Interju med Marie Solli Slaattebræk

Marie Solli Slaattebræk kommer fra Stavanger, er ansatt som ALIS i Time kommune, og jobber på Sandtangen legesenter på Bryne samt ved helsestasjoner i kommunen. Hun er gift med Arne Thomas og har tre barn. Marie startet i kurskomitéen 6. september 2021, bare få dager etter at minstejenta ble født. «Den skal jo tidlig krøkes..» og den nye verdensborgeren var ganske stilltiende med på møtet som fant sted i loftstua hjemme hos Anders. 
Marie Solli Slaattebreæk, foto privat
Marie Solli Slaattebræk, foto privat

Hvorfor begynte du i kurskomitéen, Marie?
Jeg ble spurt av Kari Ersland i veiledningsgruppen min, og fikk inntrykk av at det er spennende arbeid i godt lag. Sammen med Morten Munkvik viser Kari hvor givende det kan være å engasjere seg i litt mer enn the bare minimum for å ha det fint som fastlege. 

Hva er et godt kurs?
Et godt kurs gir grunnlag for å lære, spørre, motivere til fordypning... eller ihvertfall et par aha-opplevelser. 

Hva er det beste kurset du har vært på? 
Jeg tenker umiddelbart på et kurs som jeg var på for flere år siden da jeg jobbet ved Ryfylke DPS. Kurset omhandlet voldsrisikovurdering, og var veldig interessant da vi fikk se teorien benyttet i praksis via videoklipp fra pasientkonsultasjoner. 

Hvorfor valgte du å bli lege? 
Jeg ønsket å ha et faglig utfordrende yrke med sikker jobb, og mulighet for å jobbe hvor som helst i verden.  Utreisetrangen har dempet seg litt med årene.

Hva er det beste med å være lege?
Det beste med å være lege er pasientmøtene og muligheten til å kunne være tett på i alt fra den hverdagslige praten til dagene som aldri blir glemt. 

Du er jo allmennlege; er det et medisinsk felt som du interesserer deg ekstra for? 
Innenfor allmennmedisin synes jeg spesielt kvinnehelse er interessant, men ellers er det jo variasjonen i pasientgruppen man møter som fastlege som er noe av det som oppleves givende. 

Har du noen hobby (utenom kurskomitéen)? 
Jeg er interessert i språk, musikk, litteratur og reise, og jobber som frivillig i  utvekslingsorganisasjonen YFU. For tiden har jeg permisjon fra koret St. Svithun Choralis. Ymse former for utøvende kunst er gøy, og en kollegas kommentar om at “ Marie, du E jo kulturpakken til Rogaland” er et kompliment som varmer. 

Favorittmat?
Alt som mor og maen lager, i tillegg til det meste jeg får servert i Gourmetklubben hvor matgeeks-vennene mine slår seg løs med ujevne mellomrom. Ellers er Re-naa retten med stekt akkar og fermentert hvitløk til å få gledestårer av. 

Favoritt feriested? 
Familiehytten i Ryfylke, samt Riga, Budapest og New York.  En skoletur til Eritrea satte dype spor, men jeg er usikker på om det teller som ferie.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese? 
This is going to hurt av Adam Kay. 

Favoritt sport? 
Jeg har trent styrke to ganger ukentlig de siste årene, og synes det gir utrolig gevinst i form av avkobling og overskudd. En shout-out til Vibeke og Moritz hos PT Service ved Lagårdsveien er på sin plass. 

Er det noe annet du har lyst å formidle leserne? 
De siste spørsmålene minner meg om vennesidene vi fylte ut i dagbøkene på barneskolen. Spørsmålet om musikk var det viktigste, og jeg vil benytte sjansen til å tipse leserne om lokale Mari Hauge sine låter i visepop-sjangeren. 

Og med det runder Syd-Vestens utsendte av intervjuet for denne gang.