I skrivende stund er det fredag 28. oktober. Til helga skal vi stille klokka en time tilbake. På mange måter føles det som om vi er på stedet hvil fra da vi sist stilte klokka – som en evig Groundhog day. Den forferdelige krigen i Ukraina fortsetter, det er stadig ågerpriser på strøm og på drivstoff, i Storbritannia er det kaos i det konservative partiet og i politikken ellers, og Amerikas forente stater har aldri vært mindre forente enn nå.
Heller ikke statsbudsjettet kom med etterlengta gode nyheter. Riktignok lover statsråd Kjerkol 690 millioner til styrking av fastlegeordningen. Dessverre kommer pengene med betydelige heftelser. Stikk i strid med råd fra Allmennlegeforeningen (AF), Norsk Forening for Allmennmedisin (NFA) og Helsedirektoratet, velger Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å kutte ut knekkpunktsprinsippet i basistilskuddet. De vil også innføre vekting av basistilskuddet for å tilgodese «tunge lister». HOD har tydeligvis ikke tatt innover seg at a) fastlegene ikke velger sine pasienter, b) ikke velger hvem som bestiller time for hva og til hvilket tidspunkt eller c) det finnes ingen omforent forståelse av hva en «tung liste» er.
Heller ikke spesialisthelsetjenesten fikk nødvendige overføringer til å dekke opp for økte kostnader til innkjøp, strøm og ikke minst nybygg/investeringer. Feilslutningen om at det «å jobbe smartere» skal føre til økende overskudd på drift, og dermed inndekning av økte kostnader for nye SUS fører bare til økt frustrasjon, flukt av høykvalifisert personell og lengre ventetider for pasientene.
Og, som en metafor på den biopsykososiale modell – alt henger sammen med alt. Over 235.000 nordmenn står uten fast lege1, og stadige nye lister betjenes av vikarstafetter. Lavere kontinuitet i fastlegetjenesten fører til flere innleggelser i sykehus2. Stadig økte krav til effektivitet, underdimensjonerte sykehus og økende innleggelsestall, fører til at pasienter skrives ut tidligere, med større behov for oppfølging hos fastlegen. Dette øker ytterligere presset på primærhelsetjenesten, og sånn går no dagan.
Legenes innsats under covid-pandemien er tydeligvis fort glemt, noe som er både skuffende, trist og irriterende. For å gjenopprette tilliten hos legene, må myndighetene komme med en skikkelig julegave. Tiden for knapper og glansbilder er forbi.
Referanser:
1) https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/q1p17m/tv-2-fastlegekrisen-verre-enn-antatt
2) Sandvik H et al. (2022) Continuity in general practice as predictor of mortality, acute hospitalisation, and use of out-of-hours care: a registry-based observational study in Norway. British Journal of General Practice 2022; 72 (715): e84-e90