Tross for at solen var på sjeldent Bergensbesøk valgte et halvt hundretalls gjester å trekke inn på Studentsenteret hvor det var duket for panelsamtale om fastlegekrisen. Debatten ble moderert av lege og stipendiat Håkon Magne Vegrim (Ap). Peter Christersson, styremedlem i Allmennlegeforeningen og fastlege i Stavanger, holdt innledningsvis et foredrag som trakk linjer tilbake til medieoppslag fra 2017.
«Dette har vært en varslet krise i fem år og nå står 177 000 mennesker uten fastlege. Foruten Oslo har alle fylker ledige hjemler. Listereduksjon må kompenseres gjennom økt basistilskudd og endrede takster, og legevakt må tas med i vurderingen av total arbeidsbelastning.»
En rapport fra 2018 viser at 10% av fastleger jobber over 75 timer i uken, og dette gjelder særlig fastleger i små fylker. Evalueringen fra 2019 bekreftet at fastlegeordningen er underfinansiert og at arbeidsbelastningen har økt for fastlegene. Solberg II-regjeringens handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-24 skulle gjennom 17 tiltak og 1,6 milliarder i økt finansiering redde fastlegeordningen. Støre-regjeringen planla gjennom Hurdalsplattformen å stabilisere fastlegeordningen nasjonalt gjennom økt rekruttering, revidering av samhandlingsreformen og økt basistilskudd per innbygger. Ifølge Legeforeningens årsrapport fra 2021 viser at rekruttering går for tregt, at unge fastleger slutter i jobben og at det er færre ledige listeplasser til pasienter.
«Tiltakene i handlingsplanen er relevante, men de må gjøres kraftfulle nok», sa Christersson.
Under debatten var statssekretær og tidligere fastlege Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) opptatt av å fremsnakke allmennmedisin. «Debatten er preget av pessimisme og kriser som blir en selvoppfyllende profeti når unge leger leser om hvor skummel fastlegejobben er. Regjeringen har fastlegeordningen som sin øverste helsepolitiske prioritet og lover ferske midler i det kommende statsbudsjettet.»
Elisabeth Stura, fastlege og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin og Hordaland legeforening, var ikke overbevist og krevde handling fremfor ord.
«Man vil se et mannefall i de neste årene blant fastleger som har vært lenge i jobben. Foreløpig snakkes det for mye om rekruttering, jeg hører alt for lite om hva som vil gjøres for å beholde de fastlegene som er», sa Stura.
Christersson og flere i publikum delte bekymringen for manglende mestersvenner og mentorer for nye fastleger på vei inn i faget.
«Ensidig fokus på rekruttering kan være destabiliserende i seg selv. Mangel på erfarne leger vil svekke både prestisje og kvalitet i faget.», sa Christersson.
«Vi vet at mange medisinstudenter er interessert i allmennmedisin, men de som er interessert velger det ofte bort. Vi tror grunnen er sammensatt, men at lavt basistilskudd, dårlige rammevilkår og lange arbeidsdager kan skremme studentene. Det er viktig for oss at de erfarne allmennlegene ikke går ut av fastlegeyrket. De er studentenes forbilder, og er med å farge studentenes syn på yrket. Hvis dagens dyktige fastleger velger bort allmennmedisin, vil også studentenes interesse forsvinne», sa Christoffer Veldre, leder i Norsk medisinerstudentforening Bergen, fra sin plass i publikum.
Sykehuslege, styremedlem i Hordaland legeforening og Yngre legers forening Morten Yung Isaksen ble spurt av moderator om hva unge leger synes er bra med å jobbe på sykehus.
«På sykehuset er man del av et større faglig fellesskap og vil ha erfarne kollegaer å støtte seg på og diskutere med til enhver tid. Noen tar over oppgavene dine når du går av vakt. Man i stor grad skånet fra økonomiske utlegg i forbindelse med kurs og annet fravær. Unge leger setter faglig utvikling og trygghet svært høyt. Med arbeidspresset som ligger på de erfarne fastlegene i dag er det vanskelig å se for seg at de skal ha tilstrekkelig med tid til å veilede yngre kollegaer», sa Isaksen.
Ruth Grung, byråd i Bergen kommune for arbeid, sosial og bolig, poengterte at 80% av alt helsearbeid skjer i primærhelsetjenesten, men at sterke krefter i spesialisthelsetjenesten trekker til seg ressurser og personell. Hun spurte om takstsystemet kanskje burde vektes mer mot de som trenger fastlegen mest.
«Det er en innebygget urettferdighet i dagens system at fastleger med tunge pasientgrupper straffes økonomisk. Det kommer ferske midler i 2023, men fastlegeordningen er et sykt barn som regjeringen vil pleie over flere år, vi skal ikke løse alle problemer i året som kommer», sa Bjørkholt.
Stura svarte at regjeringen ikke bør gå seg fast i sortering av hvem som utgjør tunge pasienter, men at man kan liberalisere fritak fra egenandeler for pasienter som ikke betaler og at ungdom over 16 år burde kunne bruke fastlegen kostnadsfritt.
«Det aller viktigste man kan gjøre for å motvirke sosial ulikhet i helse er å redde fastlegeordningen, det er ingenting som skaper mer ulikhet i helse enn tap av fastlegen», sa Stura til applaus fra salen.
Ordfører i Bjørnafjorden kommune Trine Lindborg fortalte fra salen om at kommunen har opplevd store utfordringer med å fylle hjemler og betjene legevakt. En rekke ulike tiltak har blitt forsøkt for å tekkes fastlegene. Bjørnafjorden har nå fattet vedtak om å øke fastlegenes basistilskudd per listepasient med 350 kr til 1000 kr «i påvente av at staten er sitt ansvar bevisst». Man har senere sett gladnyheter om unge fastleger som har flytter hjem. På spørsmål fra moderator om hvorfor ikke Bergen har økt basistilskuddet, svarte Grung at man ventet på oktober og nytt statsbudsjett.
Flere andre tiltak ble diskutert, deriblant nasjonal ALIS-ordning, kommunalt finansierte faglige forum for fastleger og finansiering av legevaktsordningen. Avslutningsvis var det mange spørsmål fra salen. Statssekretæren lovte at man skulle ta med alle innspill tilbake til departementet.