Du har akkurat åpnet et nytt offentlig tilbud for pasienter med hudsykdommer, fortell litt om deg selv?
Jeg har jobbet med hud- og veneriske sykdommer siden jeg ble ansatt ved hudavdelingen på SUS i 2005, og har dermed lang arbeidserfaring innen både dermatologi og venerologi. Spesialiseringen i hud- og veneriske sykdommer ble tatt ved Stavanger Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus og ble ferdigstilt i mars 2013.
Ved siden av arbeidet som hudlege har jeg hatt en bistilling som lege i voldtektsmottaket i 18 år frem til 2021. Jeg har jobbet innenfor flere ulike fagfelt, både på kvinneklinikken, radiologisk avdeling og indremedisinsk avdeling, før jeg fant ut av at hudfaget er det jeg brenner mest for. Tverrfagligheten er noe jeg føler jeg har god nytte av i møte med pasienter. Jeg har også erfaring fra privatpraksis etter å ha jobbet i Aleris, og som vikar for hudlege Freddy Hestholm, som også er avtalespesialist i Helse Vest. Jeg trivdes svært godt med dette, det er noe av grunnen til at jeg startet opp egen offentlig avtalepraksis nå, i regi av Helse Vest.
Med erfaring fra forskjellige steder innen både offentlig og privat sektor føler jeg meg godt rustet til å kunne bygge opp en egen praksis med et bredt behandlingstilbud for pasientene.
Hva er det som er viktigst for deg faglig?
Jeg anser et godt samarbeid mellom offentlige sykehus og avtalespesialister som helt sentralt i det å kunne yte en god pasientbehandling, ved siden av det å utnytte tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. Da jeg også har et pågående arbeidsforhold som overlege ved hudavdelingen SUS er jeg godt kjent med både kolleger og avdelingsdriften der.
Som spesialist synes jeg man er forpliktet til å videreutvikle seg i tillegg til å vedlikeholde sin kompetanse, jeg tilstreber derfor å være faglig oppdatert og reiser jevnlig på kurs både nasjonalt og internasjonalt for å kunne tilby mine pasienter en best mulig behandling.
Hva synes du er mest givende i arbeidet som hudlege?
Det aller viktigste for meg i min jobb som hudlege er det å kunne hjelpe pasienter. Som avtalespesialist vil jeg få en større mulighet til kontinuitet i utredning og oppfølging av pasienter. Jeg liker pasientkontakt, har et stort faglig engasjement og brenner for arbeidet jeg gjør. Tidlig oppdagelse og behandling av Malignt Melanom ved dermatoskopi har lenge vært et høyinteresseområde for meg.
Hvor lang tid tar det fra henvisning til pasienten får time til konsultasjon?
Jeg har nylig flyttet inn i helt nyoppussede lokaler i Gartnerveien 41 i Hillevåg, og startet opp med de første pasientene 3. oktober. Akkurat nå har jeg kun 1 ukes ventetid.
Hvilken aldersgruppe er pasientene dine i?
Jeg har pasienter i alle aldre, noe av det jeg synes er spesielt hyggelig med hudfaget.
Hvilket utstyr har du i den nye klinikken din?
Jeg har en helt nyutstyrt operasjonsstue hvor jeg driver småkirurgi og fotodynamisk terapi (PDT). I tillegg har vi et helt nytt lyskabinett som gir smalspektret UVB til lysbehandling av hele kroppen, samt lokalt hånd- og fotlys. Vi har i tillegg et laboratorium der vi tar blodprøver. Videre har vi småutstyr til cryokirurgi, mulighet for registrering av digitale dermatoskopibilder, mikroskopering etc.
Jeg foretar allergiutredning med lappetester, og utreder og behandler alle hudsykdommer, inkludert behandling av hyperhidrose.
Jeg har som mål å være et papirløst kontor, så alt fra timeutsendelse og betaling foregår via SMS, og innsending av blodprøver, vevsprøver og pasientbrev foregår digitalt. (Eldre pasienter får tilsendt innkalling per brev).
Du har tidligere jobbet på Aleris, hva er forskjellen på å drive som avtalespesialist?
Hovedforskjellen fra slik det var å jobbe på Aleris var at pasientene der hovedsakelig er uselekterte. Pasientene jeg ser i min avtalepraksis nå er allerede vurdert av dyktige allmennleger, det gjør det mye lettere å fokusere direkte på problemstillingen de er henvist for. Mange av pasientene har kroniske hudsykdommer, jeg ser på det som er fortrinn å jobbe i en avtalepraksis der jeg har muligheten av å tilby flere av disse pasientene en større grad av kontinuitet.
Kan du si noe om nye behandlingsformer innen hud? Hva med biologisk behandling?
Det har vært en rivende utvikling innen hudfaget de siste årene, spesielt innen biologisk behandling for psoriasispasienter. Fra at vi kun hadde et par TNF-alfahemmere å forholde oss til er det nå multiple ulike alternativ og synonympreparater. Dette er likevel medisiner som blir brukt som siste instans, da mange har god effekt av lysbehandling og velkjente tablettbehandlinger, som f.eks methotrexate, hvor vi kjenner godt til både effekt og bivirkningsprofil.
Endelig har det også kommet andre behandlingsmuligheter for dem med alvorlig og uttalt eksem, både i injeksjonsform og i tablettform. Igjen, dette er ikke medisiner for de fleste med eksem, men et alternativ for dem som ikke responderer på lysbehandling og tradisjonell tablettbehandling.
PSL er glad for endelig å ha fått tildelt en ny avtalehjemmel fra Helse Vest, denne gangen innenfor hudfaget og vi vet at det nå er mange fastleger lettere kan bli avhjulpet med henvisninger av sine pasienter.