Rogaland legeforening

Lokalforening

2019

Samhandling med helprivate engangsleger?

29. mai 2019

 

Av Kristin Marie Fagereng, LIS anestesi Helse Stavanger / Ylf foretakstillitsvalgt

 

Dr. Drop-in skilt

Helprivate helsetjenesteleverandører har vært et hett tema det siste året, hvor kritikerne har protestert høylytt mot aktører de mener både virker ødeleggende på fastlegeordningens langsiktige bærekraft og forverrer en allerede presset samhandlingssituasjon. Tilbyderne på sin side understreker at de vil bidra til å lette presset på fastlegeordningen og er ryddige og ansvarlige i sin rolle som helsetjenestetilbydere og at de ønsker å bidra konstruktivt til god samhandling. RLFs utsendte tok seg en tur til Oslo og Dr. Dropins kontorer, der en av gründerne og daglig leder av Dr. Dropin Daniel Sørli har takket ja til å møte oss for et intervju. Vi ville gjerne vite mer om hva Sørli tenker om deres rolle i det stadig mer kompliserte landskapet som heter samhandling i helsetjeneste.

 

Hvordan kommuniserer Dr Dropin med andre aktører? Har dere egne rutiner for det?

Ja, vi bruker helsenett og sender elektroniske meldinger, som henvisninger, epikriser og dialogmeldinger og prøvesvar når det er indikasjon for det. Med pasientene kommuniserer vi med pasientsky, digipost eller per telefon. Vi forsøker å bruke elektroniske plattformer i størst mulig grad og bruker derfor vi Pridok som EPJ. Daniel Sørli

 

Er det noe legene deres savner i hverdagen for å kunne samhandle bedre?

Ja, det gjør de. Vi har foreløpig ikke kjernejournal. Vi har heller ikke tilgang på fastlegeregisteret pr nå, men det er godkjent hos HDir at kan benytte det så snart vår EPJ er integrert med kjernejournal. Vi ønsker ikke å lage støy for fastlegen, men for at vi lettere skal kunne komme i kontakt med fastlegen når det er indikasjon for det. Vår EPJ støtter ikke e-reseptmodul ennå, og inntil det kommer skriver vi resepter på papir. Vi er i tett dialog med vår EPJ-leverandør om dette. Informasjon om pasientens faste medisiner får vi fra pasienten selv, fordi vi har få multimorbide eldre pasienter har vi ikke hatt store utfordringer med legemiddelavstemming. Vi har en meget restriktiv policy på B-preparater.

Hvilken rolle har dere for å bidra til best mulig samhandling, og hvordan gjøre dere det i praksis?

Vi har et stort ansvar for å bidra til best mulig samhandling, for å sikre at pasienten får bra og riktig behandling på riktig omsorgsnivå. Vi har skybasert EPJ og valgte det fordi det er en skybasert løsning som lar legene få tilgang til journalen internt i Dr Dropin uavhengig av filial. Vi har selvfølgelig også rutiner for å unngå snoking. Det er viktig for oss å kommunisere med andre elektronisk, og det fungerer godt med dette journalsystemet, vi kan bla gjøre oppslag i folkeregisteret. Vi forsøker i størst mulig grad å sende informasjon vi mener fastlegen bør få kjennskap til, men det hender at pasientene eksplisitt gir beskjed om at de ikke ønsker det, feks ved testing av kjønnssykdommer. Dersom vi har behandlet enkle problemstillinger er det heller ikke alltid vi sender våre notater videre til fastlegen, for å unngå å lesse ned fastlegen med informasjon.

