Er det mulig og nyttig å lage ett felles lovverk som styrer all bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren i Norge? I dag er tvangsbruk hjemlet i ulike lover som gjelder ulike pasient- og brukergrupper. Hver lov har sitt formål, virkemåte og terskler for tvangsbruk. Til tider kan det gjøre lovverket sprikende, uforutsigbart og selvmotsigende.
Etter tre års arbeid har Tvangslovutvalget levert sitt forslag til lovreform, med et forslag om å samordne tvangsbruken etter ett, diagnoseovergripende prinsipp: Tvang er aktuelt hvis en person ikke er beslutningskompetent og vil lide vesentlig helseskade dersom vedkommende ikke tar imot hjelp som han eller hun har sterkt behov for. Hjelpemottakerens evne til å ta stilling til hjelpen blir det springende punktet, og innsatsen for å styrke personens beslutningskompetanse blir helt vesentlig. Dersom forslaget blir vedtatt, endres grunnleggende forutsetninger for samarbeidet mellom hjelpemottaker og hjelpeyter.
Tormod Stangeland er psykologspesialist med fagfelt akuttpsykiatri for ungdom, og han var medlem i Tvangslovutvalget. I denne utgaven av Medisinsk filosofisk forum vil han fortelle om tankegangen bak lovforslaget.
Arrangementet finner sted på Frederik Holsts hus ved Ullevål sykehus (se vedlagt kart nedenfor), og begynner kl. 18:00 og varer i to timer (én time foredrag + én time diskusjon).
Inngangspenger: kr 50,- (Vipps eller kontant)