Av Peter Christersson
Kristian er utdannet i Dublin ved The Royal College of Surgeons, var ferdig der i 2002. Etter turnustjeneste på Hamar har han jobbet i Mottaksklinikken SUS og blitt indremedisiner og gastroenterolog.
Han har særlig interesse for endoskopi, IBD-behandling, og kvalitets- og forbedringsarbeid. På SUS arbeidet han blant annet med forbedring av tjenestene vi gir til IBD-pasientene, oppbygging av IBD-teamet og etablering av standardiserte pasientforløp. Han har i tillegg etablert og driftet en elektronisk metodebok for leger i akuttmottaket, og jobbet blant annet med standardisering av journalnotater og epikriser i Mottaksklinikken for å optimalisere kommunikasjon mellom helsearbeidere. Siden 2017 har han jobbet 50% i Organisasjonsutviklingsteamet, blant annet med det nye sykehuset på Ullandhaug og utvikling av videokonsultasjoner.
Nå har Kristian overtatt spesialistpraksisen til Harald Hart, og startet som avtalespesialist i gastroenterologi. 
Du har overtatt en gammel etablert avtalepraksis innen gastroenterologi. Faktisk var det slik at din forgjenger satte inn en annonse i Aftenbladet hvor han takket sine gamle pasienter for laget. Hvorfor ønsker du å begynne som avtalespesialist ift det å jobbe på sykehuset?
Sykehusjobben min var veldig spennende og variert, og jeg har hatt utrolig mange gode kolleger. Stillingen i Organisasjonsutviklingsteamet var spennende, men ga meg ikke helt den muligheten jeg hadde håpet på til å påvirke sykehuset. Jeg var innstilt på å gå tilbake til å jobbe 100% i Mottaksklinikken, men det var på dette tidspunktet at gastrohjemmelen plutselig kom «rekende på en fjøl». Jeg har aldri tidligere vurdert å jobbe privat, jeg har jo ansett meg selv som en «sykehusmann» og har brent veldig for at SUS skulle være best i mest i landet. Sykehuset vårt er ikke større enn at det er realistisk å ha landets mest fornøyde pasienter. Men da denne hjemmelen kom begynte jeg å tenke på om det muligens er en tid for alt. Når frøet først var sådd og en svært sjelden sjanse dukket opp, så kontaktet jeg noen andre privatpraktiserende spesialister som snakket veldig varmt om jobbene sine, ikke minst om å være sin egen sjef og kunne styre sine egne dager og fridager. Jeg har jo stått på julaften i hvit skjorte og tversoversløyfe og fisket pinnekjøtt ut av spiserør. Jeg har unger som ofte ble påvirket av vaktene mine på sykehuset, og det var fint å tenke på at jeg kunne få styre tiden min mer selv. Jeg ble også svært nysgjerrig på det å være gründer. Jeg endte dermed, litt til min egen overraskelse, opp med å overta hjemmelen etter dr. Harald Hart og har nå vært gjennom en stor og spennende prosess med å etablere «Skopiklinikken» på Hinna. Praksisen jeg kjøpte var moden for modernisering, så jeg har startet med blanke ark og bygget opp klinikken med nytt utstyr, nye ansatte og flyttet til nye lokaler.
Kan du fortelle litt om prosessen rundt det å starte opp et eget senter? 
En stor del av prosessen har vært å finne ut og planlegge hvordan man driver en praksis som avtalespesialist. Jeg besøkte blant annet dr. Isaac Essilfie som driver Dede-klinikken og fikk et godt bilde av hva jeg skulle frem til, og det var veldig fint å bli kjent med en dyktig og hyggelig kollega i samme fagfelt som jeg nå har gått inn i. Jeg har også vært og besøkt dr. Finnsnes og dr. Valborgland i Stavanger sentrum, samt Kanalspesialistene i Bergen, og er veldig takknemlig for den innsikt alle har gitt meg.
