Runar er fra sitt tidligere kliniske virke godt kjent med både primær- og spesialisthelsetjenesten i Stavangerregionen og Rogaland. Med sitt nye kommuneperspektiv, skulle han da være den rette personen til å svare på hvordan utfordringer i spesialisthelsetjenesten påvirker helsetjenesten i kommunene.
Hvordan påvirker sykehuset sin økonomi kommunene?
Vi forholder oss til at sykehuset baserer innskriving/utskriving på faglige vurderinger. Samtidig ser vi både i kommunale tjenester, som sykehjem og hjemmesykepleie, og i tilbakemeldinger fra legevakt og fastleger at opplevelsen er at pasientene som skrives ut har mer omfattende hjelpebehov, og er mer pleietrengende enn tidligere.
Kommunen tar på seg mer omfattende pleie- og behandlingsoppgaver enn tidligere, og fastleger og legevakt trenger mer tid på mange pasienter enn før. At dette utelukkende skyldes økonomiske forhold ved sykehusene, har vi ikke belegg for å påstå. Det har siden samhandlingsreformen ble vedtatt, vært en nasjonal trend at flere oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette er en utvikling som påvirker tjenestetilbudet vårt, og som vi må følge med på, og planlegge for fremover.
Hvordan organiseres samarbeidet og hvor obs er politikerne på hva som skjer og konsekvensene det får?
Det har de seneste årene vært økende fokus på samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Helsefellesskapene er opprettet og pekt på for å ivareta samhandling og gode pasientforløp. Politikerne holdes løpende orientert, og har påvirkning gjennom politiske saker. De har også ved flere anledninger etterspurt informasjon om utviklingen når det gjelder pasienter som meldes utskrivningsklare fra sykehuset. I tillegg har de en rolle i Helsefellesskapet i kraft av deltakelse i partnerskapsmøte som er Helsefellesskapets øverste organ. Nasjonalt finnes også storbynettverket som samhandlingsarena.
Ser dere for dere et økt behov for korttidsplasser og vanlige sykehjemsplasser?
Hvis vi skal drifte helsetjenestene fremover på samme måte som i dag, vil behovet for sykehjemsplasser øke dramatisk. Dette handler ikke primært om endringer i økonomien ved sykehusene, men først og fremst om de demografiske endringene vi vet kommer i årene fremover. Skal Stavanger opprettholde samme dekningsgrad i 2040 som vi har i dag er det behov for å bygge nesten dobbelt så mange sykehjemsplasser de neste 15 årene. Det vil også kreve en enorm bemanningsøkning, og med de utfordringene vi kjenner til i form av begrensninger i antall helsepersonell fremover, vil en slik vekst ikke være realistisk eller bærekraftig. Vi må altså underveis få en utvikling av tjenestetilbudet og finne måter vi kan levere et godt nok tilbud mer effektivt, eller på andre måter enn det vi gjør i dag.
Ser dere for dere økt forbruk av lege- og sykepleiertjenester?
Det er naturlig å anta at det vil bli behov for flere av både leger og sykepleiere, samtidig som vi vet at det trolig ikke vil være mulig å opprettholde samme dekningsfaktor per innbygger som det vi har i dag. På samme måte som nevnt i forrige svar, blir det viktig at vi samtidig har fokus på hvordan vi skal gjøre prioriteringer og omorganisering i helsetilbudet, som kan gi et forsvarlig tilbud på andre måter enn i dag.