Morgendagens helsevesen under lupen på Alrek

Tirsdag 19. april avholdt Universitetet i Bergen en panelsamtale om morgendagens helsevesen på Alrek helseklynge. Helseminister Ingvild Kjerkol hadde kommet til Bergen for å diskutere et helsevesen i omstilling med Hordaland legeforening, universitetet og fremtidige leger.
Paneldebatt 2
Foto: Audun Brendbekken

Behov for en helhetlig primærhelsetjeneste
Innledningsvis fortalte Guri Rørtveit, leder for Institutt for global helse og samfunnsmedisin, om utfordringene som møter programutdanningene ved det medisinske fakultet. Rørtveit ba helseminister Ingvild Kjerkol sikre at forskning, utdanning og klinisk praksis skal henge sammen - også i primærhelsetjenesten. Rørtveit poengterte at man må sikre sammenheng mellom grunnutdanningen og videreutdanningen for leger, og sa at dagens system for LIS1 fremstår som ressurssløsing med en vilkårlig og delvis nepotistisk ansettelsesprosess.

Helseminister Ingvild Kjerkol holdt et innlegg hvor hun fremhevet at morgendagens helsevesen skal skapes i samarbeid mellom politisk ledelse og helsepersonell i møte med pasientene. «Vi går i retning av mer hjemmebehandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten, og dette vil gjøre kommunalt arbeid mer spennende enn hva
mange tror», sa Kjerkol, som mente at vi i fremtiden må bruke kreftene våre på en klokere måte i helsetjenesten.

Flaskehalsen LIS1
Leder for Hordaland legeforening, Grethe Fosse, deltok i panelsamtalen med Kjerkol og Rørtveit. Pia Nome og Johannes Finne fra Studentenes fagutvalg i medisin og odontologi var også i panelet. Dekan Per Bakke ved det medisinske fakultet modererte samtalen.
Paneldeltagerne diskuterte fastlegekrisen og utfordringer med rekruttering til primærhelsetjenesten. Fosse innledet med å utfordre politikernes virkelighetsforståelse, da hennes erfaring var at arbeidsbelastningen har økt og det hverken finnes nok varme hender eller ressurser til å håndtere alle oppgavene i primærhelsetjenesten.

Kjerkol sa at det er et mål å sikre nye kollegaer og ny teknologi og at utfordringene må løses samlet gjennom teknologi, ressurser og varme hender. Rørtveit var opptatt av at medisinstudenter må eksponeres for mer primærhelsetjeneste for å inspireres til fremtidig jobb der, og at finansiering til økt allmennpraksis må komme fra Regjeringen slik den allerede gjør for sykehuspraksis. Fosse foreslo at leger uten LIS1 kan jobbe i kommunehelsetjenesten i påvente av LIS1 for å dekke arbeidsbehovet og øke interessen for fagfeltet:

«LIS1-stillingene har ikke endret seg noe særlig, men søkerne har endret seg. Da jeg ansatte ved Haraldsplass hadde vi 500 søkere på 8-9 stillinger og vi kunne telle på 1 finger hvem som ikke var egnet. Alle var komplett perfekte. Det er en uforholdsmessig skjev ansettelse i disse stillingene. Vi kunne brukt disse studentene i kommunen til de kommer inn i herberget på sykehuset – det trenger ikke være sykehuset først», sa Fosse.

Rørtveit mente man i større grad ville sikre verdighet og faglig sikkerhet gjennom å tilby alle studenter LIS1 direkte etter endt studium.

Pia Nome fortalte om uforutsigbarheten man opplever som student der ca halvparten blir stående uten LIS1 etter 6-årig studium. Hun oppfordret helseministeren til å øke antallet LIS1-plasser med henvisning til at pandemien og eldrebølgen viser at behovet for flere leger er akutt i primærhelsetjenesten og at LIS1 forblir en flaskehals.

Helseministeren sa seg enig i at det er viktig å øke antallet LIS1-plasser for å løse flaskehalsen i videreutdanningen. Kjerkol understreket også viktigheten av å følge opp Grimstad-utvalget sine anbefalinger om flere studieplasser i de norske byene med praksisnær utdanning for å dekke morgendagens legebehov.

En bærekraftig fastlegeordning?

Rørtveit var opptatt av at det behøves flere investeringer i primærhelsetjenesten, og at satsning på fastlegeordningen også vil være en investering i spesialisthelsetjenesten grunnet færre unødvendige henvisninger. Hun anmodet helseministeren til å ta hovedansvar for å sikre sammenheng mellom forskning, utdanning og klinisk praksis i kommunehelsetjenesten. 
Rørtveit fremhevet PraksisNett som en struktur som kan bidra til å ivareta dette, men den trenger i så fall fornyet statlig finansiering. Kjerkol sa at vi trenger kunnskap og infrastruktur for å styrke forskning i primærhelsetjenestene. Hun henviste til at kommunene ikke har blitt tilstrekkelig styrket etter samhandlingsreformen, siden sykehusene som instruert nå skriver ut pasienter tidligere og dette har økt presset på primærhelsetjenesten.

Fosse sa at manglende håndtering av fastlegekrisen bidrar til en privatisering av fastlegeordningen med en betydelig sosial gradient. Kjerkol svarte at det har oppstått en lønnsgalopp i distriktene grunnet manglende tilgang og privatisering av enkle tjenester i byene blant fastleger, men at regjeringen bidrar til å sikre fastlegetilbud i hele landet. På spørsmål fra en medisinstudent i salen som ønsket å bli fastlege men fryktet arbeidsvilkårene, sa Kjerkol:

«Vi er nødt til å gjøre noe med fastlegeordningen, den er ikke bærekraftig slik den er i dag. I dag ser jeg at du og dine medstudenter ikke ønsker å jobbe så mye som fastleger i dag. Vi må få arbeidsbelastningen ned. Vi må se på strukturer for finansiering og organisering. Allmennmedisin må være et artig og spennende fag, med spesialisert og avansert behandling.»