Norsk psykiatrisk forening

Aktuelle saker

Psykiatri og prioritering av Covid-19 vaksine

Pasienter med kroniske alvorlige psykiske lidelser bør prioriteres ved begrenset tilgang på vaksiner for Covid-19. Ved samtidig somatisk sykdom som hjerte-kar sykdom, diabetes og lungesykdommer forsterkes denne indikasjonen.
Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. Petter Andreas Ringen, Nestleder av Norsk psykiatrisk forening
19. februar 2021
En kvinne som får vaksine. Foto: Istockphoto.com
En kvinne som får vaksine. Foto: Istockphoto.com

I allmennpraksis har anslagsvis halvparten av pasienter med psykiske lidelser samtidig somatisk sykdom. Samsykeligheten øker med alderen og er høyest blant pasienter som behandles i spesialisttjenesten. Norske undersøkelser bekrefter internasjonale funn som viser at det er 5-7 ganger øket dødelighetsrisiko av alvorlige psykiske lidelser i forhold til befolkningen generelt (Heiberg et al, 2018). Den høyeste dødeligheten finner man blant pasienter med schizofreni og rusmiddelmisbrukere, evnt kombinasjon av disse to forhold. Den økede dødelighetsrisiko er øket for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Årsakene er spesielt hjerte-karsykdommer og lungesykdommer hvilket er særlig relevant i COVID-19 sammenheng.

Det er verd å merke seg at ved schizofreni er den økede risikoen for lungesykdommer sterkt forbundet med schizofrenienes patofysiologi per se (Malt et al, 2016) og ikke bare røking eller lite mosjon. Pasienter som lider av schizofreni har en signifikant lavere lungefunksjon enn kontrollpersoner selv når man kontrollerer for røking og andre konfundere (Partti et al., 2015). Denne pasientgruppen har også større forekomst av lungesykdommer som astma, KOLS og pneumoni (Carney et al., 2006;). Pasienter I aldersgruppen som lider av schizofreni i aldersgruppene 10–39 år og 40–49 år har henholdsvis åtte og fem ganger større risiko for å dø av respiratoriske årsaker (Partti et al., 2015).

Bruk av antipsykotika er ikke forbundet med øket dødelighetsrisiko, men bruk gjenspeiler alvorlighet av den underliggende psykiske lidelsen. Antipsykotikabruk kan over tid bl.a. medføre metabolske bivirkninger som kan bidra til øket dødelighet når det foreligger andre risikofaktorer, spesielt ved for høy dosering. Ellers er det viktig å ha in mente at somatiske helseplager oftere oversees blant pasienter med psykiske lidelser (Heiberg et al, 2019).

Samlet sett tilsier disse forhold at ved begrenset tilgang på vaksiner, bør pasienter med kroniske alvorlige psykiske lidelser, og da spesielt lidelser innen det schizofrene spektrum (ICD-10 koder F20, F25) prioriteres. Indikasjonen forsterkes hvis det samtidig foreligger somatisk samsykelighet, spesielt hjerte-kar sykdom (I10 – I15; I20-25; I30-I50); diabetes (E10-E14) og lungesykdommer (J43-44). Da det ved schizofreni er øket dødelighet i alle aldre, virker det ikke naturlig å ha en aldersbegrensning i denne sammenheng. Tallmessig kan dette utgjøre omkring 20.00 – 30.000 personer. Man kan selvfølgelig innvende at det er øket dødelighet også ved andre kroniske psykiske lidelser. Men det er vanskelig å avgrense undergruppen med høyest risiko bare ved å se på forekomst av F-diagnoser. Kronisitet kommer ikke frem i ICD-10 kodingen av psykiske lidelser, med unntak av schizofreni hvor diagnosen i seg selv tilsier stor risiko for et kronisk forløp.

Fra Italia er det publisert retningslinjer for hvordan psykiatrien generelt bør håndtere COVID-19 problematikk uten at prioritering av vaksiner drøftes (Starace et al, 2020).

Forslag til prioritering

De psykiatriske konsekvenser av COVID-19 er mange og sammensatte. Men i en innledende vaksinefase hvor det kun er et mindretall som kan vaksineres, vil Npf foreslå at følgende kriterier brukes for å identifisere den mest alvorlig utsatte gruppen av pasienter med alvorlige psykiske lidelser for vaksineprioritering:

  1. ICD-10 kodene F20 eller F25 hvor det samtidig foreligger en av kodene I10 – I15; I20-25; I30-I50; E10-E14 og/ eller lungesykdommer (J43-44).
  2. Pasienter med ICD-10 koder F20-F25 hvor det samtidig fremgår at de lever alene og ikke er i lønnet arbeid.

 

Referanser

Carney C P, Jones L, Woolson R F. Medical comorbidity in women and men with schizophrenia: a population-based controlled study. J. Gen. Intern. Med. 2006; 21, 1133–1137. doi: 10.1111/j.1525-
1497.2006.00563.x

Heiberg IH, Jacobsen BK, Nesvåg R, Bramness JG, Reichborn-Kjennerud T, Næss Ø, Ystrom E, Hultman CM, Høye A. Total and cause-specific standardized mortality ratios in patients with schizophrenia and/or substance use disorder. PLoS One. 2018 Aug 23;13(8):e0202028. doi: 10.1371/journal.pone.0202028

Heiberg IH, Jacobsen BK, Balteskard L, Bramness JG, Naess Ø, Ystrom E, Reichborn-Kjennerud T, Hultman CM, Nesvåg R, Høye A. Undiagnosed cardiovascular disease prior to cardiovascular death in individuals with severe mental illness. Acta Psychiatr Scand. 2019 Jun;139(6):558-571. doi: 10.1111/acps.13017.

Malt EA, Juhasz K, Malt UF, Naumann T. A Role for the Transcription Factor Nk2 Homeobox 1 in Schizophrenia: Convergent Evidence from Animal and Human Studies. Front Behav Neurosci. 2016 Mar 30;10:59. doi: 10.3389/fnbeh.2016.00059

Partti K, Vasankari T, Kanervisto M, Perala J, Saarni S I, Jousilahti P, et al. Lung function nd respiratory diseases in people with psychosis: population-based study. Br. J. Psychiatry 2015; 207, 37–45. doi: 10.1192/bjp.bp.113.141937

Starace F, Ferrara M. COVID-19 disease emergency operational instructions for Mental Health Departments issued by the Italian Society of Epidemiological Psychiatry. Epidemiol Psychiatr Sci. 2020 Mar 31;29:e116. doi: 10.1017/S2045796020000372