Rogaland legeforening

Lokalforening

2022

Nye SUS; oppsummering fra en tillitsvalgt

Første byggetrinn av vårt nye Universitetssykehus nærmer seg klart på Ullandhaug. Dermed har det også vært flere saker om nye SUS i media den siste tiden. Med en kostnadsramme på 11,2 milliarder kroner og planlagt innflytting i 2024, sies dette å være landets største byggeprosjekt. Vi har stort behov for et nytt sykehus i regionen, men er også bekymret for prosessen. I dag har vi kun finansiering til et halvt sykehus. Det har fremkommet budsjettoverskridelser på minst 450 millioner kroner i det første byggetrinnet, noe som har ført til at videre byggetrinn er utsatt på ubestemt tid. I denne artikkelen ønsker jeg å oppsummere litt av utviklingen så langt, fra mitt perspektiv som tillitsvalgt.
Yngre legers forening (Ylf)
14. oktober 2022
Gjengitt med tillatelse fra Nordic Office of Architecture/AART/COWI

Et lite historisk tilbakeblikk
For å forstå dagens situasjon best mulig, må vi ta oss tid til et lite tilbakeblikk. I 2015 godkjente styret i Helse Vest rapporten som anbefalte trinnvis utbygging på ny tomt på Ullandhaug, og en to-senter løsning med videre drift på Våland fram til senere byggetrinn. I 2016 besluttet regjeringen at nytt sykehus skal bygges på Ullandhaug, og i 2017 ble forprosjektrapporten for byggetrinn én godkjent i styret i Helse Stavanger. Prosjektet ble videreført til gjennomføringsfase, og vi hadde med dette fått finansiering til et halvt sykehus. Vi gikk, med politisk støtte, inn i byggetrinn én med en visshet om at vi måtte skape en endring i rammene for å fullføre hele sykehuset.

 

Hva er sykehusbygg?
Sykehusbygg HF ble stiftet 23. oktober 2014 med alle de fire helseregionene som eier, og skal benyttes ved alle byggeprosjekter med en verdi over 500 millioner kroner (1). De har per tid byggeprosjekter som Nye Hammerfest sykehus, UNN Narvik, Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, nytt sykehus i Drammen og nye SUS (2). Hvorfor bruker jeg tid på å snakke om Sykehusbygg? Det skyldes at det i sykehusbyggeprosesser hyppig vises til Sykehusbygg og deres veileder. Denne veilederen har vist seg å produsere for små sykehus andre steder i landet. Sykehuset Østfold Kalnes er et eksempel på dette. De økonomiske rammene er stramme i sykehusbyggeprosesser, noe som påvirker mulighetene for reell medvirkning. Som våre tillitsvalgtkollegaer i Vestfold, Ellen Holtan Folkestad og Andreas Aass-Engstrøm, skrev i Dagens medisin i mai i år: «Dersom føringene og rammene som legges til grunn for byggeprosjektet ikke samsvarer med det reelle behovet for areal, vil resultatet bli et underdimensjonert sykehus med krevende arbeidsforhold» (3).

Delt drift
Vi har altså finansiering til første byggetrinn (BT1) av vårt nye sykehus, noe som innebærer at den videre utbyggingen blir trinnvis og over en periode på mange år. La oss bruke litt tid på å kort ta for oss de ulike delene av de senere byggetrinnene etter BT1. SH2-1 er en planlagt del av byggetrinn to (BT2) som skal dekke behov for poliklinikk og dagvirksomhet for blant annet kreftbehandling, medisin og nevrologi. Offentlig og privat tjenesteyting 1 (OPT1) som skal bygges sammen med Universitetet i Stavanger skal inneholde blant annet simuleringssenter, kontorer, møterom og undervisningsrom. OPT4 skal inneholde blant annet dagkirurgisk virksomhet, som inntil realisering er lokalisert på Våland, samt poliklinikker tilknyttet kirurgiske fag. OPT 5N er planlagt å inneholde blant annet poliklinisk virksomhet for rehabiliteringsavdelingen, samt lærings- og mestringssenter, med mer. OPT 5 + 6 er byggene som skal inneholde blant annet barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri.

