rop.no/aktuelt/kulturformuleringsintervjuet-oppleves-som-et-nyttig-verktoy/
  • Lars Lien med flere (red): Asylsøkere og flyktninger; Psykisk helse og livsmestring. Universitetsforlaget, 2019
  • Wilson, J.P. (2008). Trauma and Culture. Universal pathways of coping, transformation and integration. England, Routledge Press.
  • Transcultural encounter empowering the vulnerable patient. January 2020, Läkartidningen 117.
  • Impact on routine psychiatric diagnostic practice from implementing the DSM-5 Cultural Formulation Interview: A pragmatic RCT in Sweden. DOI:10.21203/rs.3.rs-631151/v1
  • Could the DSM-5 Cultural Formulation Interview Hold Therapeutic Potential? Suggestions for Further Exploration and Adaptation Within a Framework of Therapeutic Assessment. DOI:10.1007/s11013-021-09761-2

4. Anbefaling:

Unngå rutinemessig bruk av benzodiazepiner ved angstlidelser.

Begrunnelse:

Bruk av benzodiazepiner er forbundet med risiko for toleranseutvikling, misbruk og avhengighet, samt bivirkninger i form av sedasjon og svekket kognitiv funksjon. Reboundeffekt og abstinensreaksjoner kan forekomme ved seponering. Dette gjør at en skal være årvåken og forsiktig med forskrivning av denne typen medikamenter og nøye veie nytteverdien opp mot mulig risiko.  I behandlingen av angstlidelser, er ikke benzodiazepiner indisert for rutinemessig bruk som førstevalgspreparater. De kan i noen tilfeller brukes som et kortvarig supplement til annen medikasjon, f.eks. antidepressiva.

Referanser:

  • Nasjonal faglig veileder for vanedannende midler – rekvirering og forsvarlighet. Helsedirektoratet – sist oppdatert 14.12.2015,
    • «Før behandling med vanedannende midler igangsettes, skal ikke-medikamentelle tiltak og ev. annen legemiddelbehandling av smerter, angst og søvnløshet vurderes i tråd med gjeldende retningslinjer.»
  • Bernardo Dell Osso, Umberto Albert et al , Bridging the gap between education and appropriate use of benzodiazepines in psychiatric clinical practice, Neuropsychiatr Dis Treat. 2015 Jul 30;11:1885-909.
  • Jørgen G. Bramness og Tom Vøyvik. Rasjonell bruk av angst- og sovemedisine. Uiversitetsforlaget, 2017
    Lader M. Benzodiazepines revisited- will we ever learn? Addiction. 2011;106(12):2086-2109.
  • Dell Osso B, Lader M. Do benzodiazepines still deserve a major role in the treatment of psychiatric disorders? A critical reappraisal. Eur Psychiatry. 2013;28(1):7-20.
  • Baldwin DS, Aitchison K, Bateson A et al. Benzodiazepines: risks and benefits. A reconsideration. J Psychopharmacol. 2013;27(11):967-971.
  • Katzman MA, Bleau P, Blier P, et al. Canadian clinical practice guidelines for the management of anxiety, posttraumatic stress and obsessive-compulsive disorders. BMC Psychiatry. 2014;14(Suppl 1):S1
  • Baldwin DS, Anderson IM, Nutt DJ, et al. Evidence-based pharmacological treatment of anxiety disorders, post-traumatic stress disorder and obsessive-compulsive disorder: a revision of the 2005 guidelines from the British Association of Psychopharmacology. J Psychopharmacol. 2014;28(5):403-439.
  • National Institute for Health and Care Excellence. Generalized anxiety disorder and panic disorder in adults: management. Clinical guideline (CG113) January 2011.
     

5. Anbefaling:

Unngå å starte opp psykofarmakologisk behandling uten å samtidig lage en plan for oppfølging, varighet av behandlingen og ev. nedtrapping.

Begrunnelse:

Bivirkninger av psykofarmakologisk behandling er vanlig. Medisinene skal ofte trappes gradvis opp til ønsket effekt, og trappes ned til en lavere dose når den akutte sykdomsepisoden er over. Få medisiner er ment som livslang behandling. Effekt og bivirkninger er svært individuelt, og fortløpende evaluering av dette er viktig. Mange medisiner startes i spesialisthelsetjenesten, men ofte er det fastlegen som følger opp behandlingen etter en stund. En god plan for behandlingen når den startes opp er derfor svært viktig for å unngå overbehandling og feilbehandling. Denne planen må formidles videre i overganger mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten.

Referanse:

  • Solberg, D. K., & Refsum, H. (2015). Ti bud for behandling med psykofarmaka. Tidsskrift for Den norske legeforening.

6. Anbefaling:

Unngå så langt det er mulig å behandle legemiddelbivirkninger med legemidler.

Begrunnelse:

Bivirkninger av legemidler er vanlig. Bivirkninger bør utredes og følges opp nøye. Å legge til nye legemidler gir risiko for nye bivirkninger og interaksjoner. Vurder heller:

  • om dosen kan reduseres.
  • om det er mulig å skifte til et annet legemiddel med en annen bivirkningsprofil.
  • om det kan være på tide å forsøke å trappe ned og slutte med legemiddelet.
  • om det er aktuelt å gjøre serumkonsentrasjonsmålinger og farmakogenetiske analyser.

Referanser:

  • Solberg, D. K., & Refsum, H. (2015). Ti bud for behandling med psykofarmaka. Tidsskrift for Den norske legeforening.
  • Glick ID, Balon RJ, Ballon J et al. Teaching pearls from the lost art of psychopharmacology. J Psychiatr Pract 2009; 15: 423 – 6. [PubMed]
  • Salzman C, Glick I, Keshavan MS. The 7 sins of psychopharmacology. J Clin Psychopharmacol 2010; 30: 653 – 5. [PubMed]

7. Anbefaling:

Unngå å basere utredning og behandling utelukkende på utredningsinstrumenter og skjemaer.

Begrunnelse:

Vurder heller gjennom en systematisk, men fleksibel tilnærming

  • å finne en god balanse mellom bruk av utredningsverktøy og fri, individtilpasset samtale, da det er positivt for alliansen med pasienten og gir bedre informasjon om pasientens helsetilstand.
  • å planlegge utredning og behandling i samarbeid med pasient og pårørende i tråd med anbefalinger om brukermedvirkning.

Referanser: