Rogaland legeforening

Lokalforening

2022

Ikke his, her eller hens, men HIMSS

«Øve dammen i Junaiten, e alt biggare enn her. Der e huså høge, og de har så jille kler», heter det i sangen. Personlig foretrekker jeg nok europeisk haute couture framfor oversized NRA-t-skjorter og baseball caps, men bigge kongresser. Jo, DET kan de i statene.
Peter Christersson
9. mai 2022

HIMSS (Healthcare Information and Management Systems Society) avholder årlig det som nok må være verdens største e-helse-kongress. HIMSS «er en amerikansk non-profit organisasjon som har som mål å bedre kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet i helsevesenet gjennom bedre bruk av informasjonsteknologi og administrative verktøy», ifølge Wikipedia. Organisasjonen, som ble stiftet i 1961, har i øyeblikket over 115.000 medlemmer.

 

HIMSS 2022 ble avholdt i mars med ca. 28.000 deltakere, 1000 utstillere og mer enn 400 ulike foredrag - ved Orange County Convention Center (OCCC) i International Drive, Orlando, Florida.

 

Florida er kanskje mest kjent som et temperaturmålingspunkt i Bergen i Metorologisk Institutts værmelding på NRK P1. Men Florida er faktisk også en av Amerikas forente stater, med et areal på hele 170.312 km2 og anslagsvis 22.117.997 innbyggere. Hovedstaden Talahassee ligger i nord, mens Orlando befinner seg inne i landet, cirka midt på. Tidligere CEO ved Disney, Ben Sherwood, kunne i sin Key note-lecture fortelle at Orlando på 1960-tallet var en mosquito-infisert småby. Innbyggertallet var da på ca. 83.000, og det var en alligator per 16 mennesker. Disney kjøpte i lønnlighet 255 km2 land i 1963, og startet utbygging av Disneyworld. Parken åpnet i 1971, og la grunnlaget for at Orlando skulle bli verdens best besøkte turistdestinasjon, med 75 millioner besøkende årlig. Byen har i dag ca. 292.000 innbyggere.

 

Gjennom Legeforeningen har en de siste årene (pre-covid) hatt mulighet for å søke om stipend for å reise til HIMSS. En har pleid å sende tre sykehusleger og tre leger fra primærhelsetjenesten årlig. I 2020 fikk blant annet kollega Ingvild Vatten Alsnes fra Sandnes, og undertegnede innvilget dette stipendet. Etter diverse covid-avlysninger, fikk vi endelig dratt i mars i år.

 

Dramatisk start

Turen over Dammen startet på dramatisk vis. Flesteparten av det norske selskapet boardet et SAS-fly i Oslo, som skulle bringe oss til Newark Liberty International Airport utenfor New York. Vi merket oss at vi hadde fått en betydelig eldre flymaskin enn den som hadde fraktet dr. Alsnes til USA dagen før. Likevel kom vi oss greit i lufta. Halvveis til USA, like etter vi hadde passert Island, kom imidlertid kapteinen på høyttaler. Det viste seg å være et problem med den ene motoren, og flyet måtte derfor ta den nesten 4 timer lange returen til København Kastrup. Der ble vi møtt av et kobbel brannbiler og ambulanser, men flyet landet trygt. Vi ble geleidet inn i terminalen, hvor vi ventet en drøy time, før vi fikk boarde et identisk fly, som fraktet oss til Statene. Crewet på flyet måtte avholde pauser underveis, og kunne derfor i liten grad varte opp passasjerene. I tillegg gikk flyet delvis tomt for mat og forfriskninger underveis. Da vi kom fram, hadde selvsagt siste fly til Orlando gått for kvelden, og vi måtte ut i den bitende New Jersey-kulden (ikke rart Bruce Springsteen høres kronisk halsvond ut) og inn på et lugubert hotell. Neste morgen kom vi oss endelig avgårde til Orlando, uten flere komplikasjoner, og uten bed bugs i kofferten.

 

Orlando

OCCC er et gigantisk anlegg på 7.000.000 square feet (650.321 kvadratmeter – eller nesten 100 fotballbaner, for de som bruker den regnemetoden) som er vertskap for ca 200 events årlig, med mer enn 1,5 millioner deltakere. OCCC er flankert av Hotel Rosen Plaza og Hotel Rosen Center på hver sin side, og er forbundet med disse via gangbroer. Deltakerne fra Norge ble innkvartert på disse to hotellene.

 

 

Av hensyn til akklimatisering og tidsforskjell, hadde vi ankommet to dager før selve konferansen startet. Vi fikk anledning til gjøre litt nødvendige innkjøp på designer outlet i Orlando, og til å ta en dag i parkene Universal Studios og Islands of Adventure. Ved en feil hadde jeg kjøpt inn dyrekjøpte express pass til parkene – noe som viste seg å være et lykkekjøp. Det var nemlig spring break i USA denne uka, og – etter pålitelige anslag – ca. 100.000 gjester i parkene den dagen. Express passene medførte at vi sto i kø 10-20 minutter, heller enn 90-120 minutter på de mest populære attraksjonene.

