Slike fine ord skapte optimisme hos mange. Dessverre blir ord fattige når handlingene uteblir. Helseministeren som på valgnatta ga redningen av fastlegeordningen høyeste prioritet, har foreløpig ikke levert annet enn ytterligere lovnader og unnskyldninger om at ting tar tid. Tilliten til helseministeren er tynnslitt.
Tillitsreformen i samfunnet ellers ser jeg også lite til. I det nye skoleåret er det ikke lenger pandemi-unntak fra de beryktede fraværsattestene, og den første skoleuken var knapt forbi før attestforespørsler fra forkjølede ungdommer rant inn. «Attesteri» tror jeg er en (allmennfarlig) smittsom sykdom. Alle deler av det norske samfunn som ønsker litt ekstra sikkerhetsnett eller tyngde bak et krav kan finne på å be fastlegen om en attest. Fraværsattester har fått forgreininger i grunnskolen. Helbredsattester gis til idrettsforbund, leirer og utvekslingsreiser. Allergier og dietter skal dokumenteres. Hjemmekontor er blitt populært, men noen får ikke tilrettelegging uten at behovet er attestert. Til og med arbeidstakeren som ikke vil dele soverom på jobbreise ber fastlegen om hjelp. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for attestenes innhold. Tilliten til attestene kjenner derimot ingen grenser.
Det gjenspeiler seg også i sykmeldingsarbeidet. Stadig vekk ber pasienter om sykmelding fordi arbeidsgiver eller svigermor mener egenmelding ikke er god nok dokumentasjon på sykdom. Jeg grøsser litt av å tenke på samfunnskostnaden i alle disse unødvendige konsultasjonene. Våre egne myndigheter har dessuten bestemt at du har rett på feriedagene til gode ved sykdom, men i motsetning til annen sykdom hvor egenmelding er akseptert, må akkurat feriesykdommen dokumenteres av lege. Litt ekstra belastning for fastlegekontor og legevakt i ferier og høytider, hva gjør vel det?
«Tillit er det "gudestoffet” som holder pasienten og legen sammen.» skrev Per Fugelli. I allmennmedisinens langvarige relasjoner er dette særlig merkbart. Såkornet er kompetanse, så vanner vi med ærlighet og åpenhet og gjødsler med godhet og respekt. Det tar tid å dyrke og bedet kan invaderes av ugress som mistenksomhet og myter. Tillit skaper trygghet, som igjen bidrar til mestring og bedre helse. Vi vet at kontinuitet i fastlegeordningen redder liv. Jeg tror det er fordi tilliten får tid til å gro.
Høsten blir spennende. Jeg håper politikerne kan gjenerobre litt tillit når statsbudsjettet for 2023 presenteres. Hvis ikke er jeg utrygg på om fastlegeordningen kan reddes, men jeg har tillit til at Allmennlegeforeningen vil gjøre sitt beste for å bidra til gode løsninger for legene. Jeg er mer bekymret for pasientene.
Artikkelen er først publisert i «Paraplyen», Hordaland legeforenings medlemsblad