Kjære kolleger i nordre Trøndelag,
Jeg håper dere alle har hatt en fin sommer med litt tid til avslapping og refleksjon. Værmessig har det vært nokså skiftende og uforutsigbar og dette begrep passer også godt til situasjonen norsk helsevesen befinner seg i eller hvordan situasjonen oppleves for mange kolleger.
Flere av dere opplever høy grad av arbeidsbelastning og mangel på folk. Samtidig hører vi at vi driver for dyrt og blir utfordret på effektivisering og økonomi. Vi skal jobbe smartere. Og springe fortere.
Det er valgår og helseminister Jan-Christian Vestre har vært mye ut i sykehusene. Vi setter pris på at han er tilstede og håper på at dette vedvarer. Dialog med de ansatte «på gulvet» er verdifull og gir innspill fra den virkelige hverdagen.
Det har også vært mye fokus på fastlegekrisen og – i det siste – ventetidsløftet. Noen påstår at fastlegekrisen er løst. På bekostning av sykehusene?
Jeg registrerer at det i forbindelse med ventetidsløftet ble tilført nye midler i noen grad og dette var nødvendig i et underfinansiert offentlig norsk helsevesen.
Noen mener nå at ventelistene er tilstrekkelig lave og at de forblir på et håndterbart nivå. Jeg er skeptisk. Kortsiktige «løfter» løser ikke de utfordringene vi står over – her tenker jeg både på forhold ambisjon/bevilgninger og samtidig en forventningsavklaring i befolkningen.
Ministeren og departement er interessert i raske resultater. Men det finns ingen «quick fix». Videreutvikling og omstilling er nødvendig og ønsket fra alle sider. Oppgaveglidning kan gi muligheter og lette tidsklemma for oss leger. Men alle disse prosesser trenger tid, må defineres godt.
Og – aller viktigst – vi trenger økonomisk og faglig forutsigbarhet for å kunne være konstruktive og åpne for endring.
Det er nylig blitt oppnevnt en helsereformkommisjon (også kjent som prosjekt X i departement). Denne kommisjonen skal se på fremtidig organisering av norsk helsevesen, spesielt samarbeid og struktur mellom førstelinjes- og spesialisthelsetjenesten. Også de private aktørers rolle skal ses på, en viktig innovasjonsmotor, men aktivitet må styres etter behov og rammer.
At en tidligere NTNU-rektor som også har satt i flere andre kommisjoner har blitt oppnevnt som leder av denne nye kommisjonen er legeforeningen og flere kritisk til. Vi mener at vi trenger nye hoder som ikke har forbindelser til tidligere prosesser som har vært tilstand for kritikk. Blant annet kan Gunnar Bovims uttalelse at «vi ikke blir flere helsepersonell» diskuteres.
Hvor mye skal vi altså satse på et godt offentlig norsk helsevesen som gir lik tilgang til helsetjenester til befolkningen uansett inntekt og bosted? Jeg har ikke svaret men vil påpeke at Norge i forhold til andre vestlige land bruker gjennomsnittlig mye av sin BNP til helse- og omsorg. Litt populistisk sagt: jeg tror vi har litt å gå på!
Som anført skal organiseringen mellom primær- og spesialisthelsetjeneste under lupen. I en travel hverdag er god faglig dialog viktig. Når man har (for) mye å gjøre så mister man arenaer der man nettopp kan denne dialogen. Som for eksempel et medisinsk forum ved et legekontor i Namsos som bare forsvant.
I legeforeningen har vi både fagaksen og fagforeningsaksen. Lokalforeningene er et viktig møtepunkt for kolleger (fastleger, sykehusleger, studenter, pensjonerte leger mm.) både i byene og i distrikt og er kanskje spesielt viktig i mindre urbane strøk.
Vi har behov for å snakke med hverandre, forstår hverandres utfordringer og snakke hverandre frem. For faget og en god offentlig helsetjeneste.
Jeg håper at Nord-Trøndelag legeforening under min ledelse og sammen med styret kan bidra til å bli en møtearena der vi nettopp kan ha denne gode faglige og personlige dialogen.
Med ønske om en fin dag, forhåpentligvis uten samtidighetskonflikter!
Mathis Heibert
Leder i Nord-Trøndelag legeforening