 

Kan det være problematisk at Dr Dropin starter behandlingsforløp parallelt til andre primærhelsetjenesteaktører? Dersom vi påbegynner utredning eller behandlingsforløp er det viktig at vi er ydmyke og kommuniserer til fastlegen hva vi gjør. Som et eksempel kan jeg si at problemstillinger som vi oppfatter som kroniske bør følges hos fastlegen. Dersom vi starter forløp med henvisninger til spesialist, røntgenundersøkelser eller blodprøver etterstreber vi alltid også å avslutte forløpet hos oss. Fastlegene skal ikke får et halvferdig forløp fra oss. Vi ønsker å være et tilskudd og hjelp for pasienten og ikke en belastning for fastlegen.

Har dere mottatt klager på dårlig samhandling fra andre?

Nei, egentlig ikke! Det har i så fall dreid seg om tilfeller der pasienter bevisst forsøker å føre oss bak lyset for å få en type behandling, da legger vi oss selvfølgelig flate og går gjennom rutinene våre.

Tror du at en fastlege kunne ha unngått disse situasjonene siden de muligens kjenner pasienten fra før?

Ja, men dette har skjedd ytterst få ganger.

Finnes det noe som heter enkle problemstillinger som fastlegene ikke bør vite om? Hvordan beslutter dere hva fastlegen trenger å vite og ikke?

De problemstillingene som ikke krever behandling, eller som krever enkel behandling, eksempelvis viral ØLI eller ukomplisert cystitt, gir vi ikke nødvendigvis beskjed. Der vi tar flere prøver eller starter utredning er det naturlig å gi beskjed. Vi stiller ikke krav til fastlegen om oppfølging.

En sak er hva dere retter av behov til fastlegen, men hva hvis man får svar som er alvorlig og trenger oppfølging, hvordan håndterer dere og pasientene det?

Vi tar kontakt med fastlegen, og når pasienten starter løpet i spesialisthelsetjenesten er det naturlig at fastlegen tar ballen videre. Noen ganger ønsker de å fortsette hos oss, og det er ok, men vi mener de er best tjent med å få oppfølging hos fastlegen.

Du nevner at dere ikke ser mange av de multimorbide eldre pasientene, men hva med andre pasientgrupper som krevet høy grad av samhandling, feks pasienter med psykiatriske lidelser eller rusproblematikk?

Jo, disse pasientgruppene er kjente for oss. Det har med å gjøre at vi holder til i sentrale strøk der det er større ansamling av unge mennesker og studenter som er i risiko for både  rusmisbruk og lettere psykiatriske lidelser. Vi benytter oss av kommunale lavterskeltilbud og DPS, og har god erfaring med det.

 Har du opplevd at pasienter ikke har fått forsvarlig oppfølging etter konsultasjon hos dere?

Vi opplever nok mye av det samme som fastleger fortviler over hva gjelder ventetider, og da må vi følge opp med kontroller imens.

Ved slike kontroller, må pasientene da betale samme konsultasjonspris for å fullføre pasientforløpet?

Ja, det må de.

Det forplikter vel pasienten økonomisk?

Jo, men vi er helt åpne for å hjelpe de med å kontakte fastlegen for videre kontroller hvis ønskelig samt bistå med oversending av journal.

 

Vil ikke det legge ekstra press på fastlegeordningen?

Jo, men hvis ikke vedkommende hadde vært hos oss først tror jeg at de ville vært hos fastlegen med samme problemstillingen.

 

Det forutsetter at fastlegen velger samme tiltak? Ville ikke fastlegen hatt mulighet til å gjøre en annen vurdering?

Ja, er vel det korte svaret på det. Men, vi har ikke opplevd dette som et stort problem til nå. Og dette er det samme problemet som man møter på legevakten, hvor man tenker at «dette burde du tatt hos fastlegen.»

 

Daniel Sørli er enig med oss at fastlegeordningen er under press. Og han forteller at de overhodet ikke ønsker å erstatte fastlegeordningen på noen måte, og beskriver fastlegeordningen som en fantastisk ordning som nå er overbelastet. Mange stemmer hevder imidlertid at Dr Dropin og liknende aktører bidrar til å svekke fastlegeordningen ved å fragmentere de eksisterende offentlige helsetjenestene og bidrar til å svekke intensjonen i reformen. Hva tenker Sørli om det?