Jeg føler meg veldig heldig som har funnet flotte lokaler i Hinna Helsesenter. Foreløpig holder vi til i midlertidige lokaler, men vi planlegger å bygge helt nye, moderne lokaler vegg-i-vegg med der vi holder til nå. Disse er ferdig tegnet og skal stå klare til våren. Per i dag har vi ett skopirom som vi bruker til både gastro- og koloskopier. Klinikken for øvrig består av et konsultasjonsrom, skyllerom, resepsjon, venterom, lager og pauserom. Mye av det praktiske arbeidet før klinikken åpnet i mai har vært å fylle rommene med utstyr. Gastroenterologien er et utstyrskrevende fag hvor det å tette alle hull har vært viktig, slik at vi alltid har alt vi trenger av utstyr, forbruksmateriell og medikamenter for alle eventualiteter som kan oppstå før, under og etter en skopi. Mest utfordrende har det nok vært å få på plass alt IT-teknisk utstyr, spesielt å få på plass nytt EPJ med integrasjon av betalingssystem, Norsk Helsenett etc.
Vi har også brukt en del tid på opplæring av nytt personell. Jeg har to ansatte og en «ringevikar»/sykepleierkonsulent. Susanne Kolnes Stavnem er en svært erfaren og entusiastisk sykepleier som har jobbet mange år på SUS. Silje, som også er min kone, har steppet inn på kort varsel som sekretær og assisterer også på skopiene. Vi planlegger å ansette en helsesekretær om noen måneder når vi har definert sekretærstillingen på en god måte og flyttet inn i nye lokaler. Mine ansatte har blitt passet veldig godt på av Sissel Osmundsen som er pensjonert sykepleier fra gastroavdelingen på SUS hvor hun jobbet i 40 år. Hun har vært hos oss 3 dager i uken inntil august og har hatt som primæroppgave å lære opp Susanne og Silje i faget. Hun kommer til å være med oss fra tid til annen også fremover, blant annet når vi planlegger mer kompliserte prosedyrer eller hvis vi trenger noen til å steppe inn på kort varsel. Ellers har også gastrosykepleier Wenche Fenne, som skrev de nasjonale retningslinjene for desinfeksjon av skop, vært her og bidratt til at vi nå har svært gode rutiner for håndteringen av skopene våre.
Hva slags utredninger og behandlinger blir tilbudt i din praksis?
Omtrent alle henvisningene jeg får dreier seg om problemstillinger hvor endoskopi inngår som en del av utredningen. Vi behandler mange forskjellige problemstillinger, fra refluks/dyspepsi/helicobacter og eosinofil øsofagitt til IBD. Vi finner veldig mye polypper og har god kompetanse på fjerning også av store polypper. Jeg skulle gjerne fulgt opp flere pasienter med IBD, men pasienter med Crohns sykdom eller mer alvorlig ulcerøs kolitt henviser jeg videre til SUS, da sykehuset vårt har en av de beste IBD-enhetene i landet og disse pasientene trenger den logistikken og kompetansen som er bygd opp der, spesielt ved behov for biologiske legemidler. Vi har også et veldig godt samarbeid med kreftkoordinatorene på SUS, og har satt av «hastetimer» i timeplanen for henvisninger merket med pakkeforløp, slik at vi skal kunne gjøre prioriterte, raske avklaringer av pasienter med spørsmål om tykktarmskreft. En del av skopiene gjør vi selvsagt for å utelukke patologi, spesielt malignitet, og mange pasienter er fornøyde med en slik avklaring. Men vi opplever jo at mange har plager som påvirker livskvaliteten uten at vi finner noen åpenbar forklaring, og her tror jeg både fastleger og spesialister har en viktig rolle med å være sparringpartnere for pasientene og sørge for at utredningen legges på et «passelig» nivå. I fremtiden tror jeg vi vil lære mye mer om disse tilstandene som vi i dag samler under «irritabel tarm»-paraplyen.
Hvilke utfordringer ser du rundt det å drive privat ift å jobbe på sykehus?
Det har vært et privilegium å jobbe på sykehuset. Det har vært travelt, men all «travelheten» som sykehuslege har stort sett dreid seg om pasientrelatert arbeid – fra direkte pasientkontakt til prøvesvar, henvisninger, LIS-utdanning, faglige møter etc. Som privatpraktiserende må jeg være arbeidsgiver, økonomisjef, vaktmester, direktør, innkjøpssjef, HMS-ansvarlig og samtidig sikre at mine ansatte får god opplæring, har det trygt, gøy og faglig utfordrende på jobb. Med tiden skal jeg nok delegere flere av disse oppgavene. Arbeidet med å lage skriftlig pasientinformasjon, gode rutiner for faglig kvalitet og undervisning er en mer selvsagt del av arbeidet som jeg har mye erfaring med fra sykehuset. Pasientens opplevelse av besøket hos oss er det aller viktigste. Vi skal møte pasientene med trygghet, empati og god informasjon, det tror jeg man kommer veldig langt med, spesielt i vårt fag hvor pasientene ofte gruer seg for å komme. Så langt har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra pasientene, kanskje aller best fra de som gruet seg mest. Riktignok fikk kanskje noen av disse litt Midazolam intravenøst, men vi er uansett alltid veldig glade for å høre at pasienten er lettet og fornøyd etter en undersøkelse, og vi bruker mye tid på å diskutere hvordan vi kan gjøre besøket hos oss best mulig, inkludert hvordan vi kan koloskopere mest mulig smertefritt.
