Av Finn Finsnes, dr. med. Tillitsvalgt for PSL Rogaland
Zakaria ble ferdig utdannet spesialist ved universitetet i Nice-Frankrike i 1993. Han arbeidet deretter to år som overlege ved Universitetssykehuset i Nice før han flyttet til Stavanger i 1995.
Zakaria har gjennom de siste 20 årene hatt mange jern i ilden og Clinique Bellevue er ikke hans første foretagende. For 20 år siden grunnla han Colosseumklinikken på Sola. I 2003 flyttet Colosseumklinikken til Stavanger. Colosseumklinikken ble for øvrig det første offentlig godkjente private sykehus på Vestlandet, og har siden 1999 operert tusenvis av pasienter i regionen, både offentlig og privat.
Zakaria forteller at han sluttet ved Colosseumklinikken etter at den ble solgt til svenske Aleris helse. Etter dette hadde han et sterkt ønske om å starte et nytt tilbud innenfor utvalgte spisskompetanseområder der tilgjengelighet, kontinuitet og ikke minst service skulle være i hovedsetet.
Hvorfor valgte denne plasseringen i Muségata?
Vi ønsket å være sentralt i Stavanger og nær offentlig transport og gode parkeringsmuligheter. Samtidig befinner lokalene seg i et rolig og usjenert område med hensyn til adgang for pasientene. Bygningen er verneverdig med sjarm, og stor nok for å dekke våre behov.
Navnet Clinique Bellevue?
Vi har blitt fortalt at allerede tidlig på 1900-tallet var dette et hotell med navn Hotel Bellevue. Både Alexander Kielland og Knut Hamsun hadde vært gjester ved hotellet.
Bellevue betyr vakker utsikt på fransk, og navnet ble nok gitt på grunn av beliggenheten, på høyden over byen. Ettersom bygningen har gjennomgått total renovering og modernisering så vi det av betydning å bevare litt av historien ved å hente frem det gamle navnet.
Med den nye klinikken ønsker vi å gi Stavanger og omegn et godt og nært tilbud, både i privat og offentlig regi, med flere spesialisthelsetjenester samlet og spisskompetanse på valgte kjerneområder.
Gratulerer med offentlig godkjenning for Fritt Behandlingsvalg (FBV). Hva betyr egentlig dette?
Godkjenningen betyr at pasienter som venter på behandling innen offentlig spesialisthelsetjeneste og er rettighetsgodkjent kan velge å bli behandlet hos oss innen de fagområdene som vi har. Det koster ikke mer for pasienten enn for tilsvarende behandling på sykehus og vanligvis har vi kortere ventetid. Foreløpig har vi begrenset fagområdene til det vi kan levere, som hånd og fotkirurgi, og plastikkirurgi. Kardiologi er et nytt tilbud som vi har innlemmet vår praksis ettersom vi vet at behovet for hjerteutredning er stort. For å imøtekomme dette behovet for spisskompetanse og tilgjengelighet har vi fått med oss en Siddis på laget. Overlege Stian Larsen fra Stavanger Universitetssykehus jobber til daglig med hjerteutredning ved Kardiologisk avd.
Han har selv utarbeidet rammebetingelser for behandling og utstyret han skal jobbe med. Han vil samarbeide med en sykepleier som har erfaring fra hjerteavdeling, og som han tidligere har arbeidet med.
For meg skurrer det litt at dere som klinikk er spesialisert på plastisk kirurgi skulle ha kompetanse på indremedisin/kardiologi, og hva legger dere i begrepet ‘hjerteutredning’?
Kompetansen ligger hovedsakelig hos spesialisten. Ved å skaffe spesialister med høy kompetanse kan man levere tjenester på høyt nivå. Når det gjelder hjerteutredning leverer vi alt som ligger innenfor FBV avtalen.
Hvor lenge varer en slik FBV avtale?
Helfo godkjenningen har en varighet på 5 år og fornyes vanligvis hver 5 år.
