Historikk
Det er 12 år siden, altså i Statsbudsjettet 2009-2010 vi finner ”Departementet vil sende et forslag på høring som innebærer at finansieringsansvaret for avtalespesialistene overføres til regionale helseforetak.”
Påfølgende år var dette ikke nevnt i Statsbudsjettet, og så i 2011-2012 kom Samhandlingsreformen... Helsedirektoratet hadde kontakt med Legeforeningen høsten 2011 og utsatte et planlagt møte og årene gikk, ingenting skjedde.
10 år senere i stortingsproposisjon 1 (2019-2020) står det: «Regjeringen vil legge til rette for at lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionalt helseforetak (avtalespesialistene) skal være en fullverdig og integrert del av spesialisthelsetjenesten. […] Det tas sikte på å inkludere avtalespesialistene i ISF. Dette vil innebære en avvikling av dagens trygdetakstfinansiering av disse behandlerne. En slik endring vil legge til rette for at avtalespesialistene kan tas bedre hensyn til ved planlegging av tilbudet til pasientene.»
Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) oppdrag til Helsedirektoratet var å utrede hvordan aktivitetsbasert finansiering av avtalespesialister kan inkluderes i ISF-ordningen. Ifølge Pål Alm-Kruse i Legeforeningen skulle arbeidet skje i samarbeid med de regionale helseforetakene, Legeforeningen og Psykologforeningen. Direktoratet skal foreslå en konkret modell som tar utgangspunkt i dagens ISF-ordning og derved betyr avvikling av dagens trygdefinansiering av avtalepraksis. Leveransen fra Helsedirektoratet skulle også spesifisere hvilke eventuelle endringer som måtte foretas i regelverk med videre. Direktoratet skulle ta sikte på å oversende sitt forslag til departementet innen utgangen av 2020.
Hvorfor ønsker staten endring
Over de siste 8 årene med Høie ser vi at staten ønsker en bedre styring med aktiviteten til avtalespesialistene. De somatiske avtalespesialistene står for omlag 25 % av alle polikliniske spesialistkonsultasjoner. Det er fra statens side et uttalt ønske om at denne aktiviteten skal være «bedre integrert» i spesialisthelsetjenesten. Det betyr sannsynligvis at de bedre kan styre pasientflow i avtalepraksis. Slik sett vil de kunne utgjøre en ressurs som vil hjelpe oss til å jobbe mer effektivt. Derved kan de sørge for fleksibel oppgaveoverføring - et begrep fastlegene har kjent på siste årene, og da blir alt så meget bedre. Utover dette kan de utøve bedre kostnadskontroll og det kan bli utfordrende hvis Helse Vest selv skal betale utgiftene til avtalespesialistene (og ikke staten/Helfo som i dag). Da kan det oppstå lokale forskjeller som gjør helsetilbudet ulikt. «Gulroten» for omlegging til ISF for Legeforeningen skal kunne være at vi får økt antall hjemler, men det er noe vi har blitt lovet før, først samarbeidsavtaler med helseforetakene, men det skjedde ikke mer etter dette, så rettighetsvurdering, men hva det blir til vet vi ikke.
Utfordringer ved å flytte ansvar til finansiering av våre avtalespesialister til Helse Vest kan medføre at staten blir mindre interessert. Vi mener at vi per i dag som faglig og organisatorisk selvstendige representerer et alternativ og korrektiv til sykehusene. Videre er avtalepraktikernes fortrinn tilgjengelighet og kontinuitet for pasienter og henvisende leger, dette er viktig og riktig i et samhandlingsperspektiv. For å drifte avtalepraksis er vi naturligvis avhengige av rammebetingelsene og forutsigbarhet for hvordan aktiviteten blir finansiert. Om helseforetaket, og ikke staten som i dag, skulle overta finansieringen av avtalepraksis kan man også se for seg at disse kan bli en salderingspost for svak sykehusøkonomi. Naturligvis rapporterer vi alle diagnostiske prosedyrer via NPR, men dette rapporteringssystemet og prosedyrekodeverk er primært utviklet for sykehus og ikke tilpasset avtalepraksis.
Rapporten fra Helsedirektoratet
Rapporten fra Helsedirektoratet konkluderer med at aktivitetsbasert finansiering av avtalespesialistene kan inkluderes i ISF og at dette vil kunne bidra til bedre integrering av oss i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at avtalespesialistene får takster, mens RHFene får ISF-finansiering. Ettersom det er Helfo som håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner til staten må dette «oversettes» til NPR-data og DRG. Takstene skal da framforhandles mellom de forskjellige regionale helseforetakene og Legeforeningen slik at det kan være slik at en type prosedyre/undersøkelse honoreres ulikt om det gjøres i Tromsø, Oslo eller Stavanger.
Rapporten fra Helsedirektoratet er ikke en beslutning, profesjonsforeningene inkludert PSL Rogaland ønsker fortsatt folketrygdfinansiering via Normaltariffen.