Plandokument for alderspsykiatri

Omtrent 15-20% av alle eldre har en betydningsfull psykisk lidelse. Utvalg for alderspsykiatri arbeider for å øke oppmerksomhet og kunnskap om denne gruppen mennesker.
Marit Tveito Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet sykehus
Marit Tveito Foto: Nicolas Tourrenc/Diakonhjemmet sykehus

«Det er med glede og stolthet at jeg som leder for Norsk psykiatrisk forening kan få bidra med forordet til det tredje plandokumentet for alderspsykiatri», skriver Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening. Resten av forordet og selv plandokumentet finner du i denne saken, og også under utvalget side her på nettsiden.

Marit Tveito, leder i Utvalg for alderspsykiatri er også glad for å kunne presentere plandokumentet. Hun synes det er vanskelig å trekke ut noe som spesielt viktig, fordi alt som står der er av stor betydning. Helst skulle hun hatt med enda mer. Men hvis hun må, velger hun å trekke fram det utvalget har skrevet om styrking av tilbudet til pasientgruppen.

- Den stadige reduksjonen i antall døgnplasser er nødt til å stoppe, mener hun. - Både døgn- og poliklinisk kapasitet bør stå i forhold til de demografiske endringene vi står ovenfor.  Hun trekker også fram betydningen av samarbeid omkring pasientene som svært viktig, og mener det må skje på tvers av disipliner og nivåer i helsetjenesten.
– Jeg tror jeg vi har mye å hente på å gi pasientene et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud.

Marit begynte å jobbe ved Diakonhjemmets alderspsykiatriske avdeling allerede som 18-åring. Da var hun pleieassistent og møtte personer med psykiske lidelser for første gang. Alderspsykiatrien var et sted og et fagområde hun trivdes med, og fikk lyst til å komme tilbake til som ferdig spesialist.

- Eldre personer med psykiske lidelser har gjerne mange samtidige sykdommer, bruker en rekke legemidler og er i behov av komplekse vurderinger og godt samarbeid fra flere faggrupper og nivåer i helsetjenesten, sier hun. - Det å jobbe innen alderspsykiatrien er spennende, faglig utviklende og meningsfylt. Og så er det en pasientgruppe som har få til å stå på barrikadene for seg, og som det er viktig at noen engasjerer seg for.

I tillegg til å arbeide klinisk og for Aldring og helse, har hun engasjert seg i utvalgsarbeid i Norsk psykiatrisk forening. Hun er nå leder for utvalg for alderspsykiatri. Utvalget bidrar i arbeidet med å levere innspill i viktige høringsrunder.  I tillegg arrangerer utvalget årlige overlegeverksted for alderspsykiatere, en viktig møteplass hvor kolleger fra hele landet kan møtes og få faglig påfyll. - Vi har også ansvaret for emnekurset for LIS-leger, som er en viktig introduksjon til faget, forteller hun.  De siste par årene har de brukt mye tid på den nye planen for norsk alderspsykiatri.

Marit mener det er viktig med en slik plan. - I nasjonale retningslinjer for behandling, i planer for sykehus og utvikling av tjenester kan ofte gruppen eldre med psykiske lidelser ha liten plass, hvis de i det hele tatt har plass. Det er viktig at fagmiljøet jobber sammen for å utvikle tilbudet til en sårbar pasientgruppe, men også bidra til at de som planlegger morgendagens helsetjeneste.

- Vi håper at mange vil bli inspirert og engasjert for pasientene, faget og fagmiljøet ved å lese plandokumentet vårt, smiler hun.