Vi skal altså i mange år fremover drive to-senter sykehusdrift med de utfordringene dette medfører. For noen fag innebærer dette videre drift på Våland, mens andre fag skal splittes og drifte på flere lokalisasjoner. For sårbare fagmiljøer er dette krevende og kan utfordre måten vi jobber på. Vi vet at fremtidens helsevesen vil mangle helsepersonell og to-senterdrift vil kreve mer personell enn drift av et samlet sykehus. Mer personell vil medføre økte kostnader, som er en utfordring med de stramme økonomiske rammene som sykehusene arbeider under.

Nye SUS gjengitt med tillatelse fra Nordic Office of Architecture/AART/COWI

 Illustrasjonen over er gjengitt med tillatelse fra Nordic Office of Architecture/AART/COWI og viser byggetrinn 1 (bygg A, B, C og D) og byggetrinn 2 på Ullandhaug.

 

 

Budsjettsprekk og finansieringsmodell

I mai ble det klart at Helse Stavanger ligger an til å overskride budsjettet med 450 millioner kroner i det første byggetrinnet av nye SUS (4). En beslutning om videre prioriteringsrekkefølge av byggene i byggetrinn to ble derfor utsatt av Styret i Helse Stavanger (5) grunnet bekymring for den økonomiske bærekraften, også i BT1. Høye materialpriser, strømpriser og økte transportkostnader påvirker økonomien i nye SUS. Etter min forståelse er det sykehusets eget ansvar å ta høyde for uforutsette utgifter i byggeprosessen, noe som fremstår urimelig. Det er også slik at nye sykehus finansieres med samtidige innsparinger i driften i nåværende sykehus. Det har vært et sterkt sparefokus i foretaket vårt i mange år nå, og til tross for dette har vi fått en budsjettsprekk. Mens andre offentlige byggeprosesser, som det nye regjeringskvartalet, får dekket budsjettoverskridelser, er beskjeden fra helseministeren at nye SUS må vente. I juni krevde jeg og foretakstillitsvalgt, John Mullen, politisk handling og ekstra bevilgninger til nye SUS for å sikre kvaliteten på helsetilbudet i regionen vår (6). Hvorfor skal ansvaret for budsjettoverskridelser i sykehusbygg legges på helseforetakene selv?

7. juni fikk vi svar fra SVs Miriam Hussein, i Dagens Medisin, som fremhever at nye sykehusbygg finansieres med minimum 30 prosent oppspart egenkapital og maks 70 prosent statlig låneopptak (7). Oppsparte midler tas da fra sykehusets driftsbudsjett. Hussein mener at dagens finansieringsordning til nye sykehusbygg fungerer dårlig (7). Jeg mener debatten om hvordan vi bygger nye sykehuset i landet vårt må løftes. Dette var også et av hovedpoengene i et debattinnlegg fra tillitsvalgte og foretaksverneombud om økonomien i nye SUS i Stavanger Aftenblad i september i år under tittelen «Hva gjør Rogalandsbenken med det halve sykehuset vårt?» (8). Her utfordret vi våre lokalpolitikere til politisk handling for nye SUS og helsetilbudet i regionen vår.

 

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Under legeforeningens landsstyremøte i år ble det vedtatt en resolusjon - «resolusjon om sykehusbygg – fullt og helt, ikke stykkevis og delt» (9). Legeforeningen mener at «det må innføres en ny finansieringsmodell for sykehusbygg». I denne modellen må det tas hensyn til medisinsk og epidemiologisk utvikling. Resolusjonen fremhever også at sparing fra sykehusenes driftsbudsjetter for å kunne investere i bygg har alvorlige konsekvenser for pasientbehandlingen, pasientsikkerheten, forskning, utdanning og arbeidsmiljøet ved sykehusene. Sykehusene som bygges skal dekke alle sykehusenes kjerneoppgaver- både pasientbehandling, utdanning og forskning. Dette er et viktig fokusområde for Legeforeningen.

