Kjersti Berge Evensen, foto: Mari Hult
God oral helse henger tett sammen med vår generelle helse og livskvalitet. God oral helse er nært knyttet til forebygging og behandling av en rekke fysiske sykdommer. Nedsatt oral helse, med karies, orale bakterier og/ eller tannkjøttbetennelse (periodontitt) er blant annet forbundet med økt risiko for både hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens.
Selvfølelse, sosiale relasjoner, og ernæring og måltider er også faktorer som påvirkes av tannstatus og oral helse. Dårlig oral helse kan for eksempel medføre smerter og problemer med å tygge og spise, noe som igjen kan føre til både feilernæring og underernæring. Dårlig munnhelse og et dårlig tannsett er også ofte forbundet med skam og lav selvfølelse, noe om kan påvirke både livskvalitet, sosialt liv og deltakelse i arbeidslivet.
Munnhelsen vår har altså stor innvirkning på vår generelle helse og livskvalitet. Samtidig har det tradisjonelt ikke vært noe samarbeid mellom tradisjonelle helsetjenester og tannhelsetjenester. Dette kan skyldes flere faktorer, som ulik organisering og ulikt forvaltningsnivå, og ulike finansieringsordninger. Samtidig er det etter hvert så mye kunnskap om hvordan den orale helsen og den generelle helsen påvirker hverandre, at det er naturlig å legge til rette for mer samarbeid på tvers av disse helsetjenestene for å kunne gi pasientene en mer helhetlig behandling og sammenhengende helsetjeneste.
Forskningsavdelingen på Tannhelsetjenestens Kompetansesenter, Rogaland (TKRog) har som mål å drive praksisnær forskning, med særlig fokus på sårbare grupper i samfunnet. Forskningsprosjektene våre skal gi kunnskap om hvordan tannhelsen til disse sårbare grupper kan bedres, hvordan disse gruppene selv kan hjelpes til å ivareta egen helse, hvilke forebyggende tiltak som kan være effektive og hvordan behandlingen av disse sårbare grupper bør tilrettelegges. Ved å få økt kunnskap om hvordan man bedrer disse gruppenes orale helse og helseatferd, vil man kunne bidra til at disse gruppene også får bedre generell helse og høyere livskvalitet. Forskningsavdelingen har derfor blant annet forskningsprosjekt rettet inn mot eldre, innsatte i fengsel, personer som har opplevd tortur og overgrep eller som har odontofobi, barn med autisme og personer med kjeveleddproblematikk (temporomandibulær dysfunksjon, TMD).
Eldre mennesker har økt risiko for dårlig munnhelse, og får også ofte redusert evne til egenomsorg. For eldre vil dårlig munnhelse kunne innebære dårligere ernæringsstatus, forverring av demens, økt smerteproblematikk og økt medisinbruk. Andelen eldre i samfunnet er økende, og denne gruppens vansker med dårlig oral helse kan derfor betraktes som en betydelig folkehelseutfordring i årene som kommer. Vi har derfor et forskningsprosjekt som undersøker hjemmeboende eldre sine vurderinger av egen munnhelse og ernæringsstatus, samt deres ressurser og barrierer for utøvelse av egenomsorg. I dette prosjektet ønsker vi å se på hvordan disse faktorene påvirker deres generelle helse og livskvalitet. For eldre som ikke er hjemmeboende, er problemet ofte at de ikke lenger er i stand til å ivareta egen munnhelse, og har behov for hjelp fra pleiepersonell. Fra forskning vet vi at munnhelse er det mest neglisjerte området i sykehjem; det er mangelfull kompetanse på oral helse blant pleiepersonell som jobber på sykehjem, og det er ofte vanskelig å gjennomføre munnstell på eldre, demente pasienter. I samarbeid med Tannhelse Rogaland og sykehjem i Rogaland, har derfor forskningsavdelingen utviklet et digitalt verktøy- SmartJournal- som skal hjelpe pleiepersonell med å ivareta munnhelsen hos sykehjemspasienter på best mulig måte. SmartJournal er en app for nettbrett, og gir mulighet for registrering av daglig munnstell og månedlig sjekk av tenner/munnhule, i tillegg gir appen muligheter for undervisning og opplæring i munnstell for pleiepersonell. SmartJournal-appen skal testes i ulike studier, og formålet er å se om dette verktøyet kan bidra til å bedre den orale helsen for sykehjemspasienter. Til sammen vil disse to prosjektene på eldre og deres orale helse gi økt kunnskap om betydningen av den orale helsen for denne gruppen, samt økt kunnskap om hvordan de selv eller helsepersonell kan ivareta den orale helsen. Dette vil selvsagt være svært viktig for den enkelte eldre, men vil også potensielt kunne gi store samfunnsøkonomiske besparelser.
