Hvem hadde trodd at 2020 skulle starte med en dugnad de fleste av oss aldri har sett maken til. En nasjonal dugnad som vi så vidt har startet på. Den vil måtte vare, sier ekspertene, om vi ikke skal ende opp med et italiensk eller spansk fremtidsbilde. Et tilsvarende press på helsetjenesten vår, som vi har vært vitne til hos våre kollegaer i Sør-Europa, er ikke ønskelig.
Covid-19, menneskene, sykdommen, lidelsene, døden.
Regjeringen, folket, lovene, restriksjonene.
Sykehusene, kommunene, helsepersonell, legene.
Smittevern, beredskap, karantene.
12.mars 2020. Dagen vi ble gjort oppmerksom på vår betydning og funksjon i samfunnet. Helsepersonell får ikke dra ut av landet. Dere må bli her. Folket trenger dere. Personlig satt jeg i karantene, etter utenlandstur, med litt blandete følelser.
Det er mye å ta innover seg. Ikke minst all usikkerheten. Vi er alle berørt, enn om noe ulikt.
Rogaland legeforening var relativt tidlig ute med å informere om en utsettelse av Årsmøtet til høsten. Avgjørelsen ble tatt på styremøtet tidlig den uken. Så måtte vi starte med å avlyse planlagte kurs og andre møter. Legeforeningen sentralt har holdt oss informert om hvordan vi kan og bør forholde oss til arbeidsgiver, og avtaler er inngått. Sikkerheten vår og våre arbeidsforhold som helsepersonell er av øverste betydning, og det at Covid-19 er registrert som yrkessykdom er helt nødvendig.
Foreløpig har Rogaland blitt mindre rammet enn forventet, selv om det så ikke så lyst ut den første perioden etter vinterferien, men i skrivende stund er det grønn beredskap og en følelse av kontroll.
Vi laster nå ned «Smittestopp», og vi venter uker fremover med lette i tidligere restriksjoner. Lytt til ekspertene. Følg rådene.
Vi omstiller oss. Vi viser at vi er der når det trengs. For samfunnet. For pasientene. Og i disse krevende tider må vi også passe på, at vi er der for hverandre.
Janne Kristine Bethuelsen