Hvilke tanker har du om godt samarbeid og samhandling med fastlegene? Hva med samhandling med dine kolleger på sykehuset?
Jeg håper på en mulighet her for å samarbeide bedre med fastlegene enn jeg klarte på sykehuset. Dialogmeldinger kan nok brukes i større grad, selv om det genererer litt mer arbeid. Dersom pasienten får en bedre løsning av at fastleger og spesialister kommuniserer bedre er det vanskelig å argumentere for at vi ikke skal gjøre det. Personlig synes jeg ofte en «rask telefon» er det aller letteste, men det er ikke alltid så lett å få tak i hverandre på telefonen akkurat når man ønsker det. Jeg har også tett samarbeid med mine gode kolleger ved gastroavdelingen på SUS. Vi skoperer mange pasienter for gastroavdelingen, og det er veldig nyttig at vi avtalespesialister kan avlaste sykehuset slik at ventelister og fristbrudd kan reduseres eller unngås.
Det er sikkert mange fastleger som kan tenke seg å hospitere en dag i en gastro-spesialistpraksis. Hvordan stiller du deg til det?
Det å stå sammen om pasienter og diskutere er utrolig nyttig, jeg vil påstå uansett fagfelt. Her tror jeg vi som leger har mye å gå på. Dessverre strekker tiden sjelden til, alle har sine oppgaver og pasientlister som man skal gjennom. Jeg tror at vi mange steder mangler en kultur for å jobbe sammen, skulder ved skulder. Som leder av utdanningsutvalget i flere år forsøkte jeg å fremme mester-svenn-forholdet som en svært viktig del av LIS’ sin utdannelse, men i praksis jobbet LIS oftest alene. Samtidig er jeg overbevist om at også spesialister får mye igjen for å stå sammen av og til og diskutere. Vi klarte som regel å få gode diskusjoner ut av selv tema som er «opplest og vedtatt». Å av og til være to om en pasient er en prioriteringssak og en kultur som må bygges. Fastleger som ønsker å komme hit er selvsagt hjertelig velkomne. Jeg har jo også et ønske om å knytte kontakt med fastlegene og få en bedre forståelse av hva fastlegene forventer av meg som avtalespesialist, så det ville vært ekstremt nyttig for meg også.
Hvor kan en finne det nye senteret?
Skopiklinikken ligger i Hinna sentrum, i Hinna Helsesenter, som ligger samme bygg som blant annet Rema 1000. Jeg opplever Hinna som sentralt og tilgjengelig. Vi holder til i gåavstand fra togstasjonen i Jåttåvågen, det er svært gode bussforbindelser og det er ikke langt fra motorveien. Det er gratis parkering rett utenfor døren, så vi tror at vi gir pasientene et godt tilbud også m.t.p. transport og tilgjengelighet.
Du er jo en sosial og omgjengelig fyr, hvordan vil det bli å jobbe for seg selv dag ut og dag inn?
He he, takk Peter. Jeg trivdes veldig godt i gastromiljøet, hvor det var utrolig mange fantastiske mennesker som har vært som en stor familie for meg. Så du peker nok på den største utfordringen min, jeg savner jo det miljøet. Men så langt har det gått veldig bra. Vi har fått på plass et glimrende lite team her og så treffer vi så klart mange kjekke pasienter. Jeg håper jo at vi, tross at vi er en liten klinikk, vil møte og gjøre en forskjell for veldig mange mennesker i årene fremover. I de nye lokalene er det nok rom til å ha plass til flere spesialister og lage et større miljø, men det får vi se på etter hvert. Enn så lenge skal vi være sosiale sammen med de som jobber på fysio- og fastlegekontorene her i Hinna Helsesenter.
