Rogaland legeforening

Lokalforening

2019

Noen tror fortsatt på fastlegeordningen

ALIS-VEST er et prosjekt hvor, i utgangspunktet, 11 kommuner i Sogn og Fjordane og Hordaland har fått tilført statlige midler til å opprette fastlønna spesialiseringsstillinger i allmennmedisin. Prosjektet er nå utvidet, og skal inkludere kommuner også i Rogaland og Møre og Romsdal. I Nord-Norge har en fått sin egen ALIS-Nord.
14. oktober 2019

Av Peter Christersson

Alis konferanse i Bergen

Den andre ALIS VEST-konferansen, med den optimistiske tittelen «Vi tror på fastlegeordningen!» ble avholdt en regntung, mørk og vindfull augustdag, slik bare Bergen kan gjøre det.

130 påmeldte, inkl. 3 stortingspolitikere og statssekretær Maria Jahrmann Bjerke, Marit Hermansen, SKIL-leder Nicolas Øyane, NSDM-leder Helen Brandstorp, Trønderopprøret og nyvalgt NFA-leder Marte Kvittum Tangen. Det var 8 deltakere fra Rogaland, hvorav hele 3 fra Tysvær og 3 fra Nord-fylket for øvrig. Kun Strand stilte fra Sør-fylket, mens jeg deltok på vegne av Rogaland Legeforening og Syd-Vesten. Er det kanskje ikke så store utfordringer i dette området?

Forhåpentligvis satt administrasjon, politikere og helsesjefer i det ganske Rogaland og fulgte konferansen på nettet – alt ble streamet live (og gratis).

Medisinsk faglig rådgiver for byråden i Bergen, Trond-Egil Hansen, satte tonen med sin intro: «Allmennmedisin er et fantastisk fag». Daværende leder av Norsk Senter for Distriktsmedisin (nå divisjonsdirektør i Helsedirektoratet) Helen Brandstorp fulgte opp med å ønske velkommen på samisk.

Politisk snakk – men blir det mer enn snakk?

Jahrmann Bjerke hadde en innledning hvor hun understreket at regjeringen tror på fastlegeordningen – særlig Alis Vest konferanse Bergen, politisk debattmed fastlegen som koordinator for pasienter med langvarige og sammensatte behov (underforstått at vi trenger «engangsleger» for de mer enkle og kjappe problemstillingene?). Fokuset er på å forbedre tilbudet til brukerne, samtidig som en bedrer hverdagen til fastlegen, mente Jahrmann Bjerke. Hvordan skal en oppnå det? Ved å bruke Høies prestisjeprosjekt primærhelseteam, telemedisin og tekniske virkemidler, og ikke minst ved å jobbe smartere.

Det var lagt opp til politisk debatt mellom Torhild Eidsheim (H), Ingvild Kjerkhol (AP), Kjersti Toppe (SP) og nevnte Jahrmann Bjerke. Debatten ble eksemplarisk ledet av DMs Anne Hafstad.

Særlig påstanden om at en måtte jobbe smartere, førte til kritiske spørsmål fra Hafstad. Hun kom videre med treffende one-linere som: «Måtte H stille med 2 politikere fordi har så dårlig sak?» og «helse er så mye morsommere enn bompenger».

Alis Vest - deltakere

Politikerne i panelet var enige om at krisen i FLO er stor, og kvantifiserte den til en 7-9 på en skala fra 1-10. Kjerkhol ga konkrete eksempel fra sin hjemkommune: «I går var vi i Stjørdal. Der er det 24000 innbyggere og 3 ledige hjemler. Hvis vi ikke ordner opp i FLO nå, vil problemet flytte seg til sykehusene, hvor en må bygge opp enda mer. Regningen vil bare stige. Dyktige fastleger med 10-15 år igjen, holder ikke ut, og slutter. Dette er et enda større problem enn rekruttering.»

Kjersti Toppe sa: «Det er som om en tror at innføring av e-konsultasjon osv ikke medfører noe ekstra arbeid for legene, men dette øker bare behovet for leger. Dette blir underkommunisert. Samhandlingsreformen var det som fikk dette til å gå skikkelig nedoverbakke. En har ikke fått tilført ressurser til å løse de nye oppgavene som er tilført til 1. linjetjenesten.»

Jahrmann Bjerke påpekte: «Det var viktig å gjennomføre en grundig evaluering (av FLO) før en vurderer endringer. Rapporten om FLO kommer i starten av september 2019, inkl innhenting av brukererfaringer – i tråd med «pasientenes helsevesen». En handlingsplan for FLO skal legges fram våren 2020.» Videre pekte hun på at regjeringen nå har bevilget 60 millioner til ALIS-avtaler i kommuner hvor en sliter med rekruttering, og at det blir opprettet 5 regionale ALIS-kontor, som skal følge utviklingen og gi råd til kommuner. Alle kommuner med ALIS skal kunne tilby forutsigbare løp med veiledning, supervisjon og læringsaktiviteter.