 

Konferansen

HIMSS er åpenbart en konferanse hvor amerikansk system er i fokus. Dette begrenser nytteverdien noe for norske leger, men det var likevel flere interessante poeng å ta med seg.

Syklende ambulansepersonellHIMS syklende ambulansetjeneste

Et tema som gikk igjen i konferansen, var utbrenthet – og ikke minst hvilken rolle dokumentasjonsplikt og administrative oppgaver spiller her. Dette var gjenkjennelig for en norsk fastlege! Physician note bloating, er et problem i USA. Det vil si at notater, og da kanskje særlig epikriser/oppsummeringsnotat, svulmer opp. Det fører til redusert kvalitet, da mye irrelevant dokumentasjon blir ramset opp på ny. Notatene blir mindre nyttige, da det blir vanskeligere å gjenfinne nyttig informasjon. I tillegg fører det nødvendigvis til at legene bruker lenger tid på å skrive notatene, og på å lese dem. Antagelig har dette delvis å gjøre med frykt for represalier dersom noe utelates. Pasientene i USA har tilgang til egne notater, og det finnes flere advokater i USA, kanskje spesielt i Florida, som har spesialisert seg på å gå til sak mot leger – gjerne etter «no cure, no pay»-prinsippet. Antagelig er det også krav fra forsikringsselskapene, som betaler for behandlingen, om at deres utlegg skal kunne dokumenteres i journal.

 

På foredrag, innledet American Academy of Family Physicians (AAFP) – tilsvarende vårt NFA. Tema for foredraget var tidsbruk til dokumentasjon blant amerikanske allmennleger – og hvordan dette øker risikoen for utbrenthet. De viste til at allmennlegene der i snitt har 18 minutter per pasientkonsultasjon. Legene opplevde at de brukte for mye tid på dokumentasjon, og for lite på klinikk. For å bote på dette, forsøkte de å implementere en Artificial Intelligence (AI) assistent. Dette programmet, Suki, benytter blant annet maskinlæring til å skrive journalnotater basert på stemmestyring og faste fraser. Resultatene av forsøket ble publisert i en rapport i november 2021. En fant at legene fikk økt jobbtilfredshet, redusert stress og utbrenthet, dokumentasjonstiden gikk ned med 72% og ukentlig arbeidstid med 3,3 timer i snitt. Kostnaden var ca 200 USD per lege per måned. Med ukentlig arbeidstid på 55,6 timer blant norske allmennleger, stadige økende tidsbruk til dokumentasjon og administrasjon, og en fastlegekrise, var dette veldig interessant for et styremedlem i Allmennlegeforeningen.

 

Konferansen ga også innblikk i hvordan privat helsevesen gir store sosiale utslag. På et foredrag om psykiatri, fikk jeg høre at 55% av psykiatere i USA ikke har kapasitet til å ha flere pasienter. Mange amerikanere med helseforsikring, har ikke dekning for psykiatri. Behandling kan koste 65-200 USD per time. Psykiateren anslo at en pasient med depresjon kunne måtte betale opp mot 10.000 USD årlig i behandling. For pasienter uten forsikring, på såkalt Medicaid, foreligger den grense på max 180 dager innleggelse i psykiatrien i løpet av livet. Her må en passe seg for å bli alvorlig psykisk syk i ung alder...

 

It’s all American
En helt ekte astraunautEn helt ekte astraunaut

I god amerikansk tradisjon, var det flere litt «off topic»-foredragsholdere på de store key note-foredragene. I tillegg til nevnte Disney-direktør, fikk vi høre en NASA-astronaut, 2 jagerflypiloter og ikke minst selveste Michael Phelps. Den 193 cm lange amerikanske svømmeren tok i sin karriere 23 olympiske gullmedaljer og satte 25 verdensrekorder. I kongressens avsluttende foredrag, fortalte han om hvordan han har slitt med psykisk uhelse, depresjon og selvmordstanker. En veldig inspirerende, tankevekkende og spennende seanse.

 

Epic

Et fokus for sekretariatet i Legeforeningen, var å se nærmere på EPJ-systemet Epic. Helseplattformen Midt-Norge vil være basert på Epic-plattformen. Dette er et amerikansk system, som brukes både i primær- og sekundærhelsetjenesten i USA, og i den såkalte Sundhedsplatformen i Danmark. Erfaringene i Danmark har ikke vært udelt positive, og har ført til en sunn skepsis fra IT-utvalget i Legeforeningen hva gjelder Helseplattformen.

 

På HIMSS 2022 hadde EPIC en gigantisk stand, med tilgang til demonstrasjon (men få freebies). Sekretariatet hadde avtalt en presentasjon for oss nordmenn.

Programvare som kan tolke røntgenProgramvare som kan tolke røntgen gjennom kunstig intelligens

Vi fikk demonstrert hvordan pasientapplikasjonen MyChart kunne brukes til å bestille timer, korrespondere med behandler (health care provider) – blant annet via e-konsultasjon. MyChart hadde en del ganske lure løsninger, for eksempel at pasienter som er oppsatt på time med noe ventetid, kunne få automatisk tilbud om mer snarlig time, dersom det skulle komme avbestillinger. MyChart har også informasjon om hvordan en skal finne fram til legekontoret, poliklinikken etc., og automatisk ankomstregistrering – basert på geodata.

