Akkurat som skolemedisinen skal folkehelsearbeidet være evidensbasert (evidence-based public health). En forutsetning for dette er å ha et godt nok datagrunnlag om befolkningens helse.
Rune Thorkildsen Slettebak jobber som rådgiver i folkehelseavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Syd-Vesten har tatt en prat med han for å høre litt mer om hva de jobber med, og hvordan det egentlig står til med folkehelsen i Rogaland.
Intervjuet ble gjennomført like før resultatene fra Folkehelseundersøkelsen 2020 i Rogaland ble publisert. Se en oppsummering av de viktigste funnene i undersøkelsen der over 35 000 rogalendinger deltok:
Resultater fra Folkehelseundersøkelsen 2020 i Rogaland
● Folkehelseundersøkelsen 2020 var den mest omfattende kartleggingen av innbyggernes egenvurderte trivsel og helsetilstand som har blitt gjennomført i Rogaland.
● Drøyt 35.000 personer i alderen 18 år og oppover besvarte undersøkelsen.
● Det store utvalget ble muliggjort gjennom å gjøre undersøkelsen heldigital. Spørreskjemaet var elektronisk, og all kommunikasjon skjedde per SMS/e-post.
● Svarprosenten var i overkant av 46 prosent, og vi har god dekning for aldersgruppen 18-80 år.
● Datagrunnlaget er stort nok til at vi forventer å kunne ta ut data for de fleste kommunene i fylket
● 78 prosent av de som besvarte undersøkelsen er fornøyde med tilværelsen.
● 90 prosent opplever middels eller god sosial støtte.
● 76 prosent opplever sin egen helse som god eller svært god.
● 77 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet.
● De geografiske forskjellene i svarene - både innad i fylket og mellom Rogaland og andre fylker, er stort sett små.
● Det er tydelige sosiale forskjeller i svarene.
● I svar som har med trivsel og velferd ser vi også en tydelig aldersgradient: innbyggerne har det bedre jo eldre de er.
● Svarene viser betydelige utfordringer med psykiske plager, særlig hos kvinner i aldersgruppen 18-29 år.
Folkehelselovens formålsparagraf:
§ 1 Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Rogaland legeforenings mål om bedre folkehelse:
Bedre folkehelse
● En godt integrert helsetjeneste med høy kvalitet og likeverdig tilgjengelighet
● En sterk fastlegeordning
● En velfungerende spesialisthelsetjeneste
● Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid
En sterk primærhelsetjeneste, gode sykehus og et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er fundamentet for å sikre et bærekraftig helsevesen. Kommunene har fått et stort ansvar nasjonalt for folkehelsearbeid. Dette grenser til og overlapper med individrettet arbeid i helsetjenestene. Utfordringen er å få dette til å henge sammen, og at også helsetjenestene bidrar til utjevning av sosiale ulikheter i helse. Rogaland legeforening ønsker derfor at allmennleger, samfunnsmedisinere og sykehusleger sammen kan bidra til større oppmerksomhet på hva som skaper god helse.
Fysisk aktivitet og lokale møteplasser bidrar til bedre helse i befolkningen. I vinter har islagte vann bidratt godt . Foto: Dag-Helge Rønnevik
Syd-Vesten: Hvordan står det egentlig til med folkehelsen i Rogaland?
Rune: Dette er et spørsmål vi har vansker med å gi et kortfattet svar på. Å svare på hvordan det står til med folkehelsen like før vi får tilgang til det beste kunnskapsgrunnlaget vi noen gang har hatt føles som dårlig timing! Folkehelse har så mange dimensjoner at det fort blir problematisk å lage korte og enkle svar. Folkehelsen er i all hovedsak god – men dette skyldes delvis at vi har en ung befolkning. Vi gjør det jevnt over dårligere om vi aldersstandardiserer tallene mot nasjonalt nivå enn hvis vi bruker råtallene.
Vi har store sosiale forskjeller – og det gjør at det vrir seg litt inni meg når jeg sier at folkehelsen stort sett er god, fordi det er mange som står helt eller delvis utenfor og ser at «alle andre» har masse materielle goder som de ikke har mulighet til å oppnå selv. Om vi vektlegger disse gruppene, så er tilstanden vesentlig dårligere. Dette med opphoping av folkehelseutfordringer i noen grupper er (sannsynligvis) et undervurdert problem i dette arbeidet. Dataene vi har tilgjengelig nå, kommer på aggregert nivå, og gjør det dermed umulig å oppsummere hvordan ulike indikatorer forholder seg til hverandre på individnivå. Resultatene fra folkehelseundersøkelsen vil bedre denne situasjonen betraktelig, men også der er det utfordringer, siden deltakelsen sannsynligvis er betydelig lavere fra de mest utsatte gruppene. Det er også en del geografiske forskjeller, hvor utfordringsbildet i sentrale og rurale strøk er ulikt.
