De færreste av oss, er på sitt beste når vi er stressa. Dette gjelder privat, men også i aller høyeste grad på jobb. Negativt stress over tid, er en risikofaktor for flere uheldige helsemessige utfall, blant annet utbrenthet(1). For helsepersonell kan utbrenthet blant annet føre til kynisme(2). Det er godt dokumentert at leger har høyere selvmordsrisiko, på tross av generelt lavere dødelighet enn befolkningen forøvrig(3). En studie i BMJ Open, referert i Dagens Medisin, finner at risikofylt jobbstress blant fastleger er firedoblet i perioden 2010 til 20194.
«Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade"(5), heter det i den hippokratiske ed. Hvordan kan vi som leger være den legen som vi ønsker å være, hvis vi ikke kan ta vare på oss selv? Villa Sana rapporterer om travle tider hos dem.
Må ting gå så langt, eller finnes det forebyggende tiltak vi som leger kan gjøre? Kan vi holde ut – underdimensjonerte sykehus, økte dokumentasjonskrav, epikrisetidmas, vaktcallinger, oppgaveoverføringer og kollaps i fastlegeordningen til tross?
På Allmennmedisinsk våruke i 2019 meldte jeg meg på et 2 dagers emnekurs i regi Audun Myskja og Hanne Solfrid Berg – «Stressmestring og egenomsorg for leger». Epiphany (fra gr. epiphanea) oversettes til «åpenbaring» på norsk. Det norske begrepet er ikke alltid tilstrekkelig. Kurset var en epiphany. 
Foreleserne Audun Myskja og Hanne Berg
Alle som har vært på et fantastisk kurs, har nok opplevd å komme tilbake til praksis – oppglødd, inspirert og med store tanker og planer om endring av praksis. For meg holdt dette en god stund, men, sakte men sikkert, etterhvert som dagene ble travlere, etterhvert som mengden digital kommunikasjon fra pasientene økte eksponentielt – ikke minst i covid (Nei, Bent Høie, digital kommunikasjon med pasienter erstatter ikke vanlige konsultasjoner – de kommer faktisk i tillegg!) – ja, jo mer glemte av det jeg hadde lært på kurset.
Preikestolkurset
Av hensyn til meg selv, og med et ønske om å spre kunnskapen til mine kolleger, fikk jeg med kurskomiteen i Rogaland Legeforening på å arrangere stressmestringskurset på Preikestolen. Men, som så mange ganger før i covid – det ble kansellert og utsatt.
10.-11.09.2021 var tiden endelig inne. Første fysiske kurs i regi Kurskomiteen i Rogaland Legeforening etter covid – og et etterlengtet kurs på Preikestolen.
23 engasjerte leger hadde meldt seg på; allmennleger og kommuneoverleger (hvor var fylkeslegene, arbeidsmedisinerne, NAV-legene og sykehuslegene?). I absolutt nydelig høstvær, sjekket vi inn på (lett) oppgraderte rom på Preikestolen fjellstue, og møtte opp til kurs – i god fysisk avstand til hverandre – i kjelleren på «den gamle Preikestolhytta».
Revsvatnet, foto Peter Christersson
Som en hyggelig gest, hadde personalet i fjellstua lagt ut en liten sjokolade til hver.
Vi startet med en runde hvor alle presenterte seg selv, og fortalte om hvordan de selv opplevde stress. Det satte stemningen, og gjorde at deltakerne følte seg komfortable med å dele egne erfaringer gjennom hele kurset. Vi fikk mange gode diskusjoner og i aller høyeste grad et interaktivt kurs
Etter sedvanlig nydelig lunsj første dag, fulgte en like nydelig tur til Preikestolen i 19 grader og sol. På toppen begynte det å blåse litt opp, og like før vi kom hjem igjen, kom det obligatoriske regnet. Det var likevel ikke verre enn at turen ble avsluttet med et bad i Revsvatnet som holdt finfine 16,5 grader.
De gode diskusjonene fortsatte utover ettermiddagen, under middagen og selvsagt andre kursdag.
Vi fikk lære om HPA-aksen, «den tredelte hjernen», hvordan trene på å aktivere vagus-nerven, pusteteknikker, rollen til balanseøvelser som demensforebygging, om musikk som terapi og ikke minst om genialiteten i Monty Pythons silly walks.
Et særdeles inspirerende kurs, som høstet mange spontane positive tilbakemeldinger og trampeklapp. Selv Audun Myskja ble blank i øynene da han oppsummerte kurset, og møtet med kursdeltakerne.
Nå er det bare å gå tilbake i praksis for å øve på det vi har lært, og hvorfor ikke lære det bort til helsesekretærer, sykepleiere og kolleger?
Som en kollega fra Hundvåg så elegant sa det: «Dette kurset burde vært obligatorisk i spesialistutdanningen, og ved resertifisering». Utfordringen er herved sendt til spesialistkomiteen.
Peter Christersson
Referanser:
1) https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/utbrenthet/
2) https://psykologisk.no/2020/01/de-forste-tegnene-pa-at-du-er-utbrent/
3) https://tidsskriftet.no/2015/02/fra-redaktoren/selvmord-blant-leger
4) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/04/02/andelen-fastleger-med-jobbstress-firedoblet/
5) https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hippokratiske_ed