Nordland legeforening

Lokalforening

Aktuelt

- Trenger bredde, spiss og ei bru

Politikerne var nesten fraværende da Helse Nord inviterte til dagskonferanse for å belyse ulike perspektiver rundt kirurgisk akuttberedskap i nord. Men engasjement var det rikelig av.
6. januar 2016
Anette
Anette Fosse mener primærhelsetjenesten må med som en likeverdig partner for å skape et helsevesen i nord som er rustet for fremtiden. - Vi trenger spissen i de store sykehusene, bredden i de små og ei bru mellom alle.
Av Tove Myrbakk 


Styreleder Bjørn Kaldhol startet konferansen med å si at han er godt fornøyd med at Stortinget får mer innflytelse på de lange linjene i helsepolitikken. Han advarte imidlertid mot å gå for en sentralisert styringsmodell.
  - Jeg tror Nord-Norge er mest tjent med å fortsatt være en regional helsemessig enhet. De store investeringene i bygg og utstyr som vi ser i dag, ville ikke vært mulig i en sentralisert modell.
Ingen fagfolk fra nord
Stener Kvinnsland leder utvalget som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. De skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Dette utvalget har ikke en eneste fagperson med fra Nord-Norge. Kun brukerrepresentant Cathrin Carlyle kommer fra regionen. Legeforeningens Regionutvalg Nord, som ledes av Paul Olav Røsbø fra Finnmark, er invitert og får 45 minutters taletid når utvalget kommer til Bodø 16. februar.
Narvik og Lofoten
Når det gjelder helse- og sykehusplanen skal Stortinget vedta sin innstilling i løpet av vårsesjonen 2016. Debatten om innholdet i den, og særlig det som handler om kirurgisk akuttberedskap, har engasjert mange fagfolk, politikere og vanlige innbyggere, spesielt i de sykehus og lokalsamfunn som er mest berørt. Narvik og Lofoten er to av fem sykehus som planen sier kan miste sin akuttkirurgiske beredskap. Flere på konferansen påpekte at det å nevne disse ved navn er underlig når Bent Høie og regjeringen har sagt at lokale prosessene blir viktige, og at det til syvende og sist er lokalt man vedtar å gå for ei minimumsløsning eller fullt akuttkirurgisk beredskap.
 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen var til stede, men svarte aldri på hvorfor de har valgt å navngi noen sykehus i planen. 
De store må løfte de små 
Sommeren 2017 vet vi mer om hvordan sykehusene skal utvikle seg for fremtiden. Men det som er klart er at fremover må sykehusene jobbe mer i team slik at de store kan løfte de små.  Leder i Norsk kirurgisk forening Inge Glambek var bedt om å si noe om retningen til den faglige utviklingen av kirurgifaget, og hvilke utfordringer dette skaper for den desentraliserte strukturen i nord. Glambek var klar på viktigheten av at medisinstudenter, turnuskandidater og LIS-er har lokalsykehusene som læringsarena.
  - En sterk funksjonsfordeling, samtidig som at tjenesteplanene kuttes, kan bidra til av legene får en for avgrenset erfaring.
 På direkte spørsmål fra møteleder Kristian Fangfol  om bærekraftig kirurgi på små sykehus sa Glambek at urologene kanskje kan bli redningen for en del mindre sykehus.
 - En urologisk seksjon  hvor urologene lærer seg akuttkirurgi, kan fungere. Vi må få mer fordeling av oppgaver mellom sykehus i regioner, og mindre sentralisering.
Utfordrende, men forsvarlig i Nordfjor
Flere av de mindre sykehusene sliter med å rekruttere fagfolk. Om akuttkirurgien forsvinner frykter mange at dette blir enda vanskeligere. Nordfjord sykehus har vært uten akuttkirurgisk beredskapi ti år. Den generelle kirurgien ble sentralisert i 2005 samtidig som  HF-et gikk over til en klinikkmodell. Samtidig ble den ortopediske virksomheten styrket. De ble en del av prosjektet «Fremtidens lokalsykehus» og løftes ofte frem som en suksess av helseminister Bent Høie med følge.
  - Jeg kjenner meg litt som HOD sin mann her, sa Jon Sverre Arnestad da han skulle fortelle sykehusets historie, og innrømmet at det hadde sine utfordringer å være uten akuttkirurgisk beredskap.
 - Jeg mener pasienter som legges inn med en kirurgisk tilstand er trygge hos oss. Vår modell passer vår virksomhet, om den har sine utfordringer. Anestesilegen vår er kostbar og består av en vikarstafett fra Sverige som får sitt faglige påfyll andre steder, og som nok har for lite å gjøre hos oss.  Men hva hadde alternativet vært? Vi har for få pasienter til å ha full virksomhet.
Forsvarlig, men ikke ideelt i Mosjøen
Mosjøen sykehus har vært uten akuttkirurgisk beredskap i flere år. Overlege Gunnleiv Birkeland kjempet som tillitsvalgt kraftig imot at sykehuset skulle miste sin akuttkirurgiske beredskap, men tapte. I stedet for å frustreres valgte han å jobbe for at sykehuset skal levere minst like god kvalitet som de store sykehusene. I dag har Mosjøen urologien for hele Helgeland, og har klart å rekruttere fagfolk til alle funksjonener.
  - Kirurgisk spesialist i vakt er viktig, og alle urologer her har minimumsutdanning i generell- og akuttkirurgi. Om du spør om vår modell er medisinsk forsvarlig, vil du få ulike svar ut fra hvem du spør. Jeg mener ja, men den er ikke ideell. Det var langt bedre før.
  Mads Gilbert mener Helse Nord må desentralisere det de kan, og sentralisere det de må. Anette Fosse holdt et flammende innlegg om lokalsykehusene og primærhelsetjenesten som grunnmurer i det norske helsevesen. Fra disse må det bygges bru til de større sykehusene. 
  - Vi trenger både bredde og spiss, og ei bru. Nasjonal helse- og sykehusplan har mye bra i seg, men summen av det regjeringen foreslår er ei sentralisering. Helse Nord har en unik mulighet til å satse videre på det som fungerer godt. Fremover må de få med seg primærhelsetjenesten som likeverdige partnere. Sammen kan vi skape et helsevesen her nord som er godt rustet for fremtiden.
  Fagdirektør Geir Tollåli tror Helse Nord har gode muligheter til å få til mye bra om de tenker utenfor boksen. Noe de mange ganger har vist at de kan. Men da må nord-norske politikere melde seg på og bidra sammen med fagfolk og det regionale helseforetaket.