Syd-Vesten: Hvordan kan kunnskapsgrunnlaget brukes / få betydning i helsevesenet?
Rune: Her er det fristende å returnere spørsmålet til helsevesenet. Vi kan gjøre en del oppsummeringer og beskrive deler av utfordringsbildet forskjellige steder, men det er ikke klart for oss hva slags behov helsevesenet har. Oversiktsarbeidet er i betydelig grad innrettet mot nettopp det – å få oversikt. Hvem i helsevesenet har behov for denne typen oversikt? Det er lett å se for seg at det kan være aktuelt for kommuneleger, epidemiologer og andre som jobber med folkehelse og forebygging – men vi mangler informasjon om hvem de er og hva de jobber med.
I tillegg har vi mye underliggende teori og tilnærminger knyttet til dette med forebygging, helsefremming og det å hindre at personer blir pasienter – å få hver enkelt person, og samfunnet totalt sett, til å ta vare på og fremme helse. Men her kan det godt hende at helsevesenet har mer å bidra med overfor oss, enn omvendt. Ett tips er å bruke kunnskapsgrunnlaget mer aktivt inn i arbeidet med delavtalene etter Samhandlingsreformen (delavtale 7 og 10).
Syd-Vesten: Hvilken "gjennomslagskraft" har arbeidet med oversikt folkehelsen hatt politisk, i kommunene og /eller fylkeskommunene?
Rune: Folkehelsearbeidet har oppnådd stor politisk legitimitet, og vi har – eller er i alle fall veldig nær – en politisk konsensus om målene. Det er ikke samme enighet om midlene som bør brukes for å nå målene.
Syd-Vesten: Hvordan blir dette kunnskapsgrunnlaget brukt i Rogaland?
Rune: Det mangler vi mye informasjon om. Vi i fylkeskommunen bruker det selv, men har samtidig utfordringer med å spre det i egen organisasjon. Samtidig er det andre deler av organisasjonen (f.eks. opplæring) som i lang tid har drevet et godt og viktig folkehelsearbeid uavhengig av kunnskapsgrunnlaget som kommer fra folkehelse. De er kjent med kunnskapsgrunnlaget (tror jeg), men i hvilken grad de bruker det, er mer usikkert.
En del kommuner bruker det aktivt, andre har sitt eget, og for atter andre mangler vi informasjon.
Alle kommunene i Rogaland deltar i Partnerskap for folkehelse. I avtalene som ligger til grunn for dette partnerskapet er det et punkt om at oversikt over helsetilstand og sentrale påvirkningsfaktorer skal gjøres kjent for kommunens sektorer, folkevalgte og frivillige aktører i lokalsamfunnet.
Syd-Vesten: Hvilke resultater kan man vise til så langt, dersom noen skulle etterlyse "effekten" av dette arbeidet?
Rune: Det viktigste resultatet er kanskje en økt bevissthet omkring folkehelse og hvorfor det er viktig, men det er samtidig et veldig diffust resultat. Vi har sett at det har blitt et økt fokus på folkehelse i kommunal og fylkeskommunal planlegging, saksbehandling osv. Av konkrete resultater kan jo nevnes for eksempel ordninger med gratis skolefrokost i videregående skole. Indirekte har vi bidratt til at kommunene har jobbet mer systematisk med folkehelse, med penger, oppmuntring og heiarop fra oss.
Med det sier vi takk til Rune for at han stilte opp til dette intervjuet, og ønsker lykke til videre med dette viktige arbeidet.
Kilder til videre lesing:
Rogaland legeforening målsetninger 2019-2021: https://www.legeforeningen.no/contentassets/1c38dbb6f777474eacc343ecfcb4269c/malsettinger-styret-rlf-2019-2021.pdf
Folkehelsearbeidet i Rogaland fylkeskommune: https://www.rogfk.no/vare-tjenester/folkehelse/
Folkehelseundersøkelsen 2020: https://www.rogfk.no/vare-tjenester/folkehelse/folkehelse-undersokelsen-2020-fhus/