Vi vil være et tilskudd, det er fint at vi har en dialog omkring temaet. Til syvende og sist handler det om hva som er best for pasienten. Vi opplever at mange pasienter er fortvilet og føler det tar for lang tid å få hjelp i det offentlige.

 

Er du uenig i påstanden om at dere svekker det offentlige tilbudet som fastlegeordninger er?

Ja, jeg mener vi er et supplement og et tilbud som kan avlaste flere ting. Om vi skal få dette til å fungere over tid må alle ha den innstillingen 

 

Om fastlegen forsvinner, hvilket ansvar og hvilken rolle har da Dr Dropin for å ivareta pasientene fra et samhandlingsperspektiv?

Vi ønsker ikke å bidra til at fastlegeordningen forsvinner. Et sterkt, godt og forutsigbart primærhelsevesen er ryggraden i ethvert fungerende helsevesen. Å behandle etter BEON prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) er prinsippet vi styrer etter.

 

Ville ikke en godt fungerende fastlegeordning og legevakt bety at det ikke er behov for Dr Dropin?

Nei, jeg mener ikke nødvendigvis at det offentlige, dvs skattemidlene våre, skal ta ansvar for alt hos alle. Det offentlige kan ikke ese ut i alle retninger, det vil de aldri klare.

 

Er ikke slik at det ikke nødvendigvis er et mål om at man ikke skal ha sykehuskøer eller annen venting i helsevesenet?

Jo, men til nå er det blitt brukt en viss grad av utilgjengelighet som middel mot overdiagnostikk og overbehandling. Vi tenker at dersom pasienten har en bekymring eller en plage kan vi hjelpe til å gi en medisinsk vurdering uten å behandle med antibiotika eller henvise til MR. De fleste ting trenger ingen tiltak, men en samtale, at pasienten ser seg sett og forstått. Om man ønsker å betale noe mer for dette, og få det raskere enn i det offentlige kan tilby, synes jeg det er helt greit.

 

På helsedirektoratets sider står det om målet med samhandlingsreformen: bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Vil ikke dere gjennom en slik tilnærming bidra til å skape eller tilfredsstille et behov som ikke trenger å tilfredsstilles? Dette vil vel ikke bedre folkehelsa?

Jo, så lenge man er sitt ansvar bevisst. Vi skal ikke være en henvisningsanstalt som bevisst spiller på usikkerhet. Vi vil møte pasientene med de bekymringene de har og gi gode medisinske vurderinger.  Det er andre private aktører som bevisst spiller på usikkerhet om sykdom, og det mener jeg man skal holde seg langt unna.

 

På en reklame på deres forside står det: «Du får alltid henvisning til sykehus, spesialist eller røntgenundersøkelse når du trenger det» Hvilket signal tenker du det gir til pasienten:

Det betyr, i prisen, at du ikke betaler ekstra for det. Hvis det er grunnlag for å få det, så får de det av oss.

 

Avslutningsvis spør vi om hvordan Dr Dropin kan bidra til å løse den typen samhandlingsutfordringer som vi vil se mer av i fremtiden når befolkningen blir eldre, sykere og trenger mer behandlinger på ulike nivå?

Jeg vil si at vi må bidra ved å være nøye med å kommunisere med de involverte partene, som hjemmetjenester og fastleger og kommunisere på de eksisterende elektroniske plattformene, og ikke være redde for å plukke opp telefonen og ringe dersom det er grunnlag for det. Etterhvert vil man kanskje være en del av koordineringsmøter for ulike pasienter, på lengre sikt. Noen offentlige aktører som barnevernet har begynt å kjøpe helsetjenester av oss som feks rustester. Vi har ingen motforestillinger mot å stille opp i en slik sammenheng for å gi våre innspill til etater eller andre samarbeidspartnere.