Den store (?) allmennlegestreiken 2020

Allmennlegene i kommunen har ikke streiket siden legevaktstreiken i januar 1981. Det var derfor ikke dagligdags da Legeforeningen tok ut 23 leger i streik i 5 norske byer, hvorav 4 i Stavanger, fra 26. oktober. Fra mandag 02.11.20 ble det meldt uttak av ytterligere 12 leger - da i mindre kommuner. Dette førte til at regjeringen konkluderte med at det var fare for liv og helse, og streiken ble stoppet. Nå venter vi på tvungen lønnsnemnd.

Bakgrunnen for streiken

Særavtalen, SFS 2305, er en sentral særavtale mellom KS og Legeforeningen. Den regulerer vilkår for leger og turnusleger/LIS1 i kommunehelsetjenesten (bortsett fra Oslo kommune), inkludert fastleger og samfunnsmedisinere. SFS 2305 har blant annet bestemmelser vedrørende legevakt.

Fastleger har plikt til å delta i legevakt utenom sitt vanlige virke som fastleger. Det har i flere år vært fokus på den store arbeidsbelastningen til fastleger, og dette ble også tydelig vist i Helsedirektoratets Tidsbruksundersøkelse for fastleger, som kom i 2018. I denne undersøkelsen kom det fram at fastleger hadde gjennomsnittlig arbeidstid på 55,6 timer i uka. Blant fastleger som deltar i legevakt, var gjennomsnittlig arbeids på 68,3 timer i uka. I de minste kommunene (innbyggertall < 5000) hadde 10% av legene ukentlig arbeidstid på 128 timer.

Fastlegekrisen har blitt godt dokumentert de siste årene. En ser både at erfarne fastleger slutter, mens unge kolleger kvier seg for å gå inn i faget. Medisinstudenter og unge leger angir arbeidstid som en viktig faktor til at en ikke velger å bli fastlege. Legevaktsarbeid ser med med andre ord til å være en viktig faktor i fastlegekrisen.

Mange fastleger hadde store forventninger til Regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten, som ble presentert i mai 2020. I handlingsplanen, står det blant annet: «Legevaktsarbeid er en særlig årsak til den samlede belastningen for fastlegene i mange mindre kommuner.» Skuffelsen var da stor da det i planen ikke presenteres andre tiltak enn at «For å få et bedre beslutningsgrunnlag vil departementet, sammen med partene, nedsette en ekspertgruppe som skal kartlegge hvor høy arbeidsbyrden er og hvordan den fordeler seg på leger i legevakt og hvilke konsekvenser en eventuelt redusert belastning vil få for behovet for leger.» og at en ønsket å videreføre en legevaktspilot.

Per nå finnes det ingen regulering for hvor mye legevakt en kommune kan pålegge fastleger.

Dette utgjorde bakteppet for at Legeforeningen stilte krav om regulering av arbeidstid på legevakt i forbindelse med reforhandling av SFS 2305. Legeforeningens krav var at en ikke kunne pålegges total ukentlig arbeidstid på mer enn 47 timer i uka (7 timer aktiv legevakt eller 28 timer vakt i beredskap) i snitt – regnet ut over en periode på 4 uker.

Dette var et krav KS ikke kunne gå med på, og streiken var et faktum.


Streiken

4 leger i Stavanger ble tatt ut i streik fra sine kommunale jobber, som helsestasjonslege, legevaktslege, lege på feberklinikk med videre. Det er åpenbart at uttaket i seg selv, ikke ga grunn for KS til å skjelve i buksene. Det er alltid en utfordring å ta ut leger i streik – en skal forsøke å ramme arbeidsgiver så hardt som mulig. Samtidig ønsker en ikke å ramme tredjepart (pasientene) mer enn nødvendig. Det skal ikke mye til før arbeidsgiver argumenterer for at streiken kan medføre fare for liv og helse, og det blir da tvungen lønnsnemnd – som nå.

