Hva vet du egentlig om organisasjonen Den norske legeforening som du er medlem av? Har du noen gang tenkt over hvordan organisasjonen er bygget opp og hvordan den styres? Og hvem er det som egentlig utgjør landsstyret? Kanskje vet du dette allerede. Eller kanskje får du slike tanker hvert år i månedsskiftet mai/juni og tenker at “nå må jeg finne ut av det”, men så går tiden og det blir på nytt mai/juni og ennå har du ikke fått tid til å finne ut av det. Da kan det være en god ide å lese videre.
Den norske legeforening ble stiftet i 1886 og het den gang Den norske lægeforening. I 2007 endret foreningen navn til Den norske legeforening. Av Lover for Den norske legeforening § 1-1 framgår det at både kortformen Legeforeningen og initialene Dnlf kan benyttes.
For Dnlf har altså en egen lov. De første lovene til Dnlf ble vedtatt i 1886, og nye lover har senere blitt vedtatt og endret. I denne loven går det fram hva formålet med Dnlf er, hvordan Dnlf er organisert, hvem som kan være medlem, hvordan foreningens daglige administrasjon og forretningsførsel organiseres og styres og hvordan Tidsskrift for den norske legeforening organiseres og drives. Siden denne loven leses av mange leger er det heldigvis dedikert et eget kapittel til organer. Kapittelet «organer» har hele 10 underkapitler. Og det er i dette kapittelet vi må ta et dypdykk i for å kunne finne svar på spørsmålene over.
Dnlf består av seks organer. Det er landsstyret, sentralstyret, avdelinger, regionutvalg, spesialforeninger og sekretariatet. Avdelinger omfatter 19 lokalforeninger, 7 yrkesforeninger, 46 fagmedisinske foreninger og norsk medisinstudentforening (Nmf). Dnlf er altså en forening bestående av mange foreninger!
Figur 1. Figuren viser foreningens organer. Tallet i boksen viser hvor mange foreninger, utvalg eller medlemmer det enkelte organ består av.
Leger som er medlemmer av Dnlf fordeles på lokalforeninger etter arbeidsstedets lokalisering. Lokalforeningene er fordelt på de tidligere 19 fylkene landet bestod av. Oppgaven til lokalforeningen er å fremme Dnlfs formål i området ved å ivareta fellesskapet blant legene og virke for deres felles interesser. Styret i lokalforeningen er bindeleddet mellom sentralstyret/sekretariatet og de enkelte medlemmene. Lokalforeningene skal påse at tillitsvalgte og medlemmer følger foreningens lovlige bestemmelser og avtaler der Dnlf er part sentralt eller lokalt.
Yrkesforeninger er foreninger basert på yrkesutøvelse og som i hovedsak representerer medlemmets fagforeningsinteresser, som for eksempel lønn og arbeidstid. Yngre legers forening (YLF) er eksempel på en yrkesforening. Fagmedisinske foreninger er foreninger basert på den enkelte spesialitet og skal danne grunnlag for det medisinske, faglige arbeidet i Dnlf. Medlemmene i den fagmedisinske foreningen er godkjente spesialister eller leger i spesialisering (LIS) innen fagområdet. Innenfor den enkelte fagmedisinske forening skal det også være et fagutvalg av LIS, såkalt Fuxx.
En liten huskeregel for å skille yrkesforeningene fra de fagmedisinske foreningene er at navnet til de fagmedisinske foreningene starter med «Norsk» etterfulgt av den enkelte spesialiteten, som for eksempel Norsk oftalmologisk forening. Denne huskeregelen gjelder derimot ikke for arbeidsmedisin! Yrkesforeningen til arbeidsmedisin er Norsk arbeidsmedisinsk forening, mens Norsk forening for arbeidsmedisin er den fagmedisinske foreningen.
Spesialforeninger er frivillige sammenslutninger av leger med faglige eller yrkesmessige særinteresser som ikke hører inn under en godkjent spesialitet. Til sammen er det 19 spesialforeninger. Eksempler på spesialforeninger er Norsk militærmedisinsk forening, Norsk selskap for akuttmedisin og Eldre legers forening, hvorav den siste er spesialforeningen med flest medlemmer.
