Leder

"Teknologiens helsevesen" ruller inn over oss full av innovasjonslyst. Pasientnære måleapparater. Apper som skal finne ut om noe er galt, slå av en prat en gang iblant om den kroniske sykdommen din for å finne ut om du trenger en kontroll - eller rett og slett holde deg med selskap om du er ensom. Timebestilling på nett. Videokonsultasjoner når det passer deg. Implantater som måler blodsukkeret, styrer hjertet eller musklene dine. Kunstig intelligens som kan liste opp de 2467 mest sannsynlige sykdommene basert på et 5 millisekunders søk blant de 50 mill artiklene som passer best overens med dine symptomer, demografiske forhold og hva du hadde til middag i går.

Alt skal dokumenteres strukturert i programmer som både måler farten du skriver, hvor på skjermen du ser og klikker og hvilke funksjoner du ikke bruker for å hele tiden veilede deg til å bli bedre. Bedre til å bruke programmet. Bedre til å dokumentere, bedre til å jobbe raskt og effektivt. Med mulighet for bedre kontroll og rapportering. Med det godes hensikt fremhevet men definitivt ikke uten potensial for overvåkning og fjernstyring av oss som skal finne en måte å gjøre den egentlige jobben vår i all klikkingen - møte mennesker, se, snakke, undersøke, lindre og behandle.

Vi skjønner alle at det ikke nødvendigvis blir forenlig med "Pasientens helsevesen". Men vi kan heller ikke avfeie teknologien. Det finnes eksempler på gode journalløsninger, gode apper, lovende dingser og nye måter å gjøre ting på som kan bli et gode - både for pasienter og behandlere.

Hvis teknologien skal bli bra må de understøtte allerede gode arbeidsprosesser eller definere nye bedre prosesser. Prosesser som man som behandler og pasient kan forstå og som passer inn i helheten vi kaller det norske helsevesenet.

Leger har ikke monopol på å vite best men med leger tungt inne i utvikling og implementasjonsprosesser er jeg overbevist om at man kommer mye raskere til målet.  Noen vil sikkert hevde at leger får tilbud om å engasjere seg. Sågar hevde at de har vært med via en tillitsvalgt representasjon. Men vi som har vært med i noen slike prosesser etter hvert vet at det ikke holder. Det blir for lite og for tilfeldig og gjerne i sandpåstrøingsfasen.

Dette er et felt som krever både interesse og en erfaring som bygges opp over tid.  Vi trenger dedikerte leger som har bygget seg opp erfaring med å beskrive og oversette behov til et språk og en presentasjon som teknologene forstår. Vi trenger leger som er trent i prosjektarbeid, har en organisasjonsforståelse og evne til å forhandle frem de gode løsningene. Vi trenger leger som har nok teknologiforståelse til at de kan møte teknologene på hjemmebane slik at man raskere kommer til en felles forståelse. 

I andre land har man egne legestillinger for dette - Chief medical informatics officers (CMIO) jobber som translatører mellom helse og IKT. Dette trenger vi i Norge også for å lykkes i å møte fremtiden.

Jan Robert Johannessen