Det er da desto viktigere å få oppmerskomhet rundt saken. Lokalt arrangerte vi streikearrangement på Arneageren i Stavanger og foran Stavanger legevakt. Vi opplevde å få stor støtte fra folkene på gata som vi snakket med, og media kjente sin besøkstid. Vi lyktes å få innslag på NRK Rogaland radio, NRK Rogaland nyhetssending på TV, TV2 Nyhetskanalen, Solabladet, Stavanger Aftenblad (flere oppslag), Dagens Medisin og Rogalands Avis (flere oppslag). Budskapet var tydelig; dette er ikke en streik som går på lønn, men som går på det å få regulert arbeidstid. Ubegrensa legevakt er uforsvarlig, og et pasientsikkerhetsproblem. En sliten lege, kan være en farlig lege.

Pasientene kom med støttende meldinger. Til med i kommentarfeltene til media, fikk vi støtte. Vi fikk også stor støtte fra andre fagforeninger, som Norsk Sykepleier Forbund, Farmasøytene, NITO, Overlegeforeningen og Yngre Legers Forening, for å nevne noen.

Mediakampen vant vi her i Rogaland! Nasjonalt fikk også streiken stor oppmerksomhet, med flere hundre artikler i aviser, oppslag på TV2 Nyhetene, Dagsrevyen, Dax18 etc.

SPOL i Legeforeningen var også på saken, og hadde flere oppslag i sosiale media. Blant annet laget de to videofilmer med ekte fastleger (blant annet fra Sirdal kommune), som viste utfordringene rundt den meget høye vaktbelastningen i distriktet.

 



Streikemarkering i Arneageren i Stavanger (foto: Peter Christersson)

Hva tenker motparten om streiken?

Tom Fossmark (59 år) jobber som forhandlingssjef i Stavanger kommune, og har hatt denne rollen siden 2008.

 

Jeg stilte ham noen spørsmål om hvordan han opplevde streiken fra deres perspektiv.

 

Det har ikke vært streik blant legene i kommunene siden 1981. Ble du og KS overrasket over at det ble konflikt og streik denne gang?

Ja, i den forstand at legene ikke har vært kjent for å bruke streikevåpenet i kommunal sektor, men sett i lys av de siste års diskusjoner om arbeidstid, rekruttering av fastleger og kommunale legevaktsordninger så var det ikke helt overraskende at det ble streik denne gang. Det som imidlertid var beklagelig under meklingen var at Legeforeningen ikke ville være med på KS sin invitasjon til å finne løsning på legevaktsordningen sammen med Staten. Kommunene klarer ikke alene å lage bærekraftige legetjenester i kommunene. Staten, Legeforeningen og KS må samarbeide om de overordnede grep som må til får å etablere bærekraftige legetjenester – i hele Norge.

 

Hvordan opplevde Stavanger kommune det å bli rammet av legestreiken?

Det var et forsiktig streikeuttak i Stavanger kommune. Fire leger ble tatt ut i streik. I løpet av den første streike uka ble kun noen timer hos skolehelsetjenesten rammet. Avtalte timer hos leger her ble utsatt. Legevakten ble ikke berørt, men det ville vi blitt i uke 2 hvor to leger var satt opp på vakt.

 

Hvilke tilbakemeldinger har du i din rolle fått fra andre, som publikum eller administrasjonen, rundt streiken?

Min rolle som forhandlingssjef har vært å håndtere streiken fra arbeidsgivers side i samarbeid med berørte ledere. Vi har vært opptatt av å håndtere streiken på en ryddig og god måte og i tråd med reglene for streik. Ut over dette har det ikke vært tilbakemeldinger til meg fra publikum eller andre.

 

Hvordan vil du vurdere KS gjennomslag i media og vinkling av sak under streiken?

Det er alltid slik i en streikesituasjon, og spesielt i oppstartsfasen, at media har hovedfokus på den streikende part og streikegrunnlaget. Det var intet unntak for dette i legestreiken. Det har vært en utfordring med å nå ut med kompleksiteten og organiseringen av legetjenesten i kommunene og hva som er fastlegenes sitt ansvar. 

 

Hvordan synes du motparten, altså Legeforeningen, framstod i media og med vinkling av sak?

Jeg skal være forsiktig med å bedømme hvordan legeforeningen framstod i media, men i all hovedsak hadde legeforeningen fokus på legevakttjenesten i distriktene og arbeidstid. Her syntes jeg at de fikk fram budskapet sitt.

Tom Fossmark, foto: KR foto
Tom Fossmark (foto: KR foto)

 

Peter Christersson