Rogaland legeforening

Lokalforening

2019

Livet med og etter kreft skal også leves

«Hvordan skape gode overganger mellom tjenestene med og uten Pakkeforløp Hjem for kreftpasienter?», spurte salen seg. Interesserte deltakere fra hele regionen, inkludert Agder, var tilstede. Det var ikke mange leger, men noen få kommuneoverleger og sykehusleger var å finne igjen på oversikten blant de mange kreftkoordinatorer, rådgivere, brukerrepresentanter og ledere fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, som hadde tatt turen til Bergen for å dele erfaringer for å bedre overgangene mellom tjenestenivåene.
Janne Kristine Bethuelsen
30. desember 2019

Etter en flott åpning med sang og gitarspill av to unge musikere, ledet distriktssjef Geir Vangsnes fra distriktskontoret i Bergen, oss stødig gjennom dagen. Det ble delt sterke pasienthistorier, som vi tok med oss, og som nok de fleste av oss fremdeles bærer. Det er lagt et større ansvar på kommunene, og man har et mål om at alle kommuner oppretter kreftkoordinatorstillinger. Omtrent 50% har ansatt en person i en slik stilling, så til nå er rundt 70% av befolkningen dekket av ordningen.

Overlege Hartwig, fra kreftavdelingen på Haukeland universitetssykehus (HUS), fortalte at de har innført maler for avsluttende samtaler ut fra grunnsykdom, lege og sykepleier sammen med pasient. Det blir satt av 30-60 minutter omtrent 2 dager før utreise. Denne samtalen blir også gjennomført om pasientene overføres internt mellom kreftavdelingen og kirurgisk avdeling. De fikk gode tilbakemeldinger. Viseadministrerende direktør Møgster, fortsatte i samme spor, og sa at man på Haukeland ønsker piloter for utskrivingssamtaler også ved andre avdelinger. Hun problematiserte manglende styringslinjer mellom departement som en del av utfordringsbildet, og hun oppfordret salen til å tørre å oppholde seg mer i grå-sonen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, mellom forvaltningsnivå. Samhandling er mye mer enn vekslingen.

En kombinert kommuneoverlege og fastlege, mente at fastlegene måtte tidlig på banen, og at det måtte sørges for nok informasjon. Hvor er pasienten i systemet? Han hadde forståelse for at sykehuslegene ikke har tid til å sette seg inn i tilbudet i kommunene og mente at utskrivingssamtaler er viktig, men at pasientene også må følges opp videre. Han etterlyste tilgjengelige og ikke minst oppdaterte oppfølgingsplaner for fastleger, og han hadde stort fokus på kommunikasjon og kommunikasjonsteknologi, som han mente, og flere med ham, at ikke er tilstrekkelig i dag. E-helsedirektoratets prosjekt, stod imidlertid ikke høyt i kurs.

Helsedirektoratet ved Liv Tveito og Astrid Larsen presenterte prosjektet «Pakkeforløp Hjem», som de hadde jobbet med siden februar-19 på oppdrag fra HOD. De mente at «Pakkeforløp Hjem» egentlig burde starte allerede ved diagnosetidspunkt. Formålet med pakkeforløpet er å sikre forutsigbarhet for pasientene og kvalitet i utredning og behandling, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er ønskelig med et spesielt fokus på psykososial oppfølgning for pasienter, pårørende og etterlatte. De hadde laget et skjema som de ønsket at salen skulle fylle ut, med overskriften «Overganger mellom sykehus og kommune» med underspørsmålet «Hvordan kan helsesektoren jobbe bedre sammen så pasienter og pårørende opplever en større grad av trygghet og forutsigbarhet i overgangene?». Det kom inn flere gode forslag fra salen som de skulle ta med seg i det videre arbeidet.

Dagen ble godt oppsummert av distriktssjef Camilla Gram ved distriktskontoret i Stavanger, som dro de store linjene mellom foredragene holdt gjennom dagen.

Jeg støtter brukerrepresentanten som sa at det er flere gode intensjoner, men at det er en utfordring å få det helt ned til dem, slik at de merkbart opplever endring. Jeg støtter også Møgster i at vi må tørre, samt få verktøyet til, å oppholde oss mer i grå-sonen mellom nivåene i helsetjenesten. Hun sa i tillegg noe annet viktig, og det er at det er flere pasientgrupper enn kreftpasientene som trenger gode vekslinger og oppfølgning ute i primærhelsetjenesten.

Med dette, oppfordrer jeg Helsedirektoratet til å lage et «Pakkeforløp Hjem» på en slik måte at det har overføringsverdi også til andre pasientgrupper i samfunnet med oppfølgingsbehov, og som kanskje ikke er så heldig å ha en like kraftfull og gjennomslagsdyktig forening ved sin side. Stort sett vil vi alle hjem.