NAV Kontroll fortalte at de mottar 80-90 tips om leger i året, og at de kontrollerer drøyt 100 leger årlig. I 2022 ble det fattet 10 vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning, med tapsperiode på 6-24 mnd. I tillegg ble det fattet 15 vedtak om formell advarsel. Hjemmel for å frata retten eller å gi advarsel, er hjemlet i Folketrygdlovens §25-7 og §25-7a2. Klagene blir behandlet av «Behandlergruppen» i NAV Kontroll øst i Oslo. Gruppen består av 6 saksbehandlere og en rådgivende overlege (som er revmatolog).
NAV Kontroll redegjorde for hvordan «behandlersaker» oppstår. Det kan være tips fra enkeltpersoner, arbeidsgiver, andre behandlere, NAV, Helfo, Skatteetaten, politiet eller Helsetilsynet. Det kan også oppstå etter medieomtaler, eller utfra tallanalyse av L-takster. Saksgangen i behandlersaker ble også gjennomgått (se bilder). Vedtakene kan påklages til NAV Klageinstans.
NAV ble utfordret på at de ikke legger et «likemannsprinsipp» til grunn ved behandlersaker. Argumentet til NAV er at det her ikke er medisinske vurderinger som blir kontrollert, men mer bare trygdemedisinske/-juridiske vurderinger. NAV fortalte også om den mye omtalte «Behandlermappa», og hva denne inneholder.
Et særdeles emosjonelt ladet og godt innlegg fra RUV-leder Jan Robert Johannessen, førte dessverre ikke til umiddelbar praksisendring hos NAV Kontroll.
I møtet med Helse Vest, diskuterte vi blant annet ordninger for overføring av radiologiske bilder fra røntgeninstitutt til Helse Vest sitt system. Helse Vest vil ta dette opp i radiologinettverket for å finne mulige løsninger.
Det skal etableres et helhetlig pasientforløp for barn og unge med kjønnsinkongruens. De siste årene har det vært ca. 50 henviste pasienter i denne aldersgruppen til NBTK i Oslo fra Helse Vest sitt opptaksområde. Dette er fordelt på ca. 1000 fastleger, noe som viser at den gjennomsnittlige fastlege sjelden ville komme borti dette. Det skal opprettes regionale sentra for kjønnsinkongruens. De skal drive med pasientbehandling, men ikke med legemidler/hormoner.
Helse Vest presenterte også en ny kampanje for å øke bevisstheten rundt selvmordstanker og få flere til å søke hjelp. Det er imidlertid ikke rigget noe system for å ta imot eventuelt økte mengder pasienter.
Felles henvisningsmottak (i første omgang for henvisninger til psykiater og psykolog) ble også behørig omtalt. Status for prosjektet, er at en startet med dette i Helse Fonna 17.04.23. Helse Stavanger skal foreløpig starte opp 01.10.23.
Professor Steinar Hunskår fra Universitetet i Bergen kom for å snakke om «Vestlandslegen». Hunskår satte dette inn i en historisk kontekst, og pekte på at det har vært desentralisert utdanning i Stavanger siden 1996, og også ved de andre sykehusene på Vestlandet. RETHOS legger opp til minst 10 uker med praksis i primærhelsetjenesten. I følge Hunskår vil den desentraliserte studiemodellen (med campuser i Stavanger, Haugesund og Førde) også kobles til en ordning hvor disse studentene skal kunne prioriteres til sommerjobber, ekstravakter og LIS1. En mener at dette skal kunne skje uten hinder av konkurranselovgivning i Norge og EU.
Haugesund og Førde er foreløpig ikke klar til å ta imot Vestlandslege-studenter, men Stavanger starter med dette fra august 2023. Helse Stavanger ser for seg å ta imot 50-70 studenter årlig. Det rapporteres at ledelsen ved Helse Stavanger HF har vært meget positive til prosjektet.
Ad spørsmålet om hvordan en skal sikre nok utdanningsplass i primærhelsetjenesten, så har en konkretisert noe enda, da det ikke vil være behov for dette før om 3 år. En ser imidlertid for seg at kommunene skal ta et større ansvar. UiB har også satt ned et prosjekt som kalles «Fronesis». UiB gjennomfører nå et prosjekt for å se hva som skal til for å rekruttere fastlegekontor til studentutplassering.
Møtet gikk selvsagt utover tiden på alle sakene, slik det er når flere engasjerte kolleger møtes og det er spennende tema som diskuteres.
Referanser:
1) Sang av Sissel Kyrkjebø, 1986
2) https://lovdata.no/nav/folketrygdloven/kap25
SAKSGANGEN I BEHANDLERSAKER
· Tips /meldinger inn
· Tipset sjekkes ut i fagsystemene – kan henlegges som grunnløst eller gi mistanke om feil takstbruk eller mangelfull sykemeldingspraksis
· Ved styrket mistanke oppretter vi sak. Det opprettes logg der alt i saken løpende blir loggført
· Vi sender brev og ber behandler gjøre rede for hvordan han/hun har vurdert grunnlaget for sykmeldinger/erklæringer for et utvalg pasienter.
· I utredningen kartlegger vi arbeidet som behandleren har gjort for NAV. Vi sjekker manuelt sykmeldinger og erklæringer.
· Der det er behov, innhenter vi journaler. Når dette skjer blir pasienten alltid orientert
· Pasientjournalene legges til rådgivende overlege (ROL) med spørsmål fra saksbehandler som ønskes besvart.
· ROL svarer på spørsmålene både pr. pasient i egen tabell samt gir en generell medisinsk vurdering av spørsmålene.
· ROLs rapport blir sendt legen for tilsvar.
· Saksbehandler vurderer sakens funn opp mot regelverk i folketrygdlover og helsepersonelloven.
· Saken kan henlegges eller vi kan sende varsel om vedtak med svarfrist.
· Vedtakene kan påklages til NAV Klageinstans
· Anmeldelse vurderes