Innsatte i fengsel er også en gruppe som ofte har dårlig oral helse. Årsakene til dette er sammensatte, men innsatte kommer ofte fra samfunnslag med lav sosio-økonomisk status, de har ofte rusproblemer, fysiske og/eller psykiske lidelser, og en livsstil som blant annet medfører dårlig ernæring og liten bruk av helsetjenester. Alt dette er risikofaktorer for å utvikle dårlig munnhelse. Samtidig er god oral helse like viktig for denne gruppen som for alle andre, og kanskje enda viktigere: innsatte som løslates med dårlig oral helse har økt risiko for å gjenoppta rusmisbruk, og de har større problemer med å få jobb og finne bolig etter soning. Forskningsavdelingen har derfor, i samarbeid med Kriminalomsorgen og KoRFoR og KORUS, gjennomført en pilotstudie hvor vi utviklet og testet en samtalemetodikk basert på Motiverende Intervju for å bedre de innsattes orale helse. Forskningsprosjektet ga svært positive resultat på både oral helseatferd og de innsattes motivasjon til å ivareta egen oral helse. Vi er derfor nå i gang med å gjennomføre en større studie for å teste resultatene fra denne første studien. I hovedstudien vil vi kartlegge de innsattes orale helse og risikofaktorer som kan bidra til dårlig oral helse, som rusmisbruk, livsstilsfaktorer (ernæring, bruk av tobakk, etc) og tannbehandlingsangst. Vi vil også undersøke de innsattes forståelse av og bruk av helseinformasjon som blir gitt dem. I tillegg vil MI-intervensjonen testes i større skala. Det finnes svært få studier på innsattes orale helse, og denne studien vil bidra til økt kunnskap om dette og tilhørende risikofaktorer, hvordan helseinformasjon bør tilpasses denne gruppen, samt gi ny kunnskap om mulige måter å bedre deres orale helse på.
Personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, eller som har tannbehandlingsangst har større risiko for å utvikle dårlig oral helse, i hovedsak fordi de unngår både regelmessige undersøkelser av tennene og tannbehandling. Den offentlige tannhelsetjenesten har et behandlingstilbud for disse personene som innebærer både behandling av tannbehandlingsangsten, samt oral rehabilitering. Forskningsavdelingen har to doktorgradsprosjekt rettet inn mot dette behandlingstilbudet og disse pasientene. De to prosjektene undersøker blant annet behandlingseffekten dette tilbudet har på de ulike pasientene, samt hvordan livskvaliteten til pasientene påvirkes av deres angst og orale helse. Et tredje doktorgradsprosjekt vurderer effekten av kognitiv atferdsterapi på tannbehandlingsangst, utført av tannleger i privat praksis. Alle disse tre prosjektene vil øke kunnskapen om tannbehandlingsangst, hvordan dette påvirker livene til de som har denne lidelsen, samt hvordan man på best mulig måte kan tilrettelegge et tannbehandlingstilbud for disse pasientene.
Barn med vansker innen autisme-spekteret har ofte problemer med å motta tannbehandling. For disse barna kan et tannlegebesøk oppleves skremmende, både fordi det er en ukjent situasjon, men også fordi de kan være ekstra sensitive for lyder, lys og lukt på tannlegekontoret. Samtidig er det svært viktig med kunnskap om hvordan tannhelsepersonell kan tilrettelegge behandlingen av disse barna for å unngå at de utvikler dårlig oral helse. Forskningsavdelingen har også et pilotprosjekt rettet mot pasienter med kjeveleddlidelser (TMD). Dette er pasienter som ofte faller mellom flere (behandlings)stoler, og som ofte har gått mange runder i både den ordinære helsetjenesten og i tannhelsetjenesten uten å oppleve å ha særlig effekt av behandling som har blitt gitt de ulike stedene. Pasienter som blir henvist til spesialist i protetikk ved Kompetansesenteret med kjeveleddsmerter, får derfor i en prøveperiode tilbud om å inngå i et tverrfaglig behandlingstilbud som inkluderer tannlege, fysioterapeut og psykolog. Selv om dataene fra dette prosjektet ikke er ferdig analysert, er inntrykket at pasientene har hatt positive opplevelser med dette behandlingstilbudet.
Forskningsavdelingen ved Kompetansesenteret har som mål å drive praksisnær forskning. Vi ønsker gjennom våre prosjekter å bidra til økt kunnskap om og forståelse av ulike pasientgrupper og deres orale helse, og å bidra til utvikling av gode tiltak og behandlinger for å kunne bedre den orale helsen til ulike sårbare grupper i samfunnet. Når vi vet hvor tett sammenheng det er mellom den orale helsen, den generelle helsen og personers livskvalitet, tenker vi at våre prosjekt kan være interessante for helsepersonell også utenfor tannhelsetjenesten. Flere av våre prosjekter vil kunne bidra med økt kunnskap om ikke bare den orale helsen og ulike tiltak for tannbehandling, men om de ulike pasientgruppenes livskvalitet og generelle helse. Videre vil den økte kunnskapen om helsefremmende tiltak og tilpassede behandlingstiltak også helt klart i mange tilfeller være overførbare til behandling og praksis i andre deler av helsetjenesten. Både pasientene og klinikerne vil dra nytte av et tettere samarbeid og kompetansedeling i form av et mer helhetlig behandlingstilbud, og det vil gi oss alle større muligheter for å forebygge fysiske sykdommer, samt gi større muligheter for kompetanseheving i begge tjenestene.
av Kjersti Berge Evensen, PhD/psykologspesialist, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter, Rogaland.