Nmf er foreningen for medisinstudenter ved norske medisinske fakultet og norske statsborgere som studerer medisin i utlandet. Foreningen har som formål å arbeide for studentenes faglige, økonomiske og sosiale interesser. Nmf er organisert med et avsnitt ved hvert av de 4 medisinske fakultetene i Norge samt ett som omfatter medisinstudenter i utlandet.
Ut ifra dette forstår du kanskje at det å være medlem av Dnlf fører til medlemskap i flere underforeninger. La oss se på et eksempel. Dersom du er LIS3 i nevrologi ved Stavanger universitetssjukehus vil du kunne være tilknyttet følgende foreninger: Rogaland legeforening (lokalforening), YLF (yrkesforening), norsk nevrologisk forening (fagmedisinsk forening) og Norsk hodepineselskap (spesialforening).
Landsstyret er Dnlf øverste organ. Landsstyret velges for to år av gangen og holder ordinært møte hvert år innen utgangen av mai måned. Det er sentralstyret, representanter for avdelingene, regionutvalgene og representanter for spesialforeningen Eldre legers forening som utgjør landsstyret. Det vil si at representantene kommer fra 4 ulike organer. Se figur 2.
Så la oss begynne med det enkleste først. Sentralstyrets 9 medlemmer er alle representanter i landsstyret. Eldre legers forening (spesialforening) velger alltid 2 representanter. Regionutvalgene er representert med hver sin leder. Da det er et regionutvalg for hver offentlig helseregion har regionutvalgene til sammen 4 representanter. Norsk medisinstudentforening velger 6 representanter.
De fagmedisinske foreninger velger til sammen 20 representanter. Det er faglandsrådet som velger disse 20 representantene etter innstilling fra valgkomiteen. Fagstyrets 9 representanter er alltid blant disse 20 representantene. De resterende 11 representantene velges fra 6 definerte grupper, hvor det er lovfestet hvor mange representanter den enkelte gruppe har. Kirurgiske og medisinske fag har henholdsvis 4 representanter hver, de resterende gruppene (allmennmedisin, grupperettede medisinske fag, medisinske servicefag og psykiatriske fag) har henholdsvis 3 representanter hver. Med fare for å skape mer forvirring enn oppklaring blir ikke faglandsrådet eller fagstyret videre beskrevet i denne omgang.
De resterende plassene til landsstyret fordeles dermed på lokalforeninger og yrkesforeninger. Og denne fordelingen er litt mer komplisert enn de over.
Lokalforeningene er representert ved sine ledere. I tillegg har den enkelte lokalforeningen en representant per påbegynt 2000 medlemmer utover 2000 medlemmer.
Figur 2. Figuren viser sammensetningen av landsstyret og hvordan representasjonen er fordelt på avdelingene, regionutvalgene, Eldre legersforening og sentralstyret. Avdelingene utgjøres av lokalforeninger, yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og norsk medisinstudentforening. Eldre legersforening er en spesialforening. Tallet i boksen viser antall foreninger, utvalg eller medlemmer. Tallet på pilen er antall representanter. Antall representanter fra yrkesforeninger og lokalforeninger er basert på tall fra Dnlf av 31.12.2018.
Hver av yrkesforeningene velger en representant per påbegynt 1000 medlemmer. I tillegg velger de 7 yrkesforeningene samlet 50 representanter fra lokalforeningsområdene. Dette skal sikre yrkesforeningens geografiske representasjon i landsstyret. Fordelingen avhenger av den enkelte yrkesforenings andel av medlemmene i Dnlf. Ettersom YLF, Allmennlegeforeningen og Norsk overlegeforening er de yrkesforeningene med størst medlemsmasse, er det disse 3 foreningene som utgjør den største andelen av yrkesforeningens representasjon. Det er yrkesforeningene som sammen utgjør den største andelen av landsstyrets representanter.
Forhåpentligvis har denne oversikten gitt deg litt mer forståelse av hvem landsstyret er. Og det kan jo komme godt med, siden landsstyret nettopp kommer til Stavanger i mai 2022 for å holde sitt ordinære møte.