Avtalespesialistene ønsker heller flere spesialisthjemler enn FBV, vi mener at det er mer robust over tid. På den ene siden er det mer forpliktende for det offentlige og på den annen side er det bedre for pasienten som kan bli fulgt opp over tid – en avtalespesialist er samme person med samme tilgjengelighet i 15 til 30 år, kommentar?
Oi Oi , Der åpner du for et tema som er for komplisert å diskutere i et intervju. Etter egen erfaring fra privat praksis i Frankrike og 20 år privat praksis i Stavanger hvor jeg har levert spesialist helsetjenester til det offentlige, har jeg mange tanker omkring dette.
Jeg er enig i at den tidligere formen for samarbeid mellom det offentlige og private aktører gjennom anbudskonkurranse til de regionale helseforetakene manglet og fortsatt mangler kontinuitet. De varte i kun 1-2 år med stor sving fra leverandør til den andre fra anbud til anbud. I tillegg fikk ikke klinikkene bruke resterende kapasitet hos sykehusleger lokalt. De som ville jobbe privat måtte vandre til andre helseregioner for å få lov til å jobbe innenfor det private, alt dette førte til mangel på kontinuitet og oppfølging, dårlig ordning syns jeg.
Men det er ikke relevant om det offentlige satser på avtalespesialister?
Vi er helt enige i at satsning på avtalespesialister bør økes. Så langt er vi her for å yte tjenester. Det er berikende å ha et tverrfaglig samarbeid samtidig som det øker kvaliteten.
Med den nye formen for samarbeid (FBV) har forvaltningen valgt å rette på dette. Godkjenning varer 5 år og fornyes 5 år om gang, klinikkene kan få hjelp av lokale sykehusleger. Jeg har alltid ment at spesialister ved offentlige sykehus burde kunne velge å bruke sin resterende kapasitet innenfor det private. Her får man forandring i arbeidsoppgaver og struktur som mange ønsker seg og setter pris på. Å jobbe innenfor det private er en berikende erfaring med flyt av kompetanse, effektivitet og frie valg til egen planlegging/organisering hvilket fører til blomstring av produktivitet og selvtillit. Dette tar legene med seg videre til sin hovedarbeidsplass på sykehuset. Det blir på en måte et supplement til det offentlige tilbudet, uten at man fjerner kompetansen fra det offentlige sykehus. Til tross for at mange spesialister ønsker å jobbe privat, vil de aller fleste ikke ønske å forlate sykehuset hvor bredde og dybde i utøvingen av deres spesialitet fortsatt vil være. Det kan likevel være greit å kunne jobbe litt ekstra utenfor den tunge organisasjonsformen som et sykehus er. Med FBV, som den er utformet i dag, har vi mulighet til å hjelpe og forkorte køene innen den offentlig spesialisthelsetjenesten. Man vil få kontinuitet og oppfølging uten å fjerne kompetansen fra sykehuset.
Hvordan er arbeidshverdagen din?
Det er deilig å kunne styre mye av det man gjør i hverdagen, og slippe de utallige møter, men det er mye ansvar og ofte mer stress enn det som er nødvendig.
Er det noe som du kunne ønsket annerledes?
Jeg mener at Helfo godkjenning og FBV er lite kjent blant allmennlegene/fastlegene, at det burde vært bedre forklart slik at legene fikk mulighet til å sette seg bedre inn i det.
Vi som Helfo-godkjent behandlingsted uten vurderingsrett har ikke anledning til å ta imot primære henvisninger fra legene. Vi har ikke mulighet til å vurdere pasients rett til nødvendig helsehjelp. Ordningen er ment til å forkorte ventetiden der det er både helsemessig og samfunnsøkonomisk riktig at pasientene venter minst mulig på utredning og/eller behandling. Vi kan ta imot pasienter som har fått rettighetene sine vurdert ved sykehuset eller hos en avtalespesialist. Har pasientene fått rett til behandling, kan de med kort ventetid få hjelp hos oss.
At det er en fin klinikk Ayman Zakaria har etablert er utvilsomt. Etter en rundtur på stedet kan intervjueren i alle fall slå fast at det er flotte fasiliteter med hypermoderne lokaler for bl.a. operasjonsrom og sterilsentral.