Rogaland legeforening

Lokalforening

2021

Først i verden med oppfølging av førstehjelpere

2. mars 2021

Norge er det første landet i verden som nå tilbyr oppfølging av førstehjelpere i regi av det offentlige. Det å havne i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse, særlig for lekfolk som ikke har helsefaglig bakgrunn. Førstehjelpere får derfor nå tilbud om oppfølgingssamtale av erfarent helsepersonell.

Førstehjelpere, foto Svein Lunde
Foto: Svein Lunde, Sus

Driftes av RAKOS
Tilbudet startet opp i november 2020, og er foreløpig innenfor Helse Stavanger sitt opptaksområde. Målet er likevel at tilbudet så snart som mulig skal utvides til hele Helse Vest og deretter til resten av landet. Tilbudet driftes av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) og samarbeider med dugnaden «Sammen redder vi liv» og Helsedirektoratet. RAKOS arbeider med å utvikle, forene og spre kompetanse for en bedre akuttmedisinsk tjeneste i Helse Vest og er tilknyttet til Helse Stavanger.

Tøft å være førstehjelper
Det anslås at omtrent 7000 personer i Norge utfører hjerte- og lungeredning (HLR) eller ringer 113 ved hjertestans hvert år [1]. Det å utføre HLR kan være en tøff påkjenning. Når ambulansen har kjørt kan førstehjelpere ofte stå igjen med mange tanker og spørsmål. En slik hendelse kan prege førstehjelperen i lang tid etterpå. Mange sliter med skyldfølelse fordi de tror de har gitt utilstrekkelig HLR, og mange er urolige for hvordan det gikk med pasienten uten mulighet for å innhente informasjon. De kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Dette ble påvist i en studie utført ved Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al (2). Etter å ha deltatt i en hjertestanshendelse har det frem til nå ikke vært noen steder førstehjelperen kan henvende seg for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Dette gjør vi nå noe med.

[1] Ca. 3500 personer får hjertestans utenfor sykehus hvert år i Norge (1). Dersom vi kalkulerer med at det i gjennomsnitt er to personer til stede ved hver stans da de fleste skjer i hjemmet og/eller sammen med nære relasjoner, får vi anslagsvis 7000 personer som utfører HLR eller ringer 113 ved hjertestans. Det finnes ingen sikre tall på antall førstehjelpere ved hjertestans i Norge.  

Førstehjelpere, foto Svein Lunde, Sus
Foto: Svein Lunde, Sus

Om tilbudet
Oppfølging tilbys personer som har vært til stede eller ytt førstehjelp til en bevisstløs person. Dette vil da ofte være hjertestanshendelser, men også alvorlige ulykker. Tilbudet gis til både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.

Tilbudet består av en samtale med erfarent helsepersonell. Dette vil på mange måter tilsvare en debriefing slik som helsepersonell deltar i regelmessig. I utgangspunktet vil det ikke gis noen informasjon om konkret hendelse eller konkret pasient. Eventuelle medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen vil derfor besvares på et generelt grunnlag. Unntaket er informasjon om pasienten har overlevd eller ikke. Dette krever imidlertid innhenting av samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende. Hvis det er behov vil det også informeres om smittetesting. I tillegg vil det innhentes tilbakemeldinger fra førstehjelperen om deres opplevelse av det å utføre førstehjelp og deres opplevelse av de prehospitale tjenestene.

Egne erfaringer
Selv om tilbudet er relativt ferskt har vi fått litt egne erfaringer og sett flere likehetstrekk mellom førstehjelperene som har benyttet seg av tilbudet. Mange av førstehjelperene sitter igjen med sterke sanseinntrykk; lukt, smak, lyder, berøring og synsinntrykk. De kan gjenoppleve hendelsen gjennom disse sanseinntrykkene, noe som er vanlig for mennesker som har opplevd traumer (3). Mange klandrer også seg selv for ikke å ha gitt tilstrekkelig førstehjelp. Mange grubler på slike skyldtanker, men også gjerne på en del medisinske spørsmål. Det har vært mer medisinske spørsmål enn forventet tross at bare noen ytterst få av førstehjelperene har hatt helsefaglig bakgrunn.

