Av Tove Myrbakk
Gisle Roksund er alvorlig bekymret over utviklingen i medisinen, og har flere med seg her. Den siste kronikken hans i Aftenposten hadde 250 000 lesere.
Tidlig i november innledet han på et debattmøte i Bodø om «Friske pasienter og feige leger» som Nordland legeforening inviterte til i forbindelse med kurs i pasientkommunikasjon.
Roper på en diagnose
- Overbehandling og overdiagnostikk har bivirkninger som vi ikke aner omfanget av i dag. Vi endrer reglene innen medisinen hele tiden, og er i ferd med å sykeliggjøre livet. Tre nattlige hosteepisoder er ikke langt unna en astmadiagnose. Alle roper på en diagnose og skole og
NAV er blant de som roper høyest. Vi er i ferd med å gjøre barndommen om til en sykdom.
Fagfolk i psykiatrien har kjent seg provosert over enkelte av hans utsagn. Slik var det også på debattmøtet. Overlege Per Willy Antonsen forsvarte økningen av diagnoser av barn og ungdom i Norge.
- Før drev sosialfagene i stor grad psykiatrien. I dag er mange av dem erstattet av psykologer og leger. Det har endret perspektivet og bidratt til at flere får diagnoser. Kanskje har man undervurdert barns lidelser. Psykiatrien prøver å være et fag uten skråsikkerhet. Vi som jobber der er mer opptatt av at barn og unge får hjelp enn av diagnoser, sa Antonsen. Han understreker at vanlige fagfolk i psykiatrien ikke har innflytelse på diagnosekriteriene, og var absolutt villig til å diskutere rundt disse.
- Psykisk syke dør tidligere
- Barn og unge som sliter må få hjelp. Det er det aller viktigste. De som er psykisk syke blir uføretrygdet og dør lenge før de somatisk syke. Dette må vi ikke bagatelliseres. Kanskje kan vi fagfolk bidra med å fortelle politikerne om at kompetansesamfunnet og kravene rundt unge mennesker er med på å gjøre dem syke, sa Kristin Alise Jacobsen, LIS i psykiatrien og tidligere allmennlege.
Inger-Marie Sommerset er pasientombud i Nordland. Hun møter ofte pasienter som sier de ikke blir sett av legen sin. Hennes innlegg skapte en god debatt rundt kommunikasjon. Bård Fossli Jensen tror leger føler de må legge på en ressurs som CT eller MR i konsultasjonen om kommunikasjonen med pasienten går ekstra trått.
- Kanskje må pasienten bli hørt på sin utrygghet mer enn på sin første «bestilling». Tillit er det fundamentet vi jobber i som leger, og det er kanskje der vi skal sette inn støtet fremover. Jensen er barnelege og har en doktorgrad i medisinsk kommunikasjon. Kristian Fanghol i Helse Nord ledet møtet.