Det mener Helen Brandstorp som i midten av mai besøkte Røst for å snakke om kvalitet i primærhelsetjenesten til samfunnsmedisinere fra hele landet. Brandstorp mener det er en ubalanse i hvordan det arbeides med kvalitet i helsetjenestene.
– Vi må spørre oss om hva og hvordan, og ikke bare måle hvor mye og hvor ofte. Små tjenester kan være veldig bra. De scorer høyt på det relasjonelle, men det er vanskelig å måle. Mange leger er opptatt av slike kvaliteter og kanskje bør vi være flinkere til å få frem hvor spennende og givende det kan være å jobbe på småplasser. Der blir egne og pasienteners relasjoner tydeligere og kanskje enda viktigere? Man møtes til hverdag og fest utenfor kontoret også og kan bygge opp en kompetanse for skreddersøm som er svært verdifull.
For to år kunne KS rapportere at fire av ti kommuner i hele landet slet med å rekruttere fastleger. I de minste kommunene er gjennomsnittlig tid fastlegene er i kommunen klart lavere enn i de større.
– Kontinuitet i lege-pasientforholdet har altså dårligere kår i mange småkommuner. Det er også her at vikarstafettene gjerne finnes. Dette er alvorlig fordi det innebærer at pasientene tilbys en tjeneste av lavere kvalitet enn pasienter i store kommuner. Skal leger velge å jobbe på mindre steder, må de hjelpes til se kvalitetene der.
Hun mener kvalitetsarbeidet har for tungt fokus på målinger, og at man trenger en bedre balanse.
– Vi trenger også å jobbe med det som bygger en pasientsikkerhetskultur lokalt, en kultur for forbedring og utvikling. Ved å bygge en slik kultur skapes det en bredere motivasjon for å ta tak i det som halter. Da sikrer vi at man arbeider med det som svikter lokalt.
– For hva er egentlig kvalitet? Og hvor hvem? Hva bør vektes tyngst og hva er mindre viktig? I en oversiktlig kommune som Røst er det kanskje ikke så vanskelig å få folk med på se det? Reising er for eksempel også en kvalitetsdimensjon for helsepersonell og pasienter i distrikt. Det blir åpenbart for alle på Røst. Hva kan man få hjelp til uten å måtte reise vekk fra sitt trygge, sosiale nettverk? Hvor lang reisetid er det til sykehus? Hvordan reiser man og hvilken kompetanse finnes egentlig i taxien, bårebilen, ambulansen, båten, bussen eller flyet? Forskning har vist at med økende avstand synker tilliten mellom folk. Sentralisering av tjenester vil derfor oftest gi et dårligere tilbud til de i periferien. Vi kjenner fenomenet med redusert service til innringere fra distriktene fra forskning på legevakt- og AMK-sentraler.
Forbedringsarbeid er komplekst. Gjennom SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) breddes det nå en metodikk der fastleger kommer sammen og ser på egne data for å gjøre forbedringer i egen hverdag.
– Det er bra og en metodikk stadig flere bør implementere. Men i tillegg bør kommunene også gjøre noe for å bygge en motiverende pasientsikkerhetskultur der alle er med. Tverrfaglig trening i spissede akuttmedisinske settinger er både forskriftsfestet og har vist seg effektivt. Ingenting slår en god kultur, sier Petter Stordalen. Jeg er veldig enig, sier Helen Brandstorp.
Dagen før det samfunnsmedisinske kurset på Røst trente hun og paramedic Bjørgun Haugland fra ETS med lokalt helsepersonell og brannvesen. I flere år var Helen Brandstorp prosjektleder for kommune-BEST og har nylig tatt en doktorgrad på modellen og jobbet mye med å få til bedre og systematisk traumebehandling utenfor sykehus. Les mer om Kommune-BEST her