For de som ikke har vært pårørende eller bekjent av pasienten har bekymring rundt utfall stått sterkt. Søvnvansker er også noe som har gått igjen hos de fleste førstehjelperene. Ellers har det vært stor variasjon i alder og en jevn kjønnsfordeling på dem som har vært inne til samtale. Det som har vært særlig interessant er at tidspunkt fra førstehjelpshendelsen har variert i stor grad. Det har vært førstehjelpere fra helt ferske hendelser til hendelser for over 30 år siden. Selv om dette er foreløpige erfaringer kan det tyde på at det å være førstehjelper er noe som kan gi store psykiske belastninger, som også kan vedvare over lang tid. Dette er også i overensstemmelse med forskning av Mathiesen og Bjørshol et al (2).

Videre oppfølging
De aller fleste førstehjelpere behøver sannsynligvis ikke videre oppfølging etter en slik gjennomgang som dette tilbudet legger opp til. Dette ser også ut til at det stemmer med våre egne erfaringer så langt. Dersom noen førstehjelpere viser tegn til sykdom som følge av hendelsen (angst, depresjon, selvmordstanker e.l.) henvises de til det øvrige behandlingsapparatet for diagnose og behandling.

Forskning
Det vil også gjøres forskning på førstehjelpere som deltar i oppfølgingstilbudet. Forskningen vil prøve å avdekke hvor stort behov det er for dette tilbudet og hvilken effekt tilbudet har på førstehjelperen.

1.           Tjelmeland I K-JJ, Nilsen JE, et al. Årsrapport for 2019 med plan for forbedringstiltak. In: hjertestansregister N, editor. 2020.

2.           Mathiesen WT, Bjorshol CA, Braut GS, Soreide E. Reactions and coping strategies in lay rescuers who have provided CPR to out-of-hospital cardiac arrest victims: a qualitative study. BMJ Open. 2016;6(5):e010671.

3.           RVTSøst. Enkeltstående traumer 2020 [cited: 02.02.2021]. Available from: https://www.traumebehandling.no/oppdage/gjenopplevelse/.

Mer informasjon om det nye tilbudet: Førstehjelpere - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Mer informasjon for helsepersonell: Oppfølging førstehjelpere - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Nyhetssak på sus.no: Først i verden å tilby oppfølging av førstehjelpere - Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Nyhetssak i Stavanger Aftenblad (krever abonnement): Roar var på vei hjem. Plutselig sto han med en livløs person i hendene. Etterpå var han alene (aftenbladet.no)

Nyhetssak på NRK Rogaland.no: Stavanger Universitetssjukehus først ute med tilbud om oppfølging av førstehjelpere – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

 

Anna Marie Moe Øvstebø, Prosjektleder Oppfølging førstehjelpere, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS).

og

Conrad Arnfinn Bjørshol, Fagrådsleder for Sammen redder vi liv, seniorforsker ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS). Anestesilege ved Stavanger Universitetssykehus. Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

 

 

Oppfølging av førstehjelpere

Nyetablert tilbud som gis til alle som har vært til stede eller som har gitt førstehjelp til en bevisstløs person. Dette vil ofte være hjertestans-situasjoner, men også alvorlige ulykker og skader.

Tilbudet gjelder foreløpig innenfor Helse Stavanger sitt opptaksområde, men målet er å utvide tilbudet regionalt, nasjonalt og i resten av verden.

Oppfølgingstilbudet gis til både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.

Tilbudet innbefatter:

·         En samtale om hendelsen sammen med helsepersonell.
·         Informasjon om utfallet til pasienten. Informasjon om utfall vil kun meddeles dersom pasient eller pårørende samtykker til det.
·         Informasjon om smittetesting ved behov.
·         Tilbakemelding til helsevesenet.

Førstehjelpertelefon: 903 66 529.
Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113.
Hvis det haster litt ring legevakten 116117.
imageuo96c.png

Ta gjerne kontakt med oss på anna.marie.moe.ovstebo@sus.no for å få tilsendt kort som kan deles ut til førstehjelpere. Disse inneholder litt informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon.