Ettersom legene i kommunene ikke har tariffavtale som regulerer avlønning, har en heller ikke mulighet for å streike om lønn. Dersom Legeforeningen og kommunen ikke klarer å komme til enighet i lønnsforhandlingene, ender det med brudd. Ved brudd ender en i nemndsbehandling hos Riksmeklerens kretsmekler, som treffer en avgjørelse i lønnstvisten etter reglene i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Kostnaden for behandlingen, deles mellom arbeidsgiver (kommunen) og fagforeningen – i praksis lokalforeningen.
Hvordan oppleves det å gå til brudd og å være i nemndsbehandling? Hvordan er prosessen rundt? Jeg har intervjuet tillitsvalgt i Sandnes kommune, Geir Pasi Gilje, som nettopp har vært i brudd, og kretsmekler Daniel Lunde.
Den tillitsvalgte
Geir Pasi Gilje (48) er tillitsvalgt for legene i Sandnes kommune siden 2018. Han jobber 50/50 som fastlege i Sandnes og som faglig ansvarlig lege i i et oljeselskap. 
Hvordan opplevde du de lokale lønnsforhandlingene i Sandnes i 2020?
Der var ingen reelle forhandlinger. Alle fagforeninger ble kalt inn samlet om høsten, og informert om at kommunen kun ville gi et tilbud. Dersom tilbudet ikke ble akseptert, ville dette bli tolket som brudd.
Hva var bakgrunnen for at du gikk til brudd?
Vi kan som fagforening ikke akseptere at kommunene starter «forhandlinger» med et ultimatum. Vi kan heller ikke akseptere et lavere oppgjør enn andre grupper.
Hvordan fungerte det med mekling etter brudd?
Meklingen hadde ingen verdi. Nemnden består av representant fra arbeidsgiver, representant fra fagforening, samt en uavhengig mekler. Dersom der ikke oppnås enighet om mekler, blir kretsmekler oppnevnt. Kretsmekler for oss i Rogaland, er Daniel Lunde. Det betyr at det i praksis er en enkelt person alene bestemmer utfallet av bruddet, nemlig kretsmekler Daniel Lunde. Der foreligger ingen klagemulighet eller ankemulighet. Der er heller ikke noe regelverk på hvordan skjønnet skal utøves, og avgjørelsen til kretsmekler er således summarisk og tilfeldig. Til sammen 7 forskjellige fagforeninger valgte å til brudd ved lønnsforhandlingene 2020 i Sandnes kommune. Utfallet av nemndsbehandling ble det samme for alle 7 oppgjør. Kommunen fikk ensidig full støtte fra kretsmekler for både sin framgangsmåte (ultimatum uten forhandling), samt den økonomiske rammen (kommunens tilbud). Vår erfaring fra lønnsoppgjøret 2020 er i samsvar Akademikernes tidligere erfaringer med meklinger der nåværende kretsmekler har vært oppnevnt. Han pleier å være enig med kommunen, og gi kommunen medhold.
Hvordan opplevde du at mekler opptrådde i møtet?
Selve meklingsmøtet i seg selv var godt organisert, varighet ca. 30 minutter, og begge sider kom til orde. I år foregikk meklingen per Teams, men dette var ingen hindring.
Hvordan opplevde du at kommune opptrådde i møtet?
Kommunen har opptrådd uryddig, både i forkant av møtet, og i etterkant av møtet. Mange begreper som burde være kjent, ble blandet sammen. Årslønnsvekst ble lagt til grunn fra kommunen sin side som metode i 2020, selv om datolønnsvekst alltid tidligere har vært benyttet. Dette gir en negativ konsekvens for arbeidstakersiden i bytteåret, men er nøytralt videre. Etter medhold fra nemnd, byttet imidlertid kommunen igjen tilbake til datolønnsvekst, med negativ konsekvens for arbeidstakersiden. Dette er triksing, og ikke greit.
Er det spesielle ting en må være obs på før en går til brudd?
Det er viktig å konferere med Legeforeningen sentralt før et evt. brudd. Dette for å sikre at der ikke foreligger noen uklarheter eller misforståelser, og at formalia blir fulgt. Bruddbehandlingen koster ca. 15.000 kroner, der halvdelen dekkes av fagforeningen, den andre halvdelen av kommunen. (Her bør en også avklare med lokalforening, ettersom det er Rogaland Legeforening og ikke Allmennlegeforeningen eller LSA som dekker denne kostnaden, red. kommentar).
Hvilke råd vil du gi til andre tillitsvalgte som vurderer å gå til brudd?
Meklingen viste at kommunen kan la være å gjennomføre reelle forhandlinger, ensidig diktere oppgjørets størrelse, og slippe unna med dette. Nåværende system har således store svakheter, og helt avhengig av enkeltpersoners personlige holdninger og politiske ståsted. Virkemiddelet streik ble forlatt til fordel for denne type mekling flere år tilbake. Sett i bakspeilet var dette neppe noen klok beslutning. Fraråder således per tiden å gå til brudd.
Er det andre ting du vil legge til?
I nåværende situasjon er det viktig å benytte andre virkemiddel for sikre korrekt lønnsdannelse. Vi har ikke en tariffavtale med faste satser, men står fritt til å inngå selvstendig avtale om lønn med arbeidsgiver. Vi er ikke bundet av hva andre har i lønn, det er fult mulig med individuelle forskjeller. Inngangslønn er viktig, dvs. den lønn som avtales ved ansettelse.
- Husk å kreve rett lønn ved ansettelse. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt for en samtale om hva som er rett lønn. Der er ingen ansiennitetsstige, og endring fra år til år er liten. En individuell lønnssamtale er mulig, men vil sjeldent gi gevinst med mindre et annet alternativ foreligger.
- All arbeidstid skal avtales og lønnes. La være å inngå avtale om telefontilgjengelighet, tilkallingsvakt eller lignende, med mindre dette er korrekt avlønnet.
- Et arbeidsforhold er en frivillig avtale, og ikke en plikt. Dersom du ikke er fornøyd med betingelsene, står du fritt til å si opp stillingen, og bruke tiden din til andre ting. Av og til må dette virkemiddelet benyttes. Dette gjelder spesielt bistillinger.
Mekleren
Daniel Lunde (74) har vært lagdommer i Gulating lagmannsrett siden 1991 (gikk av 30 september 2019), har vært Kretsmekler for Vestlandet krets siden 2002 og kommer ikke til å fortsette som Kretsmekler ved utløpet av nåværende oppnevning, juli 2021. Han har tidligere jobbet i shipping i Norge og utlandet.
Hva er rollen til Riksmekleren/kretsmekleren?
Den primære oppgave for Kretsmekler er mekling i lokale tarifftvister i Vestlandet krets, hvilket er Rogaland/Hordaland/Sogn og Fjordane (nå Rogaland og Vestland). I dette arbeidet er jeg underlagt Riksmekleren i Oslo etter reglene i arbeidstvistloven.
Når det gjelder de lokale nemnder (som er noe annet enn tarifftvister) er dette en oppgave som ikke direkte følger av arbeidet som Kretsmekler.
I Hovedavtalen § 6-2 om Lokal nemnd følger det av fjerde avsnitt at «Dersom partene ikke blir enige om leder, oppnevnes denne av Kretsmekler». Kretsmekler vil normalt ikke oppnevner seg selv, men det har i praksis endt opp med at kommunen/fagforeningen i mange tilfeller ber om at Kretsmekler påtar seg oppdraget som nemndleder. Men ikke alltid. Noen ganger finner kommunen/fagforeningen selv frem til en leder, og da involveres ikke Kretsmekler. Dersom kommune/fagforening ikke blir enige, og heller ikke ønsker at Kretsmekler skal være nemndleder, vil Kretsmekler oppnevne en som skal lede nemnda. Dette skjer nesten hvert år. Og noen ganger passer det ikke for Kretsmekler å påta seg oppdraget, og oppnevner en annen som kan være nemndleder.
Oppgaven som nemndleder (som ikke bare er rene lokale lønnstvister i kommune/fylkeskommune), er det viktig å ha klart for seg at dette ikke er en meklingsoppgave (selv om Kretsmeklerne ofte benyttes som nemndledere). Det skal fastsettes et resultat av tvisten mellom partene.
Systemet med nemndbehandling av de lokale tariffoppgjør er det partene i arbeidslivet som har kommet frem til. Man «løftet» ut grupper fra det sentrale oppgjør (hvor det er streikerett om man ikke blir enige) til lokale oppgjør med nemndsystemet.
Etter hva jeg forstår, er avgjørelsen endelig, og kan ikke påklages. Hva tenker du rundt rettsvernet til Akademikerne-organisasjonene i kommunen da?
Hva tenker du om yrkesgruppene som tilhører Akademikerne ikke har streikerett om lønn?
Dersom man vil gjeninnføre «streikeretten» på det lokale plan, vil det antagelig bety at man går tilbake til sentrale oppgjør. Det ville nok bety at man får felles lønnssystem for alle kommunene, jf hvordan det er i kap 4. Men jeg går ikke nærmere inn på dette.
Jeg skjønte ikke helt svaret på spørsmålet ang streikerett. Mine kolleger på sykehus, har også lokal lønnsdannelse, men de har streikerett på lønn. Er det noe spesielt med hovedtariffavtalen i kommunene?
Spekter/legeforeningens avtaler kjenner jeg ikke godt nok til så kan ikke kommentere den.
Men i kommunal sektor for arbeidstakere som går inn under kap 3 og 5 i Hovedtariffavtalen er det blitt slikt system som kan resultere i bruk av lokal nemnd ved uenighet. Det har bl a blitt overført grupper inn under kap 5 (som ellers ville vært under kap 4) nettopp for å kunne få en mer lokal lønnsdannelse. Da har man gått fra et sentralt oppgjør (med streikerett) til lokalt oppgjør, med nemndbehandling ved uenighet. Men også i kap 4 kan det skje delvis lokal lønnsdannelse ved at det gis et sentralt tillegg, og en pott for lokal fordeling. Den (potten) forhandles det lokalt om, men ved uenighet blir det arbeidsgivers tilbud (fordeling) som blir resultatet (og ikke nemnd her).
Hvordan behandler du en sak om lønnstvist?
Hvilke forhold vektlegges ved saksbehandlingen? Finnes det noen skriftlige retningslinjer for dette arbeidet?
Saksbehandlingen ved nemndbehandling begynner som regel med at jeg får innsendt kopi av bruddprotokollen, så jeg ser hva tvisten dreier seg om og hvor omfattende den er.
Deretter vil det settes en frist hvor partene innsender (med kopi til motparten) sitt prosesskrift med de vedlegg man ønsker benytte for å understøtte sitt krav/syn.
I noen tilfeller gjøres dette i enda en omgang, før det innkalles/fastsettes tid for møte.
Det kan være at partene er enige om at hele nemndbehandlingen foregår skriftlig, dvs uten møte. I noen tilfeller var det som alternativ til ren skriftlig behandling, holdt et telefonmøte.
Blir det fysisk møte blir dette ofte holdt på kommunehuset hvor partene møter med en eller flere representanter. Selve nemnda består av en person fra hver side, men i møtet kan flere delta. Ofte er dette en fordel i det man har en forhandler, og en som kjenner de «lokale» forhold, særlig gjelder dette når det skal fastsettes lønn for enkeltpersoner.
I år, for første gang (på grunn av Korona problemene) har det vært holdt møter på video (for eks Teams).
Det foreligger Retningslinjer for saksbehandlingen ved lokal nemnd som de sentrale parter har utarbeidet. (Tilsvarer omtrent slik det er fremstilt foran).
Selve avgjørelsen treffes på grunnlag av de bestemmelsene i Hovedtariffavtalen som lønnstvisten faller inn under, og da på grunnlag av det som partene har innsendt til nemnda, og fremfører i nemndmøtet.
I ca hvor mange prosent av tilfellene ender du opp med å konkludere med arbeidsgiver siste tilbud?
Det er vanskelig å angi noe % for hvem som får medhold. Særlig gjelder dette hvor det behandles individuelle lønnskrav fra for eks 6 personer, her kan det ende med at 2 får medhold, har da kommunen eller fagforeningen vunnet frem i den nemndbehandlingen? Eventuelt at fagforeningsmedlemmet bare delvis får medhold? Resultatet av nemndbehandling blir ikke nødvendigvis at den ene eller den andre vinner frem (fullt ut) med sin påstand. Det vil det være ved såkalt pendelvoldgift. Blir partene enige om å bruke denne varianten, blir det en av partene som får tilslutning til sitt siste tilbud før bruddet (fullt ut).
Men jeg tror nok at arbeidsgiver får mer medhold enn fagforeningene. For 2020 oppgjøret som var noe spesielt, fikk kommunen/fylket medhold i de fleste nemndbehandlingene.
Hvordan samarbeider du med de andre kretsmeklerne? Finnes det et system for å sikre lik saksbehandling? Innen Akademikerne hevdes det at det er stor forskjell på saksbehandlingen mellom de ulike kreftsmeklerne?
Det foreligger ikke noe system om «samkjøring» mellom nemndledere. Det er ofte mer tilfeldig om man treffer/snakker med andre nemndledere (som nevnt foran, blir kommune/fagforening enige uten å gå via Kretsmekler, vet vi ikke en gang hvem som er nemndleder i oppgjøret). For en del år siden holdt jeg et kurs i nemndbehandling for andre kretsmeklere, men det gikk i all hovedsak på selve saksbehandlingen og utforming av nemndavgjørelser.
Som jeg nevnte før, selve avgjørelsene som er truffet blir ikke kommentert.
Hvordan beregnes honoraret til kretsmekleren?
Det er ingen regler om honorar, bortsett fra at det skal deles mellom partene. Det fastsettes av nemndleder selv ut fra ca tidsforbruk for det totale arbeid (saksbehandlingen innledningsvis, prosesskrift/vedlegg gjennomgås, forberedelse til nemndmøte, selve nemndmøtet, gjennomgang av hva som samlet er mottatt/skriving av avgjørelse, utsendelse etc) med en moderat sats (i forhold til eventuelt om oppnevning av en arbeidsrettsadvokat som nemndleder….).
Av Peter Christersson