Intervju med et av våre nyeste medlemmer i kurskomitéen Anders Drabløs Bostad

Anders kommer fra Tromsø/Bergen/Stavanger, jobber ved Madlaklinikken legesenter og startet i kurskomitéen i september 2019.

Innledningsvis vil Anders presisere at siden spørsmålene i intervjuet speiler tidsånden - som utvilsomt har en stenk av foetor ex ore - blir responsen noe sur og pretensiøs. Videre besvares enkelte spørsmål samlet, mens andre modifiseres eller hoppes over.

Hvorfor begynte du i kurskomiteen og hvorfor valgte du å bli lege?
Her åpnes det for forvirrende motivgranskning og pinefull selvransaking, da man må bevege seg inn i en stikkende krattskog av ytre påvirkninger, refleksjoner, tilfeldige innfall, vage fornemmelser, romantiske vrangforestillinger , etterrasjonaliseringer og primitive impulser for å konstruere noen årsakskjeder eller finne spuriøse sammenhenger. Slik vil jeg kun stikkordsmessig si følgende om mine mulige beveggrunner: forfengelighet, ambisjoner, sjalusi, virketrang, uro, altruisme, dårlig samvittighet, plikt, nødvendighet og lydighet.

Hva er et godt kurs, og hva er det beste kurset du har deltatt på?
Her lurer konkurransementaliteten med sitt rangeringshysteri bak spørsmålene, og undertegnede vil helst unngå å bidra til denne spastiske pokalpolkaen der grad av eksaltasjon og underholdningsverdi blir et kvalitetsmål. Slik begrenser jeg meg heller til å si at det å gjøre et viktig men udelikat tema om til et middelmådig måltid, som kan tygges uten å fremkalle brekninger, er en stor prestasjon!

Hva er det beste med å være lege?

Her handler det om å finne det beste i det verste. Da legegjerningen nå i større grad må tilpasses harde forretningsrealitetet og det kravfulle merkantile mennesket, blir utfordringen å fylle vår servile bevertningsrolle med mening. Tenker da at mestring av kunsten å ta imot kalde kontanter med varme hender gir en viss glæde, og tilfører et slags innhold til denne nye kjerneoppgaven.

Spørsmålet om det er medisinske felt som interesserer ekstra, omformuleres til om det er tema vi alle bør ha et visst fokus på?
Siden de fleste av oss statistisk sett befinner seg i en prekankrenøs fase bør vel onkologi være av interesse.

Hobby?
Skræves over.

Favoritt mat?
Kan vel ikke i denne sammenheng helt se relevansen av å kringkaste mine eksesser in bacchus et venere (som det altså her litt jålete fremkommer på latin, er det pinlig å bekjentgjøre dette siden det orale og genitale griseri på et vis henger sammen slik franskmennene har lært oss)

Favoritt feriested?
Bør og skal være et tabuemne.

Bokanbefaling?
Man bør absolutt ikke lese, det bare forvirrer og gir impotens. Et klart blikk fordrer et tomt hode! Eller som Trump har vist oss: den kunnskapsløse tilnærming gir handlekraft til nye og innovative løsninger!

Favoritt sport?
Hva behager?

Og med det runder Syd-Vestens utsendte av intervjuet for denne gang, og vil ha store betenkeligheter med å avlegge pasienten nye besøk!