Syd-Vestens trofaste lesere ble nærmere kjent med den innflytta Sandnesgauken og fastlegen Inger Klippen i nr 3/2018. Da prøvde hun å bli ny ordfører for Høyre i Sandnes. Høyre gikk som kjent på en skikkelig smell i forrige lokalvalg, og det ble ikke noe ordførertaburett på Klippen. Hun hadde skaffet seg vikar i sin fastlegepraksis, og sto nå plutselig uten annen jobb enn den som gruppeleder for partiet sitt i bystyret. Løsningen ble jobb som konstituert overlege ved psykiatrisk sikkerhetspost A1 ved Stavanger Universitetssjukehus.
Helseminister Bent Høie, hadde imidlertid andre planer for «urokrågå fra Sandnes». Siden januar 2020 har Inger vært statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet i Maria Jahrmann Bjerkes svangerskapspermisjon. Med en pågående fastlegekrise både lokalt og nasjonalt, burde det ikke være noen ulempe å få en spesialist i allmennmedisin med flere års fartstid som fastlege inn i maktens korridorer. Syd-vesten har tatt pulsen på Inger Klippen.
I fjor prøvde du å bli ordfører for Høyre i Sandnes. Det gikk ikke, men nå sitter du som statssekretær i HOD. Er du glad for at du ikke ble valgt, og fikk denne jobben i stedet?
Jeg hadde helst sett at Høyre i Sandnes hadde gått mer frem ved valget i høst enn det vi gjorde. Ikke nødvendigvis fordi jeg kunne tenke meg å være ordfører i Sandnes men fordi Sandnes kommune hadde hatt godt av et skifte i styre. Når det er sagt så trives jeg veldig godt i jobben som statssekretær for Helseministeren.
Kan du beskrive en typisk arbeidsdag for en statssekretær?
Jeg er stort sett på kontoret i rundt halv åtte om morgenen. Går gjennom saker i fra media siste 24 timene og tar unna litt saksarbeid før morgenmøte med sjefen og avdelingen klokken ni. Så er det møter både politiske og administrative, saksavklaringer, taler og åpninger av div arrangement, konferanser og besøk rundt forbi. Når det nærmer seg kveld så blir det litt mer saksbehandling og politiske avklaringer før jeg tar kveld i ti-tiden. Jeg er stort sett hjemme i Sandnes med familien i helgene, og en del mandager er det politisk arbeid i Sandnes.
På hvilken måte opplever du at dine mange års erfaring som fastlege, er en styrke i jobben din nå? Er det noen ulemper med å ha denne erfaringen?
Snart 20 år i legeyrket og over 10 år som fastlege har vært en fordel i arbeidet med Handlingsplanen for allmennmedisin. Jeg opplever at jeg kjenner problemstillingen rimelig godt og skjønner frustrasjonen til fastlegene. Jeg synes også det er en fordel med faglig kompetanse i mange andre politiske saker som vi jobber med og ofte må jeg konsentrere meg om å holde på den politiske hatten. Det er tross alt politikk som skal være hovedfokus nå.
Bent Høie og Inger Klippen. Foto: Anita Hamremoen
Hva savner du mest fra jobben som fastlege og psykiater nå?
Jeg savner mest det daglige møte med pasientene og muligheten til å løse små og større problem her og nå. I departementet så tar det en del lenger tid i fra problemstilling blir presentert til oppgaven er løst. Og så er det så mange som skal mene noe.
Inger Klippen. Foto: Anita Hamremoen
Hvor alvorlig vurderer du at fastlegekrisen er nå - på en skala fra 1-10? Hvor sikker er du på at krisen løses med handlingsplanen som kommer til våren?
Jeg syntes den var 9 for et år siden. Etter at jeg fikk se at Helseministeren tar fastlegekrisen nesten mer alvorlig enn Legeforeningen, og departementet har bedre kunnskap om dette en jeg håpet, så tenker jeg at krisen er nede på 7. Blir Handlingsplanen slik vi jobber få å få til, så kan fastlegekrisen nedgraderes i år og avvikles i løpet av en 3 års periode.
Hvor lydhør og informert opplever du at helseminister Bent Høie er når det kommer fastlegekrisen?
Helt! Han tar dette på største alvor og jobber det han kan for å en skikkelig god løsning på dette.
Hvordan opplever du at 3-partsamarbeidet fungerer?
Det fungerer veldig bra. Vi har konstruktive møter med positiv tone og opplever at vi har et felles mål; verdens beste fastlegeordning både for pasient og lege.
Hva er det viktigste tiltaket som kan redde fastlegeordningen, slik du ser det?
Det er ikke et enkelt tiltak, men en handlingsplan. Vi jobber med oppgaveavgrensing med fokus på å kutte i ikke-kliniske oppgaver, gjøre tiltak for rekrutteringsstillinger og å bedre finansiering av fastlegeordningen. Dette for å redusere belastningen på hver fastlege uten at det går ut over økonomien til den enkelte.