Jeg deltok på Stavangermøtet, som en av meget få fastleger. Ikke så underlig, med utsendt invitasjon via kommunene, på relativt kort varsel. Først uten program, og midt i beste arbeidstid. Det skal litt til å rydde en hel arbeidsdag, uten helt å vite hva man går til. For fastlegene i vår region sin del ble det nok for kjapt, det gikk bedre med deltakelsen de andre stedene.
Når man først arrangerer Innspill-møter, så var innholdet antakelig nyttig for HOD.
Bent Høie stilte selv, med en så god «festtale» om fastlegene at de fleste av oss hadde slitt med å gjøre det bedre. Litt forvirrende, siden de fleste politiske signalene FØR møtene har gått på at vi må «jobbe smartere», at andre skal overta oppgaver og at det nok ikke kommer særlig med friske midler.
Pasientenes behov og forventninger må med. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon representerer den delen av innbyggerne som trenger mest, og som er minst fornøyd med fastlegene (i henhold til en fersk rapport fra FHI: «brukeropplevd kvalitet»).
· Therese M. Wammeli Johannesen understreket fastlegenes store betydning for funksjonshemmede, at mange er fornøyd, men at mange også ønsker seg bedre tid, og bedre tilgjengelighet: FFO mener at fastlegene må over på fastlønn for at forbedringer skal kunne skje.
· Unn Birkeland, lederen av Pårørendesenteret i Stavanger, holdt et glitrende innlegg, som traff litt på siden av temaet. For meg var det faktisk øyeåpnende å høre sterke brukerhistorier, om pårørende som tidvis må ta rollen som den store koordinatoren. Mer hjelp fra en viktig fastlege hadde vært ønskelig, men pilen peker like mye på andre.
· Historier om når det svikter hører også med. Kreftforeningens Gunhild Næss fikk fram både hvor vanskelig det kan være når fastlegen er den som blokkerer for avgjørende kreftutredning, men også hvor vanskelig det blir når det ikke er noen kontinuitet hos fastlegen – når stadig nye vikarer blir tilbudet. En sterk historie om fastlegens avgjørende betydning, på godt og vondt.
Fastlegene selv kom også til orde, gjennom to svært gode innlegg, fra Anne Mathilde Hanstad/Jørpeland og Ingvild Vatten Alsnes/Sandnes. «En fastlegejobb er ikke for pingler» sitter nok igjen som inntrykk hos mange. Medisinstudentforeningens leder, Øystein Ohr, fylte ut med hvordan man tenker som ung lege i dag.
Når HOD er innstilt på å lytte, så skal alle med. Kommuneledelsen (Stavangers direktør for Helse og Velferd, Eli Karin Fosse) og sykehusledelsen (fagdirektør Eldar Søreide) var så tydelige som det går an, helsetjenesten MÅ ha en fungerende fastlegetjeneste.
Gruppearbeid og åpen mikrofon for 4 minutters innlegg ga rikelig anledning til å «si fra». Den som gjorde sterkest inntrykk var den administrative lederen for fastlegetjenesten i Bergen, Karsten Sylta. Bergen har måttet bruke vikarbyrå (!) – første erfaring var «aldri mer». Så ble det flere runder – «et sant helvete». Sylta kom med en meget sterk oppfordring til HOD, om å gi unge leger klare signaler om bedring, nå.
Lytter HOD? Det er det store spørsmålet. Man skal være temmelig tungnem for ikke å ha fått med seg at fastlegeordningen er underfinansiert og overbelastet -lenge før EY la fram en nokså knusende evaluering i september. Det går an å håpe på at både embetsverket, statssekretær og helseminister etter hvert har fått et mer nyansert bilde også av mulige løsninger.
Nordmenn går ikke mye til lege, i mange år lå vi på 2,6 konsultasjoner per år. Dette har steget til 2,7 – det utgjør 2,5 konsultasjoner mer per uke for hver fastlege. Det nye arbeidet er etter min mening tett knyttet til den moderne medisinen, men langt mer koordinering, flere epikriser å lese, mer å passe på. Det å overføre noen konsultasjoner til enda flere helseaktører gir bare mer å samordne, det løser ingenting. Regjeringens handlingsplan skal være ferdig i april. «Trepartssamarbeidet» mellom HOD, KS og legeforeningen pågår for fullt, med handlingsplanen som hovedtema. Så langt har regjerningen vist en helt uvanlig handlingslammelse, man bruker lite penger, og det man bruker går ikke til grunnfinansiering. Kjersti Toppe fra Senterpartiet sier at vi er midt i en politisk skapt krise. Det er sant. Så får vi se om det finnes vilje til å snu, på overtid.