 

Veien videre

Det arbeides, som dere skjønner, med sykehusbyggeprosesser på mange nivåer i Legeforeningen – både lokalt og sentralt. Vi som er deres lokale tillitsvalgte kommer til å fortsette å jobbe med nye SUS, på alle måter vi kan. Utfordringene er mange og rammene stramme, men det betyr ikke at vi skal la være å engasjere oss for et best mulig helsevesen. Det er viktig at leger involverer seg i planleggingen og gjennomføringen av nye sykehusbygg. Med vår fagkunnskap er vi en viktig stemme i disse prosessene. Jeg mener debatten om hvordan vi finansierer og bygger nye sykehus må løftes politisk. Det samme gjelder budsjettoverskridelsen i nye SUS. Nå er ballen spilt over til våre lokalpolitikere, vi får se hva de foretar seg.

 

 

REFERANSER:

1)      Sykehusbygg (2019, 20. august). Om oss.

https://sykehusbygg.no/om-oss

2)      Sykehusbygg (2022, 14. mars). Byggeprosjekter.

https://sykehusbygg.no/byggeprosjekter

3)      Folkestad, E. H., Aas-Engstrøm, A. (2022, 16 mai). Problemene ved norske sykehus må tas tak i ved roten. Dagens Medisin.

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/05/16/problemene-ved-norske-sykehus-må-tas-tak-i-ved-roten/?fbclid=IwAR1GQkphqd7DEvRtlY8lw_oFFeeZUaZ5Aw6q4XjKha7MDTO5stn9t2wHS-o

4)      NTB (2022, 18. mai). Prisen på Stavangers nye sykehus øker med 450 millioner. Dagens Medisin.

Prisen på Stavangers nye sykehus øker med 450 millioner - Nyheter, Spesialisthelsetjeneste, Politikk og økonomi - Dagens Medisin

5)      Kalveland J. (2022, 06. mai). Utsetter beslutning om sykehusbyggeprosess – bekymret for økonomien. Dagens Medisin.

Utsetter beslutning om sykehusprosess – bekymret for økonomien - Spesialisthelsetjeneste, Politikk og økonomi - Dagens Medisin

6)      Hella, M. N. P., Mullen, J. (2022, 02. juni). Ta politisk grep nå – for å sikre helsetilbudet i regionen! Dagens Medisin.

Ta politisk grep nå – for å sikre helsetilbudet i regionen! - Debatt og kronikk - Dagens Medisin

7)      Brækhus, L. K. (2022, 07. juni). SV: Må sikre at nye sykehusbygg også ivaretar neste generasjon. Dagens Medisin.

SV: Må sikre at nye sykehusbygg også ivaretar neste generasjon - Nyheter, Spesialisthelsetjeneste, Helsepolitikk og helseøkonomi 3 - Dagens Medisin

8)      Hella, M. N. P., Mullen, J., Øfstegaard, M., Rossland, G. E., Mydland, A. A., Malmo, M. B., Zaremba, M. (2022, 09. september). Hva gjør Rogalandsbenken med det halve sykehuset vårt? Stavanger Aftenblad.

Hva gjør Rogalandsbenken med det halve sykehuset vårt? (aftenbladet.no)

9)      Legeforeningen (2022, 03. juni). Sak 17: resolusjon om sykehusbygg- fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

https://www.legeforeningen.no/om-oss/landsstyremotet-2022/dokumenter-for-landstyremote-2022/saksliste/Sak-17-Resolusjon-om-sykehusbygg-fullt-og-helt-ikke-stykkevis-og-delt/