Forandringsfabrikken, foto: Universitetsforlaget
Å være proff vil si at man har erfaringer fra forskjellige systemer, og at man er med på å formidle kunnskapen fra mange tusen barn på forskjellige temaer som Forandringsfabrikken gjør undersøkelser om. Dania er også medforfatter av boken “Klokhet om vold og overgrep”, utgitt av Universitetsforlaget i 2020, som formidler svar fra 500 barn og unge mellom 6 og 20 år som har har vært utsatt for dette. Denne boka er skrevet til alle som jobber med barn og unge, i forskjellige systemer, og den har et eget kapittel med råd til fastleger med konkrete eksempler på god praksis.
– Fastlegen kan si til foreldrene at det er en rutine på legekontoret at de skal snakke alene med barnet først. Dette burde være en rutine uansett om de mistenker at barnet har opplevd vold eller overgrep eller ikke, sier Vanessa, som også er proff.
Hun understreker at legen ikke må spørre barnet om det vil snakke alene, foran foreldrene. Da kan det være vanskelig for barn å svare ærlig.
– Har det ikke vært rutine før, må legen forklare at de har nye rutiner nå.
Forklar begrepene
Ikke alle barn vet hva vold og overgrep er.
– Et veldig tydelig svar fra boken, er at mange barn ikke har fortalt om hva de opplever, siden de ikke vet at det ikke er greit. Barn kan tro at alle barn har det sånn hjemme, men at ingen snakker om det. Legene må forklare det med ord som barn forstår og gi konkrete eksempler på hva vold og overgrep er, som å klype, slå, ta barnet på tissen og å si ting som gjør at barna får vondt inni seg, forteller Dania.
Rådene fra barn sier at leger må være konkret når de gir informasjon og gi informasjon til alle barn de møter.
Et av motargumentene proffene har hørt til dette rådet, er at barn som ikke opplever vold eller overgrep hjemme, kanskje ikke tåler å få denne informasjonen, og kan bli redde.
– De kan jo være redde, men det er ganske mange ting som er skummelt i livet. Barn får informasjon på skolen om brann og har brannøvelser, og noen barn går sikkert hjem og er redde for brann, sier Vanessa.
– Man vet ikke hvilke barn som opplever noe, eller som kan komme til å oppleve noe senere i livet, og derfor må alle barn få denne informasjonen.
De to proffene påpeker at noen barn kommer til fastlegen fordi de har mye vondt i magen, eller ofte har hodepine. Kanskje er de ofte trøtte, men vet ikke helt hvorfor. Noen barn har opplevd at legen bare sjekker det fysiske og barnet blir sendt hjem siden legen ikke finner noe.
– Legen må forklare barnet at man kan få smerter i kroppen av andre ting, og forklare at det kan være en reaksjon på noe man har opplevd, sier Dania.
Hvordan melde bekymringen videre
Dania og Vanessa påpeker at man må finne ut av hvor mye det haster for barnet. Går man for fort videre til barnevernet uten å ha barnet med på det, så kan barnet miste tilliten til deg.
– Leger kan ikke sende bekymringsmelding bak ryggen på barnet, barnet finner ut av det etter hvert og da risikerer man at barnet lukker seg og da blir det vanskelig å hjelpe barnet, sier Dania.
Det viktigste er å informere om at man er bekymret, og snakke med barnet om hva man tenker er lurt å gjøre videre.
– Du som lege må fortelle barnet at du er så bekymra, at barnet må få hjelp av noe som heter barnevernet. Det er viktig å gi nok og konkret informasjon om hva barnevernet er, da mange barn ikke vet hva barnevernet er og hva de kan hjelpe med sier Vanessa.
Så må barnet få uttale seg fritt om hva barnet tenker om det. Dette må man gjøre før man sender bekymringsmeldingen fordi barn har rett på privatliv etter barnekonvensjonen artikkel 16, sier Dania.
Hvordan gjøre det trygt
Rådene fra barna i boka er tydelige. Gi barnet ærlig og god informasjon om valgene og mulighetene det har, og spør deretter hva barnet tenker, og hva barnet vil. Slik opprettholder man tilliten barnet har vist ved å fortelle om det som er vanskelig.
– Snakk alltid alene med barnet først, sier proffene.
Hvordan legekontoret ser ut, kan også påvirke hvor trygt barnet føler seg.
– Vi skjønner at leger ofte ikke har så mange steder å velge mellom for å sitte ned og prate med barn. Men hvis man sitter i det samme rommet som man har gjort skumle ting og ubehagelige undersøkelser, tatt blodprøver eller gjort ting for å sjekke kroppen, så kan det føles veldig utrygt, sier Vanessa.
Å finne et annet rom, eller skifte litt miljø, kan hjelpe for å gjøre det lettere for barnet å snakke om det vanskeligste, hvis barnet ønsker dette.
Hvordan ha et trygt og åpent kroppsspråk
Et åpent kroppsspråk og et ansikt som viser følelser, gjør det tryggere for barna å snakke med legen.
– Det er viktig å ha varme øyne, og øyekontakt. Det er viktig å ikke sitte så stivt i stolen og skrive på dataen mens du snakker med barnet, forklarer Vanessa.
For å gjøre det lettere for flere leger, har proffene noen eksempler på hvilke setninger man kan bruke for å gjøre det trygt og enkelt for barnet å fortelle.
– Man kan si “Jeg har sett at pappa blir kan bli sint på deg når du er her, vil du fortelle hvordan det føles for deg?”
– Og man må vise med kroppsspråket at man vil høre det barnet har å si, og stille spørsmål, sier Dania.
Ved å spørre om hvordan barnet har det, og stille litt direkte spørsmål blir det lettere å fortelle.
– Istedenfor å bare observere barn, bør legene heller spørre direkte hva som skjer inni barnet når barnet gjør disse tingene, sier Vanessa.
Det er kjempeviktig å vise følelser i ansiktet når barn endelig klarer å fortelle om det vanskelige.
– Viser man ikke så mye følelser og reaksjoner tenker barn kanskje at det ikke var “alvorlig nok” det de fortalte og det de opplever hjemme. Legen må tørre å vise følelser, og si “Dette var vondt å høre” for eksempel”. Hvis du får en tåre i øyet, eller blir sint, så må du bare forklare barnet hvorfor du reagerer sånn, påpeker proffene.
– Vi har ikke møtt barn som har blitt møtt med for mye følelser enda, heller det motsatte. Det å vise følelser er helt avgjørende for at barn skal kunne fortsette å fortelle, avslutter Dania.
Forandringsfabrikken er et kunnskapssenter og gjennomfører hurtiggående undersøkelser som treffer barn og unge rundt i landet. Oppsummerte erfaringer og råd fra barn presenteres av barn og unge selv - for politikere, byråkrater, fagfolk og studenter. Barn og unge fra undersøkelsene inviteres med som “proffer”, for å presentere kunnskapen fra barn og med dette bidra til innovasjon i Norge.
Skrevet av Forandringsfabrikken