 

Vi fikk også demonstrert flyten rundt et pasientforløp, og hvordan AI kunne brukes til automatisk generering av notat og resept hos en pasient med strep-hals. Veldig interessante tanker, men også noe bekymringsfullt. Vi må vokte oss for å komme i en situasjon hvor pasientforløp automatiseres uten vurderinger fra kliniker underveis.

 

Praksisbesøk

Gjennom kontakter hadde den allmennmedinske kontigenten fått organisert et praksisbesøk ved en orlandisk primary care health care facility, hvor også Epic brukes. Orlando Health er privat selskap som driver klinikker og sykehus i Orlando-området. De har ca. 22.000 ansatte (deriblant ca 2000 leger), og er dermed Sentral-Floridas fjerde største arbeidsgiver.
Serveringsrobot, like nyttig på 4H som på BevvåServeringsrobot, like nyttig på 4H som på Bevvå

 

Vi møtte allmennlege Kirk Hutjens, av nederlandsk herkomst, ved Orlando Health Spring Lake Medical Pavillion. Senteret, som ligger omgitt av palmer, er på 3 etasjer. Det inneholder både café, laboratorie, røntgenavdeling, apotek og flere ulike poliklinikker. Allmennmedisin lå i toppetasjen, sammen med «neurosciences».

 

Vi fikk først bli med en health care provider hver, for å se hvordan de tok imot pasienter, og brukte Epic. I USA er det vanlig å skille mellom barn og voksne i allmennmedisin. Jeg ble satt til å følge en lege på «pediatrics». Denne legen, viste seg å ikke være en lege, men en nurse practitioner, med navn Erica Pippin (jeg spurte ikke om hun likte Ringenes Herre). En nurse practitioner er noe tilsvarende AKS (Avansert Klinisk Sykepleier), som vi nå skal få i Norge. Erica hadde imidlertid betydelig større fullmakter enn hva en legger opp til for AKS. Dette kan gjenspeile seg hennes utdanning. Hun hadde først 4 år på universitet for å bli en registered nurse, deretter 10 års praksis som sykepleier, før hun tok en mastergrad på 3 år. Erica fortalte at hun så alle typer pediatriske pasienter, og kunne forskrive alle typer legemidler – bortsett fra narkotiske legemidler. Hun drev heller ikke med utredning av, og behandling av, ADHD med sentralstimulerende medikamenter.

Orlando HeathOrlando Heath

Erica satt på et lite cellekontor, med kun en pult og en laptop. Pasientene meldte seg i resepsjon, for så å bli ført inn på et lite undersøkelsesrom. Medhjelperne hadde allerede tatt vitalia på pasientene, og skrevet inn i journal. På Orlando Health regnet en 2,5 medarbeidere per behandler (mot 0,8 på mitt kontor i Stavanger). Erica tok med seg laptop, og satte denne på et lite bord. Hun tok anamnese fra mor og pasient, stående, og skrev direkte inn i journal, før hun undersøkte pasienten og stilte diagnose. For å skrive inn undersøkelsesresultater, måtte hun åpne et vindu hvor alle systemer var ramset opp. Hun måtte «klikke bort» organer som ikke var undersøkt, og endre automatisk tekst ved positive funn. Reseptene ble skrevet digitalt, og basert på maskinlæring ble dosering og varighet automatisk foreslått. Erica printet ut kopi av notatet, og markerte mest relevant informasjon til mor.

 

Pasientene vi så, var typiske barn jeg hadde sett i min praksis; en liten gutt med ørebetennelse og falsk krupp, en liten gutt med barnemark og en e-konsultasjon hvor mor hadde sendt inn bilde av et spedbarn med hormonutslett.  I motsetning til i norsk allmennpraksis, ble pasientene fullstendig undersøkt, selv om diagnosen var rimelig klar utifra anamnese.

 

Etter skygging av behandler, fikk vi en times Q&A ved dr Hutjens, hvor vi også demonstrerte Infodoc for ham.

 

Dr. Hutjens kunne fortelle at en lege ved Orlando Health typisk har 20 pasienter per dag. De fleste settes opp med 15 minutters avtale, mens nye pasienter får 30 minutter. En legger opp til 40 timers arbeidsuke, og de fleste klarer å fullføre notater og henvisninger i løpet av konsultasjonene. Han demonstrerte bruk av «control panel» i Epic, hvor IT-ansvarlig kan få full oversikt over hvordan leger/medarbeidere bruker journalen. En ung kollega på senteret, hadde vansker med å fullføre papirarbeidet i arbeidstiden, og hadde flere ganger logget seg inn etter barnas leggetid. På bakgrunn av dette, ville han ha en medarbeidersamtale med henne neste dag, for å se hvordan en kunne tilrettelegge. «The doctors are not supposed to write referrals outside working hours. We are trying to prevent work outside working hours».

 

Og, det var kanskje det aller viktigste budskapet jeg tar med meg hjem fra USA.