Rogaland legeforening

Lokalforening

2020

Ny LIS Utdanning - en oppdatering

Ny LIS Utdanning – en oppdatering

Av: Kristin Fagereng YLF Stavanger Universitetssykehus

Overgangsalder
27. februar 2020

Vi er godt og vel nesten ett år inn i den nye ordningen for LIS2/3-utdanning. Hva er så status, og er det noen nyheter verdt å få med seg?  Innføringen av ny ordning preges fortsatt av det som har vært en betydelig svakhet hele veien, nemlig at den er for dårlig planlagt, og at man har hatt for liten tid i alle faser. Reformen har manglet bred involvering og vært toppstyrt av en ledelse som i liten grad har vært lydhøre overfor kritikere som har bedt om at man tar «time-out». Det praktiske resultatet av dette er at implementeringen er preget av (u)forutsette forsinkelser og «touch-and-go» prosess, det vil si at veien har blitt til mens man har gått. Det skulle helst vært ukomplisert å gjøre rede for status på dette tidspunktet, det meste burde jo egentlig være klart for alle involverte parter, ikke minst for de det gjelder aller mest, nemlig LIS, men slik er det altså dessverre ikke. Det er, ikke uventet, et umettelig behov for informasjon om hva som har praktisk betydning for oss som er direkte omfattet av reformen, og legeforeningen gjør sitt beste for å kunne gi medlemmene gode svar på de spørsmålene som dukker opp, til tross for at kursen stadig endres. Her følger noen oppdateringer:

Godkjenning av Utdanningsinstitusjoner

Fordi reformen gjør grunnleggende endringer i hva som må oppfylles for å bli spesialist betyr det at alle institusjoner må godkjennes i henhold til samme tankegang. Det gjenspeiles i forskriften. Det er Helseforetakene som søker om godkjenning. I allmennmedisin kreves ingen godkjenning, men en registrering av virksomheter. For arbeidsmedisin og samfunnsmedisin kan de velge mellom registrering eller godkjenning. Helseforetakene må, som tidligere, inkludere hvordan og på hvilket grunnlag, de mener at de skal tilby god kvalitet i spesialistutdanningen. Oversatt til nye termer betyr det at foretakene må gjøre rede for hvordan læringsmålene og læringsaktivitetene skal oppfylles. Det er et omfattende arbeid å utforme søknadene, og, ikke minst, et omfattende arbeid å behandle de. Slik forskriften krever skal legeforeningen, ved spesialitetskomiteene, gi råd til Helsedirektoratet i faglige spørsmål. Komiteene har allerede levert en solid arbeidsinnsats da de gav sine faglige råd om læringsmål og aktiviteter, noe som forståelig nok førte til mye frustrasjon og en ikke ubetydelig slitasje på komiteenes medlemmer. Nå har de fått en ny, stor oppgave: å gi råd om godkjenning av foretak. I denne prosessen kommer også det mangelfulle grunnarbeidet til syne. RegUt-ene og helseforetakene har utført arbeidet med beskrivelse av læringsaktiviteter på vidt forskjellige måter og dette kompliserer arbeidet for komiteene ved at søknadene er utformet på like mange måter som det finnes søknader. Av alle de ovenstående årsaker er arbeidet med godkjenning av utdanningsinstitusjoner betydelig forsinket, ved siste statusoppdatering fra Helsedirektoratet i begynnelsen av november hadde de godkjent én av nesten 760 søknader. Som følge av dette er det naturlig å spørre om hva som skjer med de LISene som jobber og utdannes ved de foretakene som ikke har søkt om godkjenning for spesialiteten, eller som ikke blir godkjente i ny ordning. Det er i forskriften utarbeidet rammer for LIS som fortsetter i gammel ordning. Dersom man hadde <3år igjen av spesialiseringen 1. mars 2019 har man anledning til å velge. (Den opprinnelige tidsfristen satt for å fullføre etter gammel ordning ble skrotet da man innså at det ville være noen, men sannsynligvis få LIS som pga permisjoner, forskning ol ville bruke lenger tid, og at et særskilt reglement for disse ville være uhensiktsmessig.) Det som virker som en glipp fra departementet side er at det ikke er utarbeidet tilsvarende overgangsordninger for foretakene. Helsedirektoratet har mer enn antydet at LIS ikke skal bli skadelidende, men kan man virkelig unngå dette dersom: 1 – LIS ikke får godkjent tjenestetid pga underkjent sykehus, eller 2 – Får tjenesten godkjent ved et foretak som ikke vurderes til å oppfylle kravene til å være en utdanningsinstitusjon (= for dårlige)?

Kurs

Før overgang til ny ordning var de ulike kurspakkene til de ulike spesialitetene ganske så heterogene. Da Arbeidsgiversiden ved HR direktør i HSØ og styringsgruppeleder for det nasjonale LIS-prosjektet, Svein Tore Valsø, i et brev kunngjorde at dagens obligatoriske kurs ville bli videreført i ny ordning var det altså ikke ensbetydende med at alle kurs ville videreføres siden noen spesialiteter ikke hadde definerte kurspakker, mye av disse utfordringene ser nå ut til å finne sin løsning. Ordningen med valgfrie kurs inngår ikke i ny ordning for å oppnå læringsmål og for noen spesialiteter er kurspakken totalt sett blitt magrere. For LIS i ny ordning er det klart at Utdanningsfond 3 dekker ikke utgifter til andre enn anbefalte (dvs obligatoriske) kurs. Det er derfor arbeidsgiver som må vurdere behov for andre kurs enn de anbefalte for å komplettere kompetansen hos sine LIS– eksempelvis har flere sykehus som standard at LIS som deltar i traumemottak skal ha tatt ATLS (Advanced Trauma Life Support)-kurs. Dette kurset er ikke anbefalt i alle de aktuelle spesialitetene. Noen spesialiteter har begynt å revidere obligatoriske kurspakker, både i navn og innhold. Det er en reell bekymring for at LIS i gammel ordning skal få problemer med å få komplettert kursutdanningen. LIS i gammel ordning må fortsatt oppfylle krav til valgfrie kurstimer, og er avhengige av at flere av disse kursene videreføres og fortsatt er godkjent ihht gammel forskrift til tross for at antallet LIS i ny ordning som gis anledning og støtte til å delta på slike kurs sannsynligvis minker. Denne problemstillingen jobber man med i de nasjonale fora, og forhåpentligvis vil det snarest mulig komme på plass et godkjenningssystem for kurs i gammel ordning.

NYHET - ALIS-kontor

Bent Høie har bevilget 10 millioner i statsbudsjettet til å opprette 5 ALIS-kontor. Hovedformålet med kontorene er å øke rekrutteringen til fastlege-yrket. ALIS-kontorene skal bistå kommunene i planlegging, etablering og oppfølging av ALIS-avtaler. Men helsedirektoratet er bedt om å vurdere om ALIS-kontorene skal regionalt utvikle, gjennomføre og koordinere læringsaktiviteter og om de skal ha en særskilt rolle for å sikre kvalitet, likeverdighet, nasjonal likhet, effektivitet, forutsigbarhet og progresjon i utdanningsløpene. I praksis vil et slikt mandat gjøre ALIS-kontorene den primærhelsetjenestlige ekvivalenten til RegUt-ene, hvilket i utgangspunktet høres fornuftig ut all den tid kommunene har hengt etter i implementering av ny LIS-utdanning.