Syd-Vestens utskremte reportere lar seg ikke stoppe og har atter en gang kastet stetoskopet, trykket
og ofret seg for fellesskapets gode! I skarp konkurranse med det beste av det beste av internasjonale magasiner rapporterte vi forrige gang fra Wonca i "Gagnamstyle" fødeby - Gagnam i Seoul - og denne gangen tar vi deg med til hjertet av Disneyland - Orlando Florida!
Det var selvsagt med tungt hjerte jeg forlot 12 timers dagene på kontoret og satte meg på flyet over dammen en tidlig lørdag morgen 9. februar. Reisen var behagelig siden reisekassen rakk til SAS + billetter. Ikke så mye søvn riktignok men pritty happy landet jeg utpå kvelden i Florida og hokket opp med et par reisekompanjonger som kom inn fra Trondheim og Nordland - bare for oppdage at litt mer reisevante sjeler selvfølgelig legger inn bud på oppgradering med bonuspoeng og møter opp pritty uthvilt og happy etter å ha tilbragt største delen av turen i horisontalen…
Neste gang…:-)
Vi tok opp konkurransen med Uber i leiebil og tok turen til hotellet der Legeforeningens IKT - delegasjonen var booket inn. En slapp hamburger senere var det bare å stupe i seng - ca 03.30 norsk tid. Ca 20 år siden jeg sist spiste hamburger på den tiden av døgnet :-)
Resten av delegasjonen valfartet inn påfølgende dag mens vi andre var godt i gang med å blende inn med lokalbefolkningen på Walmart og diverse Shopping Malls.
Men etter hvert kom sjefene sjøl - Jan Emil Kristoffersen og Eirik Arnesen og da var det bare å trekke i finstasen og gjøre seg klar for det mer formelle opplegget. Første punkt på programmet var en tur til Nemours Children's Hospital. For oss som har gått litt i gangene på barneavdelingen på SUS var det en annen verden. Ingen hadde spart på kvadratmeterne når de bygget for å si det slik. Store åpne resepsjoner, flotte installasjoner, fine farger og ingen lange sterile ganger.
På tur til Himss19 / Nemour’s: Fra venstre: Nina Anita Kongshaug, Torstein Sakshaug (Helseplattformen), Eirik Arnesen (Spesialrådgiver LF), Bent Asgeir Larsen (Fastege/ Dir. for ehelse), Stein Helge Tingvoll (Nevrolog/ Leder Oppland LF) og Jan Emil Kristoffersen (Fagsjef LF).
Undertegnede tok bildet. Aadel Heilemann (Advokat LF, Anne Ringnes (spesialrådgiver LF), Kjartan Olafsson (fastlege / leder i LF IT-utvalg, Lasse Folkvord (Helseplattformen/ Fastlege) og Morten Sundnes (Fung fylkeslege Nordland) hadde meldt seg på ekstra forelesninger og var ikke med på sightseeingen.
a våre egne AMK sentraler.
Utformingen av sykehuset bærer tydelig preg av at man har ønsket å skape en god atmosfære for barna og foreldre under innleggelse. Det bærer tydelig preg av vel gjennomtenkte og funksjonelle romløsninger og en visuell utforming som minsker sykehuspreget. Integrerte virtuelle tjenester fungerer som informasjonskanal men også for interaktiv opplæring og journalinnsyn fra en TV skjerm på rommet. Trivselen er nok på topp med både X-box og stemningslys med ca 14 mill fargere som barnet kan styre selv fra en fjernkontroll i sengen. Som dere ser av bildet til høyre lot Eirik seg fascinere av lysshowet. Et bildesøk på Google viser deg hvordan det ser ut utenfra når alle barna har valgt hver sin farge.
Bildet til venstre viser en informasjonsskjerm som henger ved inngangen til hvert pasientrom. Disse angir viktig informasjon som væskerestriksjon, leie, smittestatus og annet slik at dette er lett å få med seg for alle som behandler barnet.
Personalet var tydelig stolte av arbeidsplassen sin og vi kan bare håpe at norske sykehus i støpeskjeen får muligheten til å tilby noe lignende. Så har jeg gitt noen en god unnskyldning for å foreslå en inspirasjonsvisitt 😊
Selve Himss19 åpnet offisielt tirsdag 12. februar. Healthcare Information and Management Systems Society (HIMSS) er en global non-profit organisasjon med mål om å bistå med IKT transformasjonen i helsevesenet. Organisasjonen har 72000 medlemmer og 630 helse IT medlemsbedrifter. Kongressen bærer preg av det. 42000 besøkende er litt overveldende selv for en eksil bergenser.
De store trendene som kan rapporteres hjem til oss på berget er at «interoperabilitet» er tingen. De ulike systemene skal kunne snakke sammen. Seema Verma (direktør for Centers for Medicare & Medicaid Services (CMS) annonserte på åpningssesjonen at det i USA nå legges frem et lovforslag som skal sikre interoperabilitet og frigjøre helsedata ved at den enkelte aktør må tilpasse seg et felles grensesnitt for å dele sine data med andre systemer. Trump mener at 28 milliarder (eller trillioner eller noe slikt) i stimuleringstiltak over flere år hadde ikke gitt nok resultater så nå var det paragraftid.
Pasienten skal ha tilgang til sine helsedata på tvers av både forsikringsordninger og helsetjenestetilbydere. Man ser også for seg at dette skal åpne opp for de små innovative aktørene ved at det dannes et økosystem av produkter som via et felles grensesnitt snakker samme «dataspråk» og slik sett kan fungere som f.eks en «App store» gjør. Akkurat som man laster ned den appen man vil ha til telefonen og forventer at den bare virke - snakker med andre apper og funksjoner på telefonen – skal man kunne koble på den appen man ønsker til journalprogrammet. Eller som pasient kunne koble den opp mot egne helsedata og gjenbruke dem i den appen man ønsker å benytte for et eller annet helseformål.
«Språket» som trekkes frem i alle sammenhenger er FHIR (Fast Healthcare Interoperabillity Resources). I korte trekk ferdiglagede «dataingredienser» som kan gjenbrukes i ulike apper slik at det går raskere å lage og det blir likt i alle appene som bruker dem. Med SMART on FHIR (Substitutable Medical Applications Reusable Technologies) skal disse appene snakke sammen på tvers av systemer. Hørte jeg et Zzzznork? Jeg vet ikke om du skal holde pusten i påvente av nye samsnakkende løsninger men vårt eget direktorat for ehelse har i hvertfall nylig gått ut med en anbefaling om at våre egne leverandører også begynner å bevege seg i den retningen. Vi har allerede prosjekter for integrasjon av kritisk informasjon mellom Kjernejournal og ditt eget journalprogram som skal basere seg på dette konseptet. Hvis man lykkes med å innføre dette som standard også i Norge vil du kunne logge deg på ditt eget program men jobbe mot andre apper eller skjema som egentlig ligger på nettet og snakker med programmet ditt. I praksis slippe å logge deg på hver gang du f. eks vil inn i Kjernejournal men bare åpne en side som viser innholdet og gjøre endringer en gang - så har du det både i egen journal og i Kjernejournal. Tilsvarende for diabetesskjema, helsekort for gravide osv.
Det var ellers tydelig at de høye herrer og damer så på ikke-helsedata som det neste store. Altså data som den enkelte samler via apper og «werables» (på godt norsk dingser man bærer på seg). Man ønsker altså å koble forbrukerdata mot helsesystemene for bedre å kunne forutsi behov for helsetjenester. Jeg går ikke inn på hvordan dette kan misbrukes men konstaterer at det var dem som mente dette kunne ha stor prediktiv verdi på helseutkomme og derfor også kunne hjelpe oss å fange opp dem som trengte ekstra oppmerksomhet fra helsevesenet.
Så er det åpenbart at ingen aktør lenger tror at man kan få dette til uten at man involverer legene i utvikling og implementering av nye systemer i vesentlig grad. I det store utland (USA; England) har man Chief Medical Informatics Officers (CMIO) stillinger der leger opererer i grenselandet mellom IT og medisinen som brobyggere og translatører av behov og kvalitetssikring av utvikling og implementering. I begge land har man gjort seg noen dyrekjøpte erfaringer med doctor burnout i systemer som ikke fungerer godt i den kliniske hverdagen fordi man legger opp til en alt for rigid strukturell datainnhenting og ikke har klart å forstå arbeidsprosessene og faget godt nok. Vår egen Kjartan Olafsson (leder av LF IKT utvalg) har lenge jobbet for å innføre tilsvarende stillinger på norske sykehus. Det er åpenbart et behov for at leger går inn i denne typen stillinger slik at vi sikrer at vi får påvirke utviklingen i disse systemene – som vi vel alle innser er et grunnleggende verktøy for jobben vi skal gjøre. Epj-løftet er sånn sett en slags CMIO funksjonen for fastlegesektoren. Brukerrepresentanter som kommer inn i tidlig fase og kan påvirke prosjekter allerede i startgropen gir muligheten for raske tilbakemeldinger på faktisk funksjon lenge før en linje er kodet. Men vi som er med der ser at det er en kultur som er vanskelig å snu. Systemene lages enda i alt for stor grad slik at de skal være effektive å drifte – ikke nødvendigvis effektive å bruke.
Foreningens fremskutte IT-nerder hadde noen hektiske dager og prøvde etter beste evne å fange opp ulike tema og strømninger og få inntrykk av hva som kommer og hvilke tjenester som allerede finnes der ute. Det var et rikholdig utvalg av utstillere. Alt fra fulle journalsystemer via pasientnære dingser til det litt mer kryptiske blokkjedeteknologi- fokuserte (Bitcoin teknologi i helsevesenet – den så du ikke komme 😊).
Noen trender er kanskje ekstra verdt å ta med seg:
Pasientkommunikasjonsapper er en voksende trend. Enten det er manuell chat med doktoren eller robotisert oppfølging av kronisk sykdom. Vi så demonstrasjoner av robotkommunikasjon som med jevne mellomrom tok kontakt med pasienter med f.eks astma og ba om tilbakemelding på symtombilde og måledata. Ut fra dette bruker man algoritmer til å selektere hvem som burde kalles inn til kontroll. Man kan jo se for seg at en slik systematikk kan redusere antall kontroller innenfor mange sykdomsgrupper. (Og nei – jeg har ikke glemt verdien av å se og snakke med mennesker men tror vi bør kunne bruke denne typen systemer til å se dem som trenger det bedre og snakke grundigere med dem).
Ellers kan det jo se ut som video er kommet for å bli 😊 Både for kommunikasjon pasient – lege men også som komplement til annen telehelseteknologi der man vil tilby kommunikasjon rundt løsningen. Videokonsultasjon i hjemmet fra hjemmesykepleier og som støtte for ambulansepersonell ved behov for rask tilstandsvurdering (slagvurdering f.eks) eller i en skadestedsvurdering. Teknologien er god og fokuset er nå på god integrasjon og brukeropplevelse for både pasient og behandler. Robotteknologi (som chat roboten som ikke kan svare på noen ting i nettbanken ja…) skal hjelpe oss enten det er for å sørge for en god pasientinngang til tjenesten eller innhøsting av strukturerte data til støtte for legen. Ut fra demonstrasjonene er det en del systemer som har en del spennende løsninger her. Ingen nevnt, ingen glemt - men noen av dem bør kanskje inviteres til å delta i det norske markedet.
I forhold til vår egen Helsenorge plattform må vi nok konstatere at den åpenbart er i sin spede begynnelse. Og det spørs om ikke Helsenorge i mye større grad bør legge opp til å bli en hub/ knutepunkt som tilbyr pasientene et kontaktpunkt mot den tjenesten man velger å benytte og mindre grad egenutvikle selve tjenestene. Til det går utviklingen altfor raskt.
Med et sterkt innslag i delegasjonen fra Helseplattformen i Helse Midt var det lagt opp til en presentasjon av EPIC. Den ble jo slik presentasjoner gjerne blir med glansbilder av hvor bra ting kan se ut – og det ser jo imponerende ut! Spesielt løsninger for problemlister og hjelpefunksjoner for å huske å følge opp ulike oppfølgingspunkter samt pasientportalen ser spennende ut fra fastlege synspunkt. Vi måtte jo ta opp situasjonen i København og Epic er nokså tydelig på at de vil få det bedre til med Helseplattformen. Men det krever altså også noe fra oss som skal bruke systemene. Det krever involvering i bestilling og utforming. Noe som igjen krever at HF og kommune frikjøper leger og leier inn ekstra hjelp for å få unna jobben disse skulle gjort. Noe man jo gjerne har problemer med å få til i de norske finansieringsmodellene der kommune, fastlege og HF økonomi er adskilt og alt skal tas over driften i allerede tynnslitte budsjetter. Det blir spennende å se hvordan Helseplattformen får dette til. Med Epic ser de ut til å ha alle muligheter – både til å få et supert system men også til å gå i alle mulige tidstyv/- og energi feller om ikke ledelsen setter inn nok ressurser i utviklingsarbeidet.
I den litt mer morsomme enden har man produkter som kanskje begeistrer mer enn man ser det umiddelbare nytten for fastlegene i hvert fall. Microsoft Hololens er et slikt produkt. Jeg lot meg i hvert fall fascinere av hvor morsomt det er å se et 3-D-fremstilling av en anatomisk figur som du kan gå rundt, plukke ut et organ fra, dissekere, skille ut nerve eller blodforsyning osv. Det kommer til å bli en hit i anatomiundervisningen – når det blir litt billigere å bruke ….
For kirurgene er det sannsynligvis allerede et nyttig verktøy i preoperativ planlegging ved at det kan visualisere en rekonstruert nerve- og blodforsyning til en tumor eller et organ ut fra MR biler. Nyttig eller ikke – i hvert fall på høyde med det beste fra Playstation 😊
Ellers var vi på besøk hos IBM og så litt på hva de får til med superdatamaskinen Watson.
Når du kan lese 2 millioner artikler på 2 sekunder ligger det jo godt til rette for å kunne presentere noen godt funderte konklusjoner. I praksis fokuserer man på legemiddelforskning og kreftbehandling fra IBM sin side. Som onkolog kan du med Watson få presentert forslag til standardbehandling (førstelinje) men også forslag til 2. og 3.linje basert på ulik karakteristika ved individ eller tumor basert på litteratursøk. Watson finner også nye brukomsområder for legemidler på tilsvarende måte.
Etter noen fullspekkede dager sitter man igjen med veldig mange inntrykk – sannsynligvis uten å ha fått med seg (og kanskje forstått) mer enn 10% av tilbudet. Men hvis det skal være en hovedkonklusjon å trekke så må det være at det skjer så mye på IKT fronten i helsevesenet nå at vi som leger må kjenne vår besøkelsestid og henge oss på. Vi må sørge for å sette oss i stand og posisjon til å være meningsbærere og premissleverandører man ikke kommer utenom. Ellers blir det IT avdelingen som bestiller det som passer dem best. Utviklingen vil gå i stadig økende tempo og vi står i fare for å måtte forholde oss til løsningene uansett. Da er det jo godt å vite at det er mange ideer og løsninger der ute som har et godt potensial om det får de nødvendige korrigeringer og justeringer.
Epilog: Noen av oss hadde fly hjem lørdag og med leiebil ble det en tur til Cape Caneveral og Kennedy Space Center med Torstein Sakshaug som pilot. Med fastlegepraksis i Helse Midt der Epic nå innføres blir han muligens også pilot for det som på mange måter blir vår egen månelanding. En god implementasjon vil nok få store betydning for hva som skjer i resten av landet.
Jan Robert Johannessen