Kjerkhol svarte med: «Samhandlingsreformen trenger en reform 2.0. «Det var en stund KrF var på vandring, før de forsvant inn i mørket, og da fikk en utrettet en del på Stortinget, bla. a. at fastlegelistene må ned». Det må tilføres milliardbeløp til FLO, og dette har vi fulgt opp i vårt alternative statsbudsjett. Vi trenger finansieringsordninger om stimulerer til helhetlige pasientforløp.»

AKS (Avansert Klinisk Sykepleier) har vært en het potet i det siste.

Hafstad til Bjerke: «Har dere tullet det til for dere med hvordan dere har formulert dette med AKS?»

Bjerke: «Nei. Vi skal selvfølgelig presisere det som Høie har kommet med. Vi har aldri ment at sykepleierne skal overta legeoppgaver. De skal være selvstendige ift sykepleieroppgaver, hvor de allerede er selvstendige.»   Forstå det den som kan.

Og sånn gikk nå dagan.

ALIS-VEST – funker det?

Vi fikk videre stifte bekjentskap med en forsker som har gjennomført en kvalitativ studie blant ALIS-VEST-legene, og fikk høre flere kommentarer fra ekte ALIS-VESTere.

ALIS i Bømlo (Anne Marit Særsten Halvorsen) sa det slik: «Jeg trives med jobben, men det er for mye av den». Hun trakk imidlertid fram flere positive aspekt ved det å være ALIS-VEST: «Det er alltid utfordrende å overta en annens liste, fordi det er en forventning om hvordan en skal drive praksisen. Dersom en må drive praksis på en annen måte enn en står for sjøl, kan det være utfordrende. Veiledningsgruppene og diskusjonen der er veldig viktig for å lære tingene som en ikke lærer på medisinstudiet, f.eks. dette med å sette grenser.

I tillegg er det veldig stort utbytte av lokal veileder og supervisør på senteret. Jeg tenker dette går begge veier, og at veiledning også kan være veldig givende for veilederen.»

Dagens nye fastleger har andre prioriteringer enn å jobbe til en stuper. Som ALIS i Kvam (Richard Willemoes) sa det: «Jeg tror på FLO, men jeg tror også på Arbeidsmiljøloven».

Det er i stor grad opp til kommunene å avgjøre nøyaktig hvordan en organiserer ALIS-stillingene, og det ble presentert data som viste at både listestørrelse, avlønning og kostnad varierte stort. I tillegg kunne innholdet hva gjelder kommunale oppgaver, variere betydelig.

Presidenten på banen

Marit Hermansen var veldig tydelig i sitt innlegg: «I Bergen er det pasienter som ikke får fastlege, som må kontakte LV ved behov for helsehjelp. Det er alvorlig!»

Hun presenterte Legeforeningens forslag til løsning på krisen i FLO:

1)     Det må lages en nasjonal ordning for ALIS som sikrer en trygg vei inn i yrket. – Det må bli mer attraktivt for yngre leger å velge fastlegeyrket.

2)     Vi må redusere arbeidspresset for fastlegene som står i ordningen nå. 500 nye ALIS årlig.

3)     Normtallet må ned fra 1500 til 1000 pasienter.

4)     200 flere LIS1-stillinger.

5)     Styrk finansieringen, og legg til rette for kortere lister gjennom knekkpunkt på basistilskuddet – for å dekke oppgaveveksten og for å sikre legene en håndterbar arbeidshverdag.

6)     Det må legges til rette for innovasjon og utvikling av fastlegekontorene. FL må kunne prioritere ressurser til adm, ledelse og fornyelse av utstyr og teknologi.

7)     Bedre tilrettelegging for ansettelse av annet helsepersonell.

8)     SKIL må breddes nasjonalt.

9)     Vi må ha mer samarbeid mellom FL og kommuner. Kommunene må utvikle en egen helselederrolle.

10)  Det må opprettes lokale arenaer for regulering av oppgave- og ansvarsfordeling.

 

Veien videre?

Avslutningsvis ble ulike modeller for ALIS-næring, inkludert Stavangers «introduksjonslege»-program presentert. Når det gjelder å rekruttere inn nye allmennleger i spesialisering, er nok en viktig forutsetning at en ser for seg for ulike